Anonym bruker Skrevet 27. oktober 2006 #1 Skrevet 27. oktober 2006 Er så jævlig lei... Har en eks-samboer som jeg har vært så snill å gitt en ny sjanse... Og han har lovet gull og grønne skoger... skal ikke drikke.. ikke ditt og ikke datt... Gjør hva som helst for meg og datra våres... MEN, nå er han ute og drikker igjen!! Sikkert DRITA! Nå er han nok på fylla t.o.m. mandag morgen... da må han på jobb... dit drar han full... kommer hjem hung over... er sur mandag og tirsdag, for da er det absistenser på gang.. onsdag angrer han alt, og lover at nå skal han skjærpe seg!! Full skjerpings denne gangen!!! Torsdag har vi det veldig hyggelig! Han er blid, jeg håper på en koselig helg, og tenker at er jeg sur, så går det i alle fall til h... Så jeg er blid og snill som vanlig... Fredag kommer han ikke hjem fra jobb... jeg ringer på kvelden når middagen har stått ca 4 timer på bordet og ventet... da sitter han og tar en øl med en kompis, eller pappan sin... så ser vi han ikke før søndag/mandag igjen... sånn går det, om og om og om igjen... TRAGISK LIV??? Hva er det med meg som gjør at det ikke er verdt og tilbringe en FUCKA kveld sammen med meg???? Faaaan... Hvorfor hjalp det ikke å kaste han ut???? Får han ikke ut av livet mitt!! Hva er det som gjør at han er slik?? Hadde han ikke hatt jobb så hadde han drukket heeele tiden!!! Nå drikker han bare så lenge han har fri... Og den første arbeidsdagen etter en friperiode, kommer han drita på jobb... Hva kan jeg gjøre???
♡Maria18&Snuppa♡ Skrevet 28. oktober 2006 #2 Skrevet 28. oktober 2006 hei vennen:) det hørtes ikke så hyggelig ut må jeg få si...trist at han oppfører seg slik med deg han skulle jo ha vært med deg nå ikke flaska og kompisene:( det beste hadde jo og fått han ut av livet ditt,tviler på at han kommer til og forandre seg-...har selv erfaring med sånne idioter(beklager at jeg kaller han det) tenk bare på den lille babyen som du snart skal få..er vell ikke så veldig kult og ha en far som er dritings,som aldri stiller opp osv... hmm...det er vanskli og finne ord som kan hjelpe... prøv og få han ut av livet ditt en stund og se om han kanskje blir redd og forandrer seg... lykke til klem
Tripp-trapp-tre-sko Skrevet 29. oktober 2006 #3 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg har ikke videre lyst til å forsvare slik oppførsel som din samboers og synes jævlig synd på deg. Men du må nok se det faktum i øynene: han er alkoholiker. Erketypisk, sådan. Dermed må du bestemme deg fort og helst riktig: Vil du ha ham eller ikke? Velger du å ha ham, få ham snarest til rehab. (faren hans også?) som kan hjelpe dere alle, ...eller steng ham ute for godt! Harde ord, jeg vet... du har antagelig veldig sterke følelser (og morsinstinkt?) for ham. Men jeg ser at din situasjon likner mange andre jeg vet om, og det beste jeg kan komme opp med er å råde deg til å tenke: det blir IKKE bedre med tiden. Dessverre. Dystert, men sant. Hvor mye skal du/dere (!) tåle?
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2006 #4 Skrevet 31. oktober 2006 Jeg føler ikke at jeg kan stenge han ut... holder sammen med han fordi jeg vil slippe at han skal ha omsorgen for jenta vår alene. Så lenge han er sammen med meg, så krever han ikke å få ha henne 5min en gang... Men straks jeg prøver å dumpe han, så skal han ha henne masse... Og hvordan skal det gå?? Jeg holder på å bli gal, tenker og tenker... finner ikke noen fornuftig løsning på dette...
.Ann. Skrevet 1. november 2006 #5 Skrevet 1. november 2006 Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, men en ting er sikkert. Det at han drikker og er fraværende har ingen ting med deg å gjøre. Det er rusmisbrukets natur. Når det gjelder samvær med barnet deres, er det jo kansje ikke forsvarlig at han har omsorg for henne alene. For hvor mye omsorg er han skikket til å gi, slik han er nå? Du kan få juridisk hjelp til å hindre at han skal ha henne alene, om du bestmmer deg for å gå. samværsavtale med tilsyn etc. Lykke til,uansett hva du bestemmer deg for:-)
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2007 #6 Skrevet 7. januar 2007 Forlat ham. Advokat hindrer ham i å ha omsorg\samvær alene m barnet. Han har ingen sjanse til å få noen form for omsorgsrett med sin livsførsel. Om du har lav inntekt har du krav på fri rettshjelp og sak førsel. Jo lengre du venter jo vanskeligere blir det for deg og barn . Tror du selv har innsett at det er lite håp for et godt , stabilt og trygge forhold her. Hvis ikke ; så våkn opp. Har selv vokst opp ed rusende foreldre og unner ikke min verste fiende mine opplevelser. Ta ansvar !! - lykke til.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2007 #8 Skrevet 2. mars 2007 Hehe. Faktisk ikke det verste forslaget :-)
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2007 #9 Skrevet 5. mars 2007 Ta deg sammen og reis fra ham! Om ikke annet en for barnets skyld. Med en slik oppførsel fra hans side trenger du vel ikke være redd mht omsorgen. Jo større ungen blir jo mer forstår hun, og jo mer skade vil hun ta. Dette er jo ikke et vanlig forhold, det er jo et forhold der du sitter med ansvaret for to unger. Dropp den største, han kan kun hjelpe seg selv. JA det er faktisk sant. Hvorfor skal du synes synd på å holde sammen med en mann som ødelegger livet ditt? Og hvorfor i helvete VIL du tilbringe en kveld med denne mannen? Du må jo skjønne at han er syk, alkoholiker, og DU kan ikke gjøre en jævla dritt med det. Det kan bare han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå