hva mener dere med traumatisk fødsel?

[Anonym bruker]

ser mange av de som ønsker eller skal ha ks har hatt "traumatiske" fødsler tidligere. Hva er en traumatisk fødsel? Smertene eller fare for barnets liv?

 

[Desperat 3 gangs fødende]

Hva man opplever som traumatisk er vel individuelt. Men når minnene man sitter igjen med fra forrige fødsel er bare vonde og alt vrenger seg med tanke på å gjennomgå noe tilsvarende igjen kan man vel si at det er traumatisk. Likeså når man får svangerskapet ødelagt av at man gruer seg så sinnsykt til fødselen. Det å få barn skal tross alt være en hyggelig begivenhet. Leser du tilbake i historikken på ks-debatten vil du se at det er ulike grunner, som at noen har holdt på å miste babyen, har mistet babyen, babyen har fått skader, eller mor har fått store skader i underlivet etc. Samt den psykiske biten ved at alt har vært så smertefullt og ute av kontroll at det bare har blitt en alldeles grusom opplevelse. Noen er også førstegangsfødende og er rett og slett bare livredde, noe som jo også må være tillatt.

[Yvonnemor]

Kan ikke snakke for de andre, men i mitt tilfelle var det stor fare for barnets liv.

Det var en veldig lang fødsel, en måned over termin, misfarget fostervann, og under pressriene stoppet alt, hadde ikke lenger rier, vår datter ble da dratt ut med sugekopp/vakum over alt for lang tid, og jeg hadde store blødninger.

De skjønte heldigvis at dette kunne gå galt, så hun ble lagt rett i respirator, fraktet i ambulanse til Rikshospitalet før vi fikk sett henne og svevde mellom liv og død en uke på intensiven der.

Heldigvis gikk det veldig fint, hun har en realtivt svak grad av Cerebral Parese som følge av fødselskomplikajonene, så jeg ble sterkt frarådet å føde vaginalt igjen.

 

Den nydelige lille jenta vår var verdt hvert sekund med smerter, og jeg tar ikke lett på avgjørelsen om nå å ta keisersnitt. Dømmende kommentarer fra kjente og ukjente gjør det enda vanskeligere, men i vårt tilfelle er det absolutt det beste alternativet ( i hvertfall ifølge jordmødre og leger...).

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har født 2 barn helt normalt. Før min traumatiske opplevelse kunne jeg faktisk ikke fatte og begripe at noen ville gjennomgå et keisersnitt frivillig. I dag har jeg full forståelse for dette.

Mitt 3 barn overlevde så vidt sin fødsel. Fullstendig morkakeløsning, blod som fosser ut av deg , hvitkledde mennesker som river av deg klærna, putter i deg nåler og setter narkosen på deg uten å forklare noe. Oppvåkning på intensiven med masse hvitkledde alvorlige mennesker rundt deg.

De måtte gjennopplive barnet i 45 min, men jeg fikk ikke se han før han var 9 timer.Barnet har så mye utstyr på seg at du ikke klarer å se ansiktet skikkelig.

Jeg mistet så mye blod selv. 16 timer gammel får han kramper og pustestans, krampemedisinene virker ikke så de legger han på respirator og han blir fraktet til et annet sykehus. Det er ikke plass til meg i helikopteret så for å ikke måtte vente på ambulanse hopper jeg nyopperert i taxi etter sammen med mannen min.

Jeg har i dag netter der jeg drømmer om hendelsen og tror at barnet ikke er født enda. Barnet overlevde heldigvis men vi vet ikke om han har fått noe varig mèn.