Et veldig lite hjertesukk...

[kokelimonke]

Er jo egentlig superglad nå, det er jo dette jeg har ventet på så lenge!

Har akkurat testet positivt, og er så veldigveldig glad for det

 

Men men kommer liksom inn i en liten gravid boble. Jeg har tenkt mye på dette i forkant, og fordi jeg er en veldig åpen person og bortimot umulig for meg å lyve (eier ikke pokerfjes), hadde jeg egentlig tenkt at jeg kom til å fortelle det til de nærmeste rundt meg ganske fort. Også fordi om noe skulle skje trenger man jo støtten.

 

Men min kjære tenker ikke helt likt, han har jo ikke tenkt så mye på dette, og hans behov om å snakke om det blir egentlig dekket bare når vi snakker sammen! og han synes ikke vi skal si noe før ting er litt sikrere, han går litt etter de berømte 3 mnd.

og jeg er jo ganske enig med ham! Det blir noe annet om man sier det når man er tre mnd på vei og den verste faren er over..

 

Men jeg trenger å kakle litt med noen jenter!!

Når man snakker om det blir ting litt mindre "farlig", (har jo sånne små bekymringer i bakodet..) og dette er jo absolutt noe man har lyst til å dele og!

vegrer meg nesten for å ringe til venninner, synes det er så vanskelig å late som ingenting, sikker på det lyser lang vei av meg og om noen spør direkt blir jeg hvertfall avslørt!!

 

Men kan ikke bare sitte her hjemme og kope heller, da blir man hvertfall kokelimonke...

 

uff, vil jo ikke syte over dette fantastiske!

hvordan takler dere andre denne gravide boblen?!

 

 

 

[Gjest]

Hei på deg

og GRATULERER!

 

Jeg tømmer tankene mine ut her på forumet jeg

Også har jeg fortalt d til mine aller nærmeste venninner...Og mamma og dem.

 

Er som du sier også åpen og utadvendt, og trenger å dele gleden med noen.

Også tenker jeg som så, at hvis d går galt, så er d noen som vet, og som kan støtte meg da også...

 

 

[MammaChicka og Even Nikolay]

Samme her!!

 

Jeg har fortalt det til mamma og pappa( de er på jordomseiling og kommer tilbake til rundt termin) Måtte be de komme hjem ett par ukr tidligere enn planlagt... ellers så vet bestemor det, for hun står meg nær....Også min aller beste venninne...

 

Samboern min har ikke sagt det til noen, og komme ikke til å gjøre det før etter 3 mnd...

 

Så jeg tømmer meg her.... også det at jeg har så mye spm, siden det er første gang, gjør at det er godt å være her=)

[kokelimonke]

Takktakk

Ja, veldig bra med forumet her, har ikke vært veldig aktiv, men kommer seg nok etterhvert det som ting virkelig skjer

 

vi har også fortalt det til foreldrene våre, men er ikke alltid man har lyst å "henge" med de, hihi..

 

Hva synes mannen din om å fortelle det til omverden da?

 

ting faller sikkert på plass etterhvert, men alt dette er jo så nytt! har jo tenkt på dette leeenge, men når det plutselig skjer blir alt så rart!

 

[Gjest]

Hei på deg og gratulerer;o)

Jeg tror det er viktig å ihvertfall fortelle det til et par av deres nærmeste sånn at dere har noen å dele det med. Også hvis det skal gå galt.

Jeg er bare åtte uker på vei, men omtrent alle jeg kjenner vet det, og det er ikke bra! Jeg har mareritt nesten hver natt for hvis det går galt er det så mange jeg må forklare meg for. Planen var å bare fortelle de nærmeste det men en av de klarte ikke å holde kjeft og da var ryktet spredd.

Det mest skremmende er at svigermor har til og med strikket en jakke til bebisen allerede!!!

Ja,ja. Ta deg en prat med samboeren din og si at det kan være greit at noen vet det.Men fortell deg til noen dere stoler på!!! Masse lykke til:o)

[Gjest]

Han syns d er helt greit, sier d er opp til meg, skjønner jeg trenger noen å snakke med, særlig siden han er så langt vekke.

 

Og, d er jo 3. ungen også, så følelsen er litt annerledes... Vanskelig å forklare...

 

Har du ikke ei nær venninne som du kan stole 100 % på som du kan betro deg til?

Kan love deg d er godt å ha noen å prate med!

 

Lykke til!

[kokelimonke]

ja, ikke sant, dette er vel et rykte som sprer seg fort ja

akkurat sånn har jeg tenkt og, hvis det skulle skje noe (bankibordet) så har man så mange å skulle forklare seg for.

men likevel, forhåpentligvis vil de jo bare vårt beste! Og vil støtte som best de kan.

 

ja, tror jeg må ta nok en liten prat, sambo har liksom sagt sånn; javel da, si det om du vil, men vil jo at vi skal være enige!!!

ikke alltid så lett å få disse gutta til å forstå disse sterke følelsene, som hvertfall jeg har en hel masse av

 

 

 

[Gjest]

Jeg tenker ikke på at jeg må forklare meg for noen hvis jeg mister, d ryktet kommer i så fall sikkert til å gå minst like fort, så da holder nok folk stilt...

 

D er jo helt greit å si at man mista desverre?

Har jo egentlig aldri prød, så kanskje jeg tror d er enklere enn d er...

 

 

[kokelimonke]

å ja, stemmer det, du har jo en mann som jobber i utlandet?

Da skjønner jeg hvertfall!!

 

jo, har sagt det til en venninne som har barn selv, og må nok ta en liten ny prat med sambo å få han til å forstå at hvis ikke jeg får utløp for alle disse ekstremt sterke følelsene, er det nok ikke bare jeg som blir koko

 

Skulle hatt en hobby nå, så tiden går litt fortere!

kanskje jeg skulle gått og kjøpt litt garn, og begynt å strikke litt igjen, synes jo egentlig det er litt moro