Spontanabort og følelser

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Hei!

Jeg hadde min første graviditet i mars/april og var overlykkeli. Helt til 1.mai da spiren kom ut i 7.uke. Sitter igjen med mange tunge følelser over det "tapte barnet". Føler meg så dum når jeg forteller det til andre; det e da så vanlig, d e mang som har opplevd d osv osv...

Å alt dette skjønner jeg, men det er JEG som har mistet mitt. Har i det siste vært i situasjoner hvor tankene om det som skulle bli dukker opp. Og gruer meg spesielt til julaften, for da skulle det skje. Samboeren min sier han ikke tenker på det lengre, men at det var ufattelig trist da det gikk galt.

Så nå sitter jeg her med mange tunge tanker og har ingen å dele de med. Venninner sitter lykkelig gravide eller med små barn og forteller om kvalme, trøtthet og sure barn. Og jeg smiler og er "så glad det ikke er meg" Skulle gitt hele verden for at det var meg.

Men intet skjer.

Sitter det flere med slike store tanker der ute og ikke har noen å dele de med? Kanskje vi kan tømme oss for hverandre?

Jeg hadde EL forrige helg men samboeren var hjemme 4 dager før og 3 dager etter, så spenningen er lik null ved neste IKM. Ingen trøst å finne der heller!!!

[Gjest]

hei maia7pp.

sender en varm klem til deg.

var gjennom det samme for ikke lenge siden og mange ganger før det igjen. jeg hvet hvordan du har det,og sitter også med mange tanker. jeg er heldig og har en fra før,men vil så veldig gjerne ha fler,men begynner å få følelsen av at jeg ikke får mer,bare mister jo. lurer så fælt på hva det skulle bli...ble veldig glad i det i magen denne gang...håpet litt på en jente,og hun skulle hete linnea...men tok en usving. =(

 

hvis du vil snakke om det å lette litt på det så hvet jeg hvordan du har det og kan veldig gjerne lytte..(når jeg er inne)

 

kjempe klem til deg.

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Hei M.

Takk for det!

Når det gjelder kjønn var jeg sikker på at det skulle bli en gutt! Vet ikke hvorfor, men den tanken kom!

Jeg er også redd for ikke å bli gravid igjen, og jeg blir så usikker på hvor lenge jeg skal vente før jeg oppsøker hjelp. Er 32 år, så jeg føler at jeg ikke har sååååå god tid!

 

[Gjest]

du kan jo be om utredning...tror ikke du får etter 1 sa, men si du vil de skal ta alderen din i betraktning så kan det jo ver du får time (du er ikke gammel altså =)) jeg har jo egentli veldig god tid, er 20 år...men,har mistet 9 av 10 barn til nå,så derfor jeg sitter med en sånn følelse. jeg følte at det skulle bli en jente..men det var egentlig veldig likt som når jeg gikk med sønnen min (tegnene og ting jeg foretrakk å spise) så lurte litt på om det kunne være gutt (med han følte jeg det ble gutt)

hvis du følte på en gutt så tror jeg det var det,kjenner ganske mange som har følt rett på det. =)

 

men har du snakket noe med legen om hva hjelp du eventuelt kan få til å bli gravid??

prøvde dere lenge sist gang eller var det ikke planlagt??

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Jeg hadde slutta med p-pilla i aug-05, men vi prøvde vel ikke aktivt. Så det skjedde vel litt på slump! Men etter dette har vi prøvd hardt og intensivt!

Legen sier at det ikke virker som om noe er galt og hun mener vinteren bør gå før noe skal skje. Tålmodighet er mangelvare for tiden!

Det må være grusomt å gå igjennom så mange SA. Blir det "en vane" eller er det like ille hver gang? For mange SA er noe jeg gruer for. Det blir så mange tenk om og vis om etc!!!

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Endelig kom gubben hjem! Nå skal vi kose oss i helga; uten prosjekter, bygging, svigermor og mye besøk! Gleder enormt! God helg!!!

[Gjest]

det blir litt vane på en måte...blir veldig lei og tenker mer for hver gang,men tenker også typisk meg liksom...prøver å ikke bli glad i babyene,for da gjør det mer vondt...men den siste var spessiell,det var ett høyt ønsket barn og fikk se hjerte på ul osv.. =(

 

synes ikke det skal ta så lang tid før dere skal prøve og ting skal begynne å skje.

legen min rådet meg til å prøve igjen med en gang blødningen var over og trodde ikke det ville ta lang tid før noe hendte (innen 6mnd ca.)

 

bare prøv som dere gjør og prøve å slappe litt av og kose dere masse...

har dere prøv noen av kjerringrådene?

jeg har begynt å prøve på noen av de. =) tihi

 

håper dere får en liten en snart =)

[Gjest]

god helg til deg også =)

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Hei igjen!

det er vel bare å kaste seg ut i leiken igjen og igjen!!!!

[velsignet med to]

Jeg har der AKKURAT som du beskriver det. Alle de andre går vidre med sitt, så sitter jeg her da, med mine tanker og min sorg, som ingen skjønner fordi "du var jo så kort på vei" eller "det er jo så lenge siden, legg det bak deg". Jeg var 13 uker på vei når jeg mistet i august, og jeg er sikker på at det var to der inne... Og når kroppen min ikke klarer å komme seg videre, slik at vi kan prøve på nytt (for det var VIRKELIG ønsket), da blir jeg så sint og lei og frustrert og ja Gud vet hva, jeg vet iallefall ikke. Går rundt i en evig surmule for tiden, er drittlei av å gå på jobb å se alle de gravide kvinnene (jobber på legekontor).

 

AH - måtte bare få det ut!

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Å det å få det ut er bare helt FANTASTISK!!! Håper du kommer i "farta" igjen og er klar for nye koserunder med "frivillig tvangskosing"

[velsignet med to]

Jeg er så UTROLIG klar for "frivillig tvangskosing", som du så pent kaller det Men ... jeg får ikke ut restene!! Var på kontroll i dag, etter TO utskrapninger OG hormonkur, men neida! Det henger fortsatt noe igjen... Åh, føler meg som en sippeguri, tårene kommer for ingenting hos meg i dag!

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Uff....det høres slitsomt ut.Jeg hadde SA hvor alt kom av seg selv. Det meste ved aborten, og resten ved neste mens. Så jeg var heldig. Hadde jeg kunnet, så skulle du fått gråte på skuldra mi. og vi kunne ha grått sammen....men en dataklem skal jeg sende.. :)