fødemaraton (laaangt)

[tre@sko�fikk jente 1 dag over�]

Natt til torsdag 5. oktober kl 2 på natten våknet jeg av ryggsmerter, det var litt ubehagelig å ligge i sengen med dem så jeg begynte å vandre litt rundt. Etter en stund synes jeg at disse kom ganske regelmessig og lurte på om dette kunne være rier. Synes ikke de var vonde nok egentlig (husker jeg tenkte, om dette er rier er fødsler enkelt) men de kom hvert 5. min og varte i 40sek. Holdt det gående til kl 4 på dagen på torsdagen, da dro vi inn på sykehuset for kontroll. Hun mente jeg ikke hadde ordentlige rier, jeg hadde 1cm åpning og utflatet livmorhals (tror det var det hun sa) men hun mente jeg kom til å føde snart. Jeg var sliten etter en lang natt uten søvn, så jeg fikk være litt på en fødestue for å slappe av. Hun satte akupunktur og la på omslag. Jeg fikk sove noen timer, og kl 10 på kvelden dro vi hjem. Etter dette kom ikke takene så tett lengre, men ca hvert kvarter.

 

Natt til fredag 6. oktober sov jeg igjen dårlig, og våknet med jevne mellomrom av ryggvondtene. Da måtte mannen massere, trykke på korsryggen (det hjalp mot smertene), og jeg spiste maaange paracet den natten.. kl 14.00 hadde jeg time til svangerskapskontroll. Var rimelig oppgitt da, og gråt. Var kjempesliten etter nesten 1,5 døgn uten noe særlig hvile og med regelmessige ryggvondter (og smerter som strålte nedover lårene - spesielt hvis jeg stod) Jordmoren satte to akupunktur nåler i ryggen min som skulle ta de verste smertene. Etter kontrollen gikk vi på Ultra for å handle inn ting til fødselen, nøtter og energidrikk og sånn. Jeg følte meg mye bedre med de nålene og takene i ryggen var nå ikke værre en at jeg kunne gå normalt omkring i butikken. Vi kom hjem kl 5 og en time etter det måtte jeg ta ut nålene (de fikk bare stå der i ca 3 timer) og da startet takene å komme hvert 5. minutt igjen... Disse takene kjentes akkurat ut som de jeg hadde hatt før, og jeg orket ikke tanken på enda en søvnløs natt med vondter det ikke var noen vits i. Kl 20.40 ringer jeg til ABC (Ullevål) igjen og forteller at takene var tilbake, lurte på hva jeg skulle gjøre. Husker jeg sa til dem at nå orket jeg ikke mer. De lurte på hva jeg skulle gjøre da, og jeg var så frustrert at jeg svarte at om ikke dette var ordentlig så ville jeg skjære ungen ut selv... De ba meg se det an en time og så ringe tilbake. Ringte to timer senere, fortsatt samme intevall og intensitet. De bad meg spise litt (hadde ikke spist på mange timer) og så ringe tilbake. Gjorde det, og fikk da komme inn til sjekk igjen.

Husker jeg synes det var veldig tøft psykisk akkurat da. Vondtene var ikke kjempevonde, men akkurat vonde nok til at jeg ikke fikk sove/slappe av ordentlig. Med så lite søvn og dårlig appetitt blir en noe redusert. Synes heller ikke det var særlig oppløftene at de vondtene jeg hadde nå ble kalt "ingenting" - så jeg så jo for meg at dette skulle bli mange ganger vondere. Angret litt da på at jeg hadde valgt å føde på ABC (uten smertelindring)

kl 00.30 var vi på ABC, tok ikke med bagen inn en gang for vi turde ikke håpe på at det var ordentlig denne gangen. Takene kjentes helt like ut som de alltid hadde gjort. Hun sjekket åpning - 5cm. Jippi:) Vi fikk bli. Mannen måtte ut å hente fødebagen i bilen:)

 

Natt til lørdag 7.okt var vi altså på fødestuen, og vi var offesielt i gang med fødselen:) Nå som jeg visste det var ordentlig og at det sannsynligvis ikke kom til å bli veldig mye verre ble jeg full av pågangsmot, og rier skulle altså ikke være verre enn de jeg hadde hatt de siste dagene:) Fikk akupunktur igjen for å lindre på smertene, og jeg ble såpass smertefri at jeg klarte å ligge i ro i sengen å slappe av selv når det kom en rie (før hadde jeg alltid måttet reise meg opp når det kom et tak i rygg/lår) og etter 2 netter nesten uten søvn var det deilig å få hvile! Etter hvert begynte jeg å få lyst til å ligge i badekaret, så det ble fylt opp. kl 03.00 gikk jeg i vannet. Deilig!!! Lå så avslappet det at jeg kunne sove mellom riene. Laget etterhvert mitt eget system for tiden mellom riene. Annenhver pause spiste jeg, og annenhver sov jeg. Hadde det helt fint, riene kom med 2-3min mellomrom og var ikke værre enn de jeg hadde hatt før.

kl 05.00 var jeg trøtt og sliten (ble litt for døsig av vannet) og det var dårli g fremgang. Kun 8,5 cm åpning. Gikk derfor ut av bassenget, og jordmor anbefalte å ta vannet for å få fortgang på ting. Da de tok vannet så de at det var litt misfarget, og pga det kunne jeg ikke være mer på ABC avdelingen (siden de ikke har elektronisk overvåkning av babyen der) og måtte over gangen inn på føde B (Ullevål) Måtte gå over dit, hadde da full åpning og pressriene begynte så smått å komme. Måtte ha flere pustepauser hvor jeg hang over prekestolen på vei bort dit.

06.00 var vi installert på føde B - og siden vi var der ville jeg prøve lystgassen. Husker jeg synes den var litt voldsom, men det hjalp å ha noe å fokusere på, slik at man pustet riktig. Fikk beskjed om at når jeg følte trykketrang måtte jeg bare trykke. Tiden gikk, og de ville etterhvert ha meg opp i fødesengen. Ikke fikk jeg mere lystgass heller (de gav meg oksygen i masken, og jeg MÅTTE puste i den) pga lav puls på baby. Etterhvert mente de at babyen var for stresset, og de ville ha beina mine opp i bøyler, og satte meg på drypp for å få fortgang på sakene. Etter det tok de å klippet meg opp, og satte på sugekopp på hodet hans (tro meg en kjenner ingenting til klippet i den situasjonen, selv uten smertestillende)

08.04 etter 10min intens pressing (og draing i sugekoppen fra barnelegens side) fikk jeg en blå liten bylt på magen. De første minuttene var jeg likeglad (var så sliten) men pappaen var der, klippet navlestreng og sånn. Så ble jeg også nyskjerrig på denne lille gutten (var sikker på at det var jente jeg, men når de sa det var gutt så var det liksom helt riktig at det skulle være en gutt. Rart så fort en omstiller seg) og tok ham i nærmere øyensyn. Da bæsja han på meg. hehe. Så lå han ved puppen og spiste. Verdens sjønneste baby:D

Jeg måtte syes etter klippingen, men det var ikke vondt (fikk spray bedøvelse) Da de stelte han og sjekket han etterpå så de at han ikke hadde vært stresset i det hele tatt han. Fikk 9-10-10 på apgar (og det sa de han ikke hadde fått om han var stresset)

Etter det har vi bare hatt det fint. Jeg hadde masse energi etter fødselen (adrenalin rus tenker jeg) og hadde ikke vondt i stingene. Tror i grunnen pappen er den som ble mest sliten. hehe:p

 

Nå er nurket 3 uker - tiden flyr