*-* Tråden *-*

[Molait]

hahaha *rullerpågulvet* Fint han ikke skifta på et kjøpesenter da;)

 

Tenkte å vente med å starte ny tråd til cat kom inn med fødselshistorien sin, men hun kommer jo aldri. Vente litt til da:)

[♥Tiny]

Hehe... Nå måtte jeg le litt av H... (unnskyld)

 

Cat må jo få æren av å starte den aller siste tråden med sin fødselshistorie

 

Skulle vi besøke henne til uka?

[Molait]

jo, om vi skal begynne ny tråd her da. Kanskje greit å få inn historien her på denne og starte på dib. Er jo bare 1D igjen her nå. Skal en stor gjeng ikkegravide sitte her å skrive..hehe.

 

Tror kanskje vi skal drøye den til neste uke jeg. Har visst gått i ett til nå. (vet ikke om det er over enda heller) Sikkert godt å få noen dager for seg selv:) Eller hva vil du cat?

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Halloooooooooooooo jenter!!!!

 

Måtte rørt lese igjennom alle innleggene fra jeg var borte, og vil takke alle som heiet meg i mål. Dere er så skjønne atte ))

 

Verdens vakreste kom da endelig til verden etter et lite helvete av en fødsel, takket være en jordmor som var helt på tryne!!

Men etter at snille-legen kom, fikk endelig min lille datter møte mammaen sin. Og jammen var ikke lille Linea vært å slite for )

 

Hun spiser og sover ganske godt, men går nå i ett alikevel. Masse besøk her og der så timene og dagene har bare flydd av sted. Men nå har vi endelig litt tid for oss selv, så da benyttet jeg sjansen til å ta en tur på bim )

 

Blir vel til at jeg legger ut fødselshistorie her etterhvert, men vi kan godt starte en ny tråd på dib.

 

Får skrive og kommentere litt mer etterhvert, ligger noen borte i vuggen som våknet nå... så puppen kaller )

 

 

 

[Molait]

 

 

 

Synes du skal klippelime inn historien din her jeg. Vi har hatt alle våre opplevelser sammen på tråden og synes du skal få med den siste inn her.

 

(+at jeg har tatt vare på de fleste trådene og vil ha med storry din der..hehe)

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Får klippe og lime litt jeg da )

 

Så her kommer min totalt udramatiske fødselshistorie

 

Etter et drøyt døgn, 3 vaktskift, en jordmor som ikke kunne jobben sin, så fant en lege ut at babyen sto skjevt i bekkenet og ikke kunne komme ut. Så da hadde jeg ligget i full fødsel en evighet, hadde full åpning, jordmor hadde tatt vannet, nektet meg epiduralen legen hadde satt og kjørt på med drypp for å få ekstra rier til ingen nytte!! Etter rier hvert minutt i flere timer begynte jeg å spy som en gris og snille-legen ble tilkalt.

 

Mandag 30.10 klokken 23.05 ble lille Linea født med hastekeisersnitt på a-hus. Snille-legen som til slutt undersøkte meg fant jo ut at ungen sto skjevt og kjørte meg rett ned på operasjonstua og utførte keisersnittet selv (ja med personalet der nede også da, selvfølgelig:)!!

 

Men det hele endte godt til slutt og det gikk kjempefint å ta keisersnitt. Jeg var oppe og dusjet tidlig neste morgen, så tok ikke så lang tid før jeg var på bena.

 

Den lille jenta mi var 3465 gram og 49 cm og er en liten engel med mørkt hår )

 

 

 

Jaja, dett var dett Molle. Da var vi etter mange innlegg, mailer, besøk etc etc i mål begge 2 (+ at vi har blitt noen fler etterhvert også som også har kommet i mål -unntatt treiga litt nordover da:))

 

Får flytte over til dib da og lage en ny epoke der )

 

*takkerpentformegpåbarnimagen*

 

 

Love you all!!

 

 

[♥Tiny]

Etter oppfordring fra Molait skal jeg også legge inn min fødselshistorie som en avskjed på denne tråden og som en avskjed på bim.

 

Min fødselshistorie!!

 

Vannet gikk på onsdag morgen, rundt kl 7. Jeg hadde våknet litt tidlig og hørte det kneppet

som flere har beskrevet når de har kjent vannet gå, men det kjentes ikke ut som om det fosset, så jeg ble liggende noen minutter før jeg fant ut at jeg skulle sjekke... Kom ikke lenger enn til

soveromsdøra, før det rant mellom beina mine og jeg visste med en gang at det var vann..

Gikk å la meg ned på senga igjen, men stod fort opp for å ringe å si ifra til Torgeir at vannet

hadde gått.. Sa at han ikke skulle skyndte seg hjem for jeg hadde jo ingen rier. Men han kom nå fort hjem fordet da Ringte til føden ca kl 9 og fortalte de om hva som hadde skjedd og ble bedt om å møte opp for en sjekk. Skulle ta det helt med ro og bare spise og dusje før jeg kom. Var vel på føden rundt kl 12 tror jeg, og ble lagt til registrering med en gang. Den viste at babyen hadde det bra, men ingen rieaktivitet.

Så var det inn til legen for en sjekk der også. Først ul, der de bekreftet lite fostervann og målte, og sjekket ut om hun hadde det bra der inne. Hun ble estimert til ca 3500 gram og hadde det kjempebra der inne selv om det var lite fostervann. De tok også en underlivsundersøkelse for å bekrefte enda en gang at det var vannavgang og de tok noen bakterieprøver. Ble sendt hjem etter dette med beskjed om at hvis det skulle starte skulle jeg bare ringe hvis ikke skulle vi komme tilbake imorgen kl 10. Fikk og beskjed om at hvis det ikke startet av seg selv, skulle det hele settes igang på lørdag.

Vi møtte opp neste morgen uten en eneste rie, ble lagt til registrering, men ingen aktivitet der heller.. Ble sendt hjem med beskjed om å komme tilbake kl 10 i morgen om det ikke hadde skjedd noe iløpet av dagen/natta.

Møtte opp kl 10 på fredag også vi  Uten rier enda… Ble lagt til registrering og sendt hjem igjen.. Men med beskjed om at i morgen kl 9 skal du settes i gang. SKUMMELT!!!!!

 

Hadde en rolig ettermiddag og kveld, men før vi skulle legge oss kom det vondter med varierende intervaller. Hadde noen som var mellom 4 og 5 minutter mellom og noen lenger. Fortsatte sånn HELE natta, så jeg sov kanskje noen minutter om gangen før det satte i gang. Stod opp kl 5 for da fikk jeg ikke sove og det var ikke godt å ligge mer. Hang over gymballen min og den var god å ha der og da  Tok tiden på riene og de kom med 5-10 minutter mellom. Ringte føden for å underrette at nå var ting i gang og vi ville komme inn nå. Da var kl rundt 7.

Kom inn kl 8 og ble lagt til registrering. Og endelig viste den dumme maskinen at det var rieaktivitet!!! Ble undersøkt åpning og hadde 2 cm! Jeg slapp å bli satt på modningskur!!!! Den følelsen var herlig. Endelig var vi i gang! Fikk tildelt føderom og ble overlatt til oss selv en stund. Hadde masse rier og fikk endelig i meg noe mat og drikke.

Når klokka nærmet seg 12.30 kom jordmor inn og sa at hun skulle sette drypp. Samtidig skulle hun sette en elektrode på hodet til babyen for å overvåke hvordan hun reagerte på dryppet og riene.

Fra hun satte dryppet, tok en vannhinne og satte elektroden ble det heftig! Merket med en gang at riene ble mer hyppig og vondere! Kl 14 ba Torgeir jordmor komme å sjekke åpningen for nå ville vi ha epidural. Jordmor kom inn og ventet på at en rie skulle gi seg før hun sjekket. Torgeir sa at hun fikk et rart uttrykk i ansiktet og brukte god tid på å sjekke synes jeg. Men plutselig sa hun at her er det full åpning! Da er det vel for seint med epidural da? Spurte Torgeir og det var det jo. Hun sa at jeg kunne få en morfin sprøyte og jeg svarte at om det funker bare gi meg noe  hehe.. skulle jo ha dop, men ble jammen meg snytt.

Fikk ligge litt i senga før jordmor kommanderte meg over i fødesenga. Hadde ikke lyst til å flytte meg, jeg lå jo så godt! Men klarte nå å karre meg over mellom to rier. Endelig over i senga og ligger på siden med håndklær mellom beina, og plutselig begynner kroppen å presse av seg selv (merkelig følelse). Fikk beskjed om å følge kroppen og puste masse. Prøvde å slappe av mellom riene, men de kom ordentlig tett nå. Ble lagt over på ryggen etter en stund og fikk lov å presse med kroppen. Jordmor monterer de bøylene og det var digg. Fikk slappet av i beina samtidig som kroppen jobbet med å presse babyen nedover.

Jordmor sier plutselig at hun håper hun rekker det før vaktskifte og Torgeir spør når det er. Hun sluttet 15.30 og da var klokka 14.55.

Kjente plutselig kjempetrykketrang og kjente at hode beveget seg nedover. Plutselig sier de at de ser hodet og jeg kjenner Torgeir strekker seg frem for å se . Da kommer den sviende følelsen av hodet som står i åpningen og sklir litt tilbake, men en 5-6 press etterpå kom hele hodet ut og i samme ria (på slutten av den) klarte jeg å presse ut begge skuldrene samtidig! Og det var en skikkelig rar følelse og jeg husker jeg sa ”oj, det var rart” Da var klokka 15.12, og jordmor rakk å ta imot den lille jenta vår før hun gikk av vakt!

Hun skrek med en gang og jeg fikk henne opp på brystet med en gang etter at de hadde tørket henne. Torgeir klippet navlestrengen (og fikk jordmor eller barnepleieren til å filme det), etterpå var han med på å stelle og veie henne! 3555 gram og 48 cm og 34 cm rundt hodet, en perfekt liten jente 

Mens de stelte henne kom en annen jordmor inn (vaktskifte) og de begynte å sjekke om jeg hadde revnet noe. Og det hadde jeg jo. Det hadde gått så vanvittig fort at jeg hadde en rift innvendig som antakelig hadde kommet før jenta hadde kommet seg ut. Ble sydd sammen (noe som tok en evighet synes jeg) og lå der og viftet med tærne. Snakket med pappa på telefonen mens jeg lå der også da. Hehe.. Følte meg i kjempe form egentlig.

Da jeg var ferdig sydd fikk jeg rulle meg over i senga mi og endelig slappe litt av. Da var lille jenta kjempeivrig etter pupp ja  Det var hun fra hun kom opp på brystet egentlig. Lå der i senga og ammet henne og fikk inn litt mat og flagg! Det var kjempekoselig å få være der alene! Kl 18 kom en barnepleier inn og jaget meg opp! Måtte komme meg opp og gå og i dusjen. Og det var deilig der!!! Fikk komme tilbake og legge meg igjen og kose oss sammen. Mens jeg var i dusjen fikk den stolte pappaen holde jenta si og koste seg masse!

Fikk ligge på føderommet frem til klokka ble 19. For de hadde så mye å gjøre og da ble jeg ”kastet” på gangen. De trengte å få vasket føderommet og få inn en ny  Mens jeg kå på gangen kom mamma og pappa  Kjempe kos å få besøk på føden da. Hehe.. De ble med ned på barsel også før de gikk igjen!

 

Så med dette takker jeg for tiden på bim med alle trådjentene og sniklesere og andre som føler de trenger en takk!!!!!! Dere har vært en kjempe støtte gjennom hele svangerskapet og nå etterpå med baby

[_svana_]

Slenger meg på med lang fødselshistorie om kjapp fødsel:

 

Edvin og Adrian kom til verden 11.10.2006 kl 05:45 og 05:48 i uke 36+0 på Akershus Universitetssykehus.

Edvin var 2310 gram og 46 cm, Adrian var 2560 gram og 47 cm.

 

Denne fødselshistorien er veldig lang, og dersom du ikke er interessert om tiden før jeg kom til sykehuset

kan du hoppe til du ser ***

 

Samme tråd finnes også på 3.tri og tvillinger/flerlinger.

 

Jeg våkna tirsdag 10.11 og kjente ingenting spesielt. Jeg sov lenge og var som vanlig tung og svær. Merket meg at utfloden var littegranne mer slimete, men bet meg ikke så nøye merke i det. Spiste frokost, vaska et kjøkkenskap, og satt meg ned for å scrappe litt.

 

Da sambo kom hjem i sekstida syntes jeg at det begynte å murre litt i magen. Litt som svake menssmerter.

Kjente at "noe var annerledes", men tenkte samtidig at slikt kan man jo ha det på dagesvis. Da jeg var på do kom det enda mer slim, og jeg kunne ikke akkurat avfeie det.

Vi spiste middag og jeg la meg i sofaen for å slappe litt av. Sendte mannen avgårde for å kjøpe sjokolade i halv åttetida

for jeg fikk så utrolig lyst på det. Har ikke hatt sånne lyster før i svangerskapet, så jeg burde kanskje tatt det som et tegn... ;-)

 

Etterhvert syntes jeg at kynnerne begynte å bli sterkere. Da klokka var 21 fant jeg ut at jeg skulle ta tida. Da var det mellom 6 og 11 minutter mellom riene (da skjønte jeg at det var rier) med en varighet på 30-45 sek. De var ikke vonde, bare ubehagelige. Nå som sterke menssmerter. Klokka 21.30 ringte jeg føden for å høre hva de hadde å si.

 

Snakka med ei hyggelig dame på føden.

Hun sa (som jeg etterhvert har begynt å skjønne) at ting var begynt å skje. Men det kunne like gjerne gå begge veier, og siden "takene" mine var såpass uregelmessige i styrke og lengde ble jeg oppfordra til å slappe av og spise litt,

og ringe om de ble mer regelmessige og økende i styrke.

 

Så da kunne jeg se Grace Anatomy, spise ei brødskive og drikke en kopp te :-)

 

Da jeg var på do kl 23 kom det sannelig litt blod også, så da var det vel ingen vei tilbake. Jeg tok meg en dusj, og sjekka at bagen var klar (det hadde den vært i mange uker). Da midnatt var passert ble de litt mer enn ubehagelige, for jeg klarte ikke sove.

 

 

***

 

Klokka 01.30 ringte jeg føden igjen, og da var det fem minutter mellom riene. Hun på føden mente at jeg kunne komme til en sjekk siden det var to stykker, for sikkerhets skyld.

Så da vekte jeg mannen og sa at vi måtte dra. Han tok en dusj, og vi kjørte avgårde til Ahus.

 

Siden vi dro, tenkte jeg at jeg like godt kunne gå fra parkeringshuset - for jeg hadde jo ikke så vondt. Turen fra parkeringshuset tar vel omtrent 10 minutter, men jeg måtte ha en liten pause på veien. Men vi tok riktignok heisen opp i tolvte etasje ;-)

 

Vel fremme gikk vi inn på undersøkelsesrommet og traff verdens koseligste jordmor. Urin og blodtrykk var bra, men hun trøbla veldig med å finne CTG til begge guttene. De skulle jo ligge så fint på hver sin side, og dermed lett å finne. Men den ene slo inn på den andre, og så forsvant den ene, eller begge osv.

Til slutt, etter en halvtime fant hun hjertelydene over hverandre! Hjelpes, tenkte jeg. Ligger de ikke i hode/hode lenger?

Åpningen ble sjekket, og den var faktisk 7 cm! Da var klokka 03:40.

 

CTG'en var fin og vi dro inn på et annet rom for å se om det var omøbelert i magehuset. Men der lå de så fint i hode/hode, så det var nok bare CTG-apparatet som var morkent.

 

Så fikk jeg komme inn på ei fødestue, som var utrolig kald. Måtte sende sms og fortelle at jeg faktisk hadde 7 cm, og jordmor og barnepleier lo av meg - de syntes at jeg burde ha mer vondt enn som så. Men etterhvert begynte riene å bli vonde! Spiste to loffskiver på trass siden jeg ble anbefalt det, og drakk masse vann hele tiden. Husker jeg spurte etter epidural, siden alle leger og jordmødre hadde sagt at det var rutine. Men siden tiden var knapp, og jeg var over det verste (tenkte jeg), så jeg fant ut at dette klarer jeg "om dere lover å holde nummer to på plass, sånn at han kommer ut med hodet først". Det lovte jordmora.

 

Før hadde jeg kjent at det "strålet" litt ned i lårene, men nå kjente jeg det i korsryggen også. Det hjalp veldig da sambo masserte meg i korsryggen. Det var helt til å overleve, for jeg visste at det kom pauser der jeg kunne slappe av. Klokka 05:20 kjente jeg at jeg ble kvalm, og sa til sambo at jeg måtte spy.

Fikk en spypose, og i det jeg spydde gikk vannet. Ble våt i de gode tøflene mine... De trillet inn en varmeovn og det ble sikkert 25 grader der inne, men jeg frøys.

 

Så begynte det å bli folksomt i fødestua. Inn kom to gynekologer og en koselig medisinstudent.

 

Opp på fødebenken, og nå hadde jeg full åpning og ble bedt om å presse om jeg ville. Så jeg begynte forsiktig å hjelpe litt til. Etterhvert som Edvin kom lengre og lengre ned ble det mer og mer vondt. Tror ikke jeg ropte så mye, bortsett fra på en stor pressrie der jeg ropte "auauauauau". "Nå er det sinnsykt vondt sa jeg", "det er ikke så rart", sa jordmor, "for halve hodet står i åpningen". Jeg fikk kjenne på hodet, og det var ganske sært. På neste press var Edvin ute. Han hadde slukt en del fostervann og kom til barnelegen med en gang.

Han sugde ut vann av lungene hans, og jeg begynte å smågråte da jeg fikk se han. Men jeg fikk ikke mye tid på meg, for i to store pressrier kom Adrian som et skudd. Tre minutter etterpå var jeg blitt tvillingmor!

 

Jeg fikk de opp på brystet mitt. Edvin lå og blåste bobler av fostervann, mens Adrian var kjapp ute med å lete etter noe å suge på. Tårene rant, det var bare helt fantastisk. Etterhvert fikk Adrian suge litt på puppen, mens Edvin fikk være hos pappa. Edvin hadde en Apgar på 6, og Adrian på 9. Begge var oppe

på 10 etter fem minutter.

 

Tenk at det bare gikk litt over 3 timer fra jeg dro på sykehuset til de var ute. Hadde aldri trodd at fødselen skulle gå så lett siden jeg var førstegangsfødene, var forberedt på å gå trapper i timesvis før det skulle skje noe.

 

Frokosten på føden var den beste frokosten noensinne, og etterhvert ble jeg trillet ned på barsel. All honnør til de som jobber der, vi fikk enerom og verdens beste behandling. Vi ble der i en uke til amming var vel etablert og guttene gikk fint opp i vekt. Om kvelden 18. oktober dro vi hjem alle fire.

 

Nå har vi vært hjemme i fire dager, og vi koser oss skikkelig. De små er så søte og snille, jeg og sambo er virkelig heldige. Vi har fått verdens beste gutter, Edvin og Adrian!

 

 

Tusen takk jenter for et SUPERT opphold på bim! Har "hengt" her siden september i fjor, og tenk at jeg har blitt kjent med så utrolig flotte mennesker - både store og små!

[Herkules]

Slik kom Oskar til verden.

 

Vi har feriert i Kragerø i sommer og mannen min reiste hjem søndag 30. juli for å rekke jobben på mandagen. Jeg skulle dra mandag morgen sammen med foreldrene mine. Jeg hadde termin var 26.august

 

Søndag kveld så var jeg litt urolig måtte tisse stadig og fikk ikke sove. Om natten blåste det skikkelig opp og regnet høljet ned m.a.o en natt med lite søvn.

 

Vel, mandag morgen måtte jeg nok en gang på do og denne gangen også kjentes det litt slimete ut når jeg tørket meg. Jeg tørket litt til og plutselig sa det blopp og der var slimproppen i do. Jeg spratt opp for å se i do med det resultat at vann rant nedover bena .

 

OK Vannet gikk og jeg ropte på mamma. Jeg bestemte meg for å ringe til Bærum sykehus hvor jeg skulle føde for å høre. Her var det en svensk jordmor som tok telefonen og jeg forklarte situasjonen. Det jeg fikk til svar var at jeg kunne jo bare ta en tur til nærmeste sykehus for en sjekk siden det ikke nødvendigvis var vannet som gikk - Jeg prøvde å insistere på at det måtte være vannet, men det virket som om hun ikke trodde meg helt. Hun sa også at jeg bare kunne komme inn om jeg valgte å reise hjem. Jeg valgte også å ringe Skien sykehus for å høre hva de hadde å si. Her fikk jeg beskjed om at det var bare å ta det med ro, men kom gjerne innom.

 

Endelig på vei hjem, eller sykehus, ringte jeg nok en gang Bærum for å sjekke at jeg gjorde det riktige, nå var det en annen JM som tok telefonen og hun kunne forsikre meg om at så lenge riene ikke hadde begynt så kunne jeg ta det med ro og trengte ikke å stoppe underveis.

 

Jeg ringte også mannen min i bilen og fortalte om vannet han svarte ”er det sant hva skal jeg gjøre” jeg sa at jeg skulle oppdatere han men at det var fint om han møtte meg på sykehuset.

10 min etter ringte han tilbake og lurte på om jeg tulla.

 

Endelig fremme ved sykehuset så ”overtok” mannen min meg, men jeg hadde litt problemer med og gå for en ny ladning vann fosset nedover bena og vi la igjen en god dam i resepsjonen på Bærum:)

.

Først ble jeg tatt i mot av samme Jm som jeg hadde snakket med. Hun var litt usikker på hva som kom til å skje men la meg på registrering og etter at hun fikk se trusa mi og alt det våte trodde hun endelig på at vannet hadde gått.

 

Vaktskifte ny JM og nye beskjeder, jeg ble lagt inn med beskjed om at jeg skulle settes i gang etter 3 døgn, det ble tatt bakterieprøve av skjeden og jeg ble satt på antibiotika for sikkerhets skyld siden jeg var såpass før tiden. Jeg fikk også beskjed om at så lenge jeg ikke viste om hodet var festet så skulle jeg ikke ha kjørt hele veien uten en kontroll, noe JM egentlig kunne spart seg for å si siden jeg nå var der og alt var bra.

 

Mandag gikk og det ble en natt med lite søvn, tirsdag begynte jeg å kjenne litt murring og ble veldig rar i magen. Tirsdag kveld gikk jeg til køys men våknet etter kort tid. Dagvakten hadde insistert på at jeg skulle ha noe å sove på om jeg ikke klarte å sove. Jeg ringte på JM og det tok nok 1 time før hun kom. Jeg sa at jeg hadde ubehag og fikk ikke sove hun beordret meg i seng før hun forlot meg. Like etter ringte jeg mannen min siden jeg følte meg så ensom og oversett. Vi pratet litt og sa natta. 10 min senere ringte jeg ham igjen og ba ham komme. Hadde rier når han kom kl 3 og JM kom tilslutt og satte på registrering. Endelig så også hun at det var rier på gang. Kl 05 hadde jeg 3 cm åpning og ble forlatt til oss selv. Riene kom stadig raskt og heftig og jm forble borte. Vi ringte på henne igjen. hun så at jeg hadde vondt men enda tok det tid før vi fikk fødestue. Jm valgte å kjenne på meg igjen og jeg hadde overraskende nok 8 cm åpning.

Kl 8 fikk jeg lov og presse først liggende på rygg. JM ville ha meg på knærne og jeg hang på sengen og presset. Før jeg igjen ble beordret i liggende. Jeg presset en hel time og JM kalte på fødselslegen siden jeg hadde presset så lenge, legen kom for å sette på sugekopp/vakuum men hun rakk egentlig ikke å bruke det og kl 09.04 kom endelig babyen ut og jeg fikk ham i armene en utrolig nydelig GUTT. 49 cm lang og 2950g. Født 2. august

 

Jeg husker nesten ikke smerten lenger det er det utrolige. Riene var det som var tøft. Pressingen var ikke noe problem annet enn at det var tidkrevende og selvfølgelig en fysisk anstrengelse.

 

Det tok 47 timer fra vannet gikk til jeg fødte og fødselen tok 6 timer

 

Jeg blir rørt til tårer når jeg tenker på det hele, jobben som vi jenter gjør og samspillet med pappaen og ikke minst den utrolige gevinsten for strevet.

 

Gled dere jenter

 

Slik var det altså den egentlige avslutningen min på Bim.

Jeg startet min tid her på nyåret 2005¨faktisk i Augustklubben 2005, det ville seg ikke slik, men etter en tid på bli gravid ble jeg nok en gang medlem av en augustklub. Det er fra bli gravid jeg ble kjent med flere på tråden. Med samme ikm uker osv. Spesielt Cat og Molait på ikm lista. Så gøy at vi testet positivt og hadde lik termin Molle!

 

Jeg takker for meg for denne gang det har vært en flott og spesiell tid.

jeg håper også det ikke blir så lenge til neste gang.:-)

 

Dette er et flott sted la det forbli det