Tanker om dagen

[Ann_]

Hei alle sammen, tiden går mot at vi alle skal bli foreldre. Tenk nå er det under 3 mnd igjen. Men tankene mine begynner å bli litt så som så. Tenk om jeg ikke har spist sunt nok. Tenk om jeg har spist for mye godt og drikket for mye brus. Tenk om hun får sukkersyke. Tenk om noe er galt. Har jo sett på ul at alt ser fint ut. Hadde tom 3D ul i uke 25. Der fikk vi vite at alt var bra. Alle mål var gjennomsnitt og ingen hareskår, men allikevel. Det kan jo skje ting.

 

Jeg ble ganske fort stor, men nå føler jeg at jeg står stille. Målet hos jordmor ligger jeg fortsatt over gjennomsnitt men innenfor normalen. Det har jeg gjort hele tiden, men dette er jo livmoren. Selve magen min føler jeg ikke vokser. Alle rundt meg sier jo at det er jo bare bra, men allikevel føler jeg at jeg skulle hatt mer mage.

 

JAJA dette var dagens frustrasjon!

[SuperMoM*to jenter*]

jeg også tenker mye på hva som skal gå galt..eller tidligere tenkte jeg veldig mye på det..men så har jeg åpnet øynene litt og tenkt på alle det har gått bra med, og at sannsynligheten for at noe skal gå galt er ganske liten.. personlig bryr jeg meg ikke om barnet har en funksjonshemmning eller ikke er "som det skal", det er min oppgave som mor og min mann som faren til barnet å elske henne uansett..jeg er ikke bekymret over det engang, for jeg vet at uansett så vil jeg ta like godt vare på henne og være utrolig glad i henne:)

 

men selvfølgelig håper jeg på at hun er frisk..men jeg sier bare at hvis noe da skulle være galt..så har jeg og babyen i magen min et helt spesielt bånd..og hun er avhengig av meg og det kan ingen ta fra oss:)

 

noen mennesker kan kanskje se på andre mennesker som har funskjonshemninger som rare og merklige (tro det eller ei) men hvis du ser på foreldrene deres, så er de like glad i barnet sitt som andre er i sitt barn, og det er helt fantastisk synes jeg:)

 

ja..det var mine tanker for dagen:)

men lykke til..dette går nok bra skal du se:)

[Ann_]

Hei! Takk for trøstende ord. Jeg er egentlig ikke så redd for om hun har noen funksjonshemminger. Det er som du sier ubetinget kjærlighet mellom mor/far/barn uansett. Det jeg tenker på er om jeg har gjort nok for at det skal gå bra. Kan ungen få sukkersyke ved at jeg har spist for mye sukker? Jeg har liksom ikke helt fått med meg dette. Trodde jo egentlig at hun tok til seg den næringen hun trengte. Ikke automatisk sukkeret jeg tar i meg, men så begynte jeg å tenke. På ultralyd fikk jeg glass med veldig sukkerholdig saft for at hun skulle bevege seg meg. Det gikk fort fra jeg drakk til hun gjorde det. Ta kan man jo skjønne at sukker påvirker barnet ganske mye. Huff jeg må skjerpe meg. Dessuten klarer jeg ikke nå å verken drikke brus eller spise godt så ofte grunnet halsbrann.

[Anonym bruker]

Hei Ann_! Det er veldig lite sannsynlig at ungen din får sukkersyke fordi du har spist for mye sukker! Jeg har selv sukkersyke og det er pga. at det er arvelig, og ikke noe jeg har gjort eller noe mamma gjorde mens jeg lå i magen. Det er 5% sjanse for at mitt barn kommer til å arve min sykdom, så tviler sterkt på at ditt barn vil få det siden du ikke er diabetiker fra før. Men ligger det i slekten er det jo noe en må passe på, men sjansene er små. Håper det hjalp litt i alle fall :-)

[Ann_]

Takk for den oppklaringen!

[selfangerkjerringa]

Hvorfor føler du at du må ha større mage? Det er jo sf-målene som er viktige her... ungen ligger i livmora den, ikke i mageinnholdet eller flesket rundt, hehe