Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2006 #1 Skrevet 26. oktober 2006 Jeg har ikke matlyst i det hele tatt,jeg er trøtt og sliten.Men alikavel får jeg ikke sove:(( Er bare trist og lei.Krangler med mannen for ingenting,og han begynner å bli lei... Jeg kan ikke tenke meg at det er noe som skal klare å gjøre meg litt glad.Utenom jenten min,når jeg ser på henne klarer jeg ikke å la være å smile litt,men det er også alt. Det er nesten ni mnd siden hun ble født,så tviler på at det kan være fødselsdepresjon.Men det er så tungt å ha det slik:(
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2006 #2 Skrevet 26. oktober 2006 Kanskje du er deprimert? Hva med å snakke med legen din om hvordan du har det?
-carina- Skrevet 27. oktober 2006 #3 Skrevet 27. oktober 2006 Det høres ut som om du har det litt tungt om dagen. Selv om det er en stund siden fødselen, så kan det vel allikevel være en fødselsdepresjon? Enkelte reagerer på at høsten og mørket senker seg over Norges land, kan det være det? Eller så kan det kanskje være mangel på vitaminer og mineraler, det kan gjøre det både trøtt og sliten... Og er man trøtt og sliten så blir man jo trist og lei... Og da krangler man... Jeg synes du skal ta en tur til legen og snakke med han. Og så ber du han også om å ta en full sjekk på vitamin/mineral statusen din + stoffskifteprøver... Lykke til! )
lykkeligmed3 Skrevet 27. oktober 2006 #4 Skrevet 27. oktober 2006 Dette slet jeg med selv for noen år tilbake når jeg fikk andremann. Det begynte ca 8-9 mnd etter at jeg hadde født, klarte ikke å glede meg over noe. Dette varte faktisk i et par år godt og vel, måtte jobbe skikkelig med meg selv. Skulle helt klart bedt om hjelp. Syns du skal ta opp problemet med legen eller helsesøster. Dette kan helt klart være fødselsdepresjoner. Det er fryktelig vondt å ha det sånn så be om hjelp er du snill. Varme tanker og klemmer fra meg.
Gjest Skrevet 27. oktober 2006 #5 Skrevet 27. oktober 2006 Du kan jo ha en helt vanlig depresjon også, man blir ikke immun mot det selv om man har født. Prøv hvilke muligheter du har for å få avlastning fra den lille så du får hvilt litt, la mannen ta henne om natten i helgene, kan noen være litt barnevakt? Få hvile når hun sover, la huset se bombet ut heller. Få dagslys, det er tid for vinterdepresjoner nå. Sjekk at du har stoffskifte, B-12/folat og jernlagre og blodprosent i orden, og snakk med legen. Helsestasjonen også, om hvordan du har det, og alt du måtte lure på eller føle deg utilstrekkelig på med småjenta. Har du gode venninner som du kan be ta seg litt ekstra godt av deg? Komme på besøk og ta meg seg boller og kaffe på thermokanne, f.eks? Hvis du er isolert fra andre voksne på dagtid, er det fort gjort å føle at en ikke får input. Stor klem, håper du finner ut av dette
Mama-panama76 Skrevet 27. oktober 2006 #6 Skrevet 27. oktober 2006 Det du har kalles depresjon. Jeg har akkurat det samme nå. Jeg vil absolutt få meg ut så snart som mulig fra den forferdelige tilstanden! Heldigvis mannen min kjønner at jeg har det tungt of hjelper meg så godt han kan. Han sier at jeg må slutte å beskymre meg over babyen hele tiden. Jeg begynte å trene, begynte å få meg en slags hobby, begynte å sove med øreproppene, slik at jeg har litt mer kvalitetsøvn om nettene. Jeg håper at alt dette blir til hjelp. Vi for se. Lykke til til deg og.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå