April: nå har vi vært på sykehuset!

[Guttemamma til tusen :)]

Gullet vårt på 6mnd hadde gått med ca 40 i feber i to dager. Jeg tenkte jeg skulle vente til det hadde gått tre dager med å gå til legen, siden det er det det står i bøker og sånn..men da vi la han tirsdag kveld våkna igjen 20.30 (ikke helt uvanlig) og jeg målte tempen til 40,2.. til tross for paracet kl. 19.00, jeg tok han inn på badet for å se han i lyset, og gutten han var illrød over hele kroppen (av varme) jeg sprang ut på trappa med han for å kjøle han ned, og ropte på mannen at NÅ drar vi til sykehuset.. turte ikke å være hjemme med han mer!!

 

Vi kom opp på legevakta og legen tok en CRP (de får en oversikt over hvor mye bakterier/virus det er i kroppen med denne prøven) og denne var 112!! kjempemye for en så liten gutt! (skal ligge på under 10) hun tok andre prøver som urinprøve og en pussprøve av mandlene, men de var negative. Hun hørte også på lungene og magen, og kikka i ørene..men ingen ting unormalt. Hun var turnuskandidat, så hun ringte til sykehuset i kristiansand for å rådføre seg med barnelege (vi bor 2 timer unna, og har ikke barneavd her). Han sa at barn under 6mnd med uforklarlig feber alltid skulle bli skjekka av barnelege,så han ville ha han bort til seg for å få skjekke han selv.. så da bar det avsted til kr.sand kl 12 på natta.

 

Da vi kom frem dobbelskjekket legen alt som turnuskandidaten hadde gjort, og de tok blodprøver (han er jo liten,en litt "kjukk" så de klarte ikke å finne årene..så de stakk, og stakk..og gullet HYL grein.. stakkars lille vennen.)

De tok også røntgen av lungene og hjertet, så endelig kl. 4 så kunne vi gå og legge oss.

 

Vi ble vekket igjen kl. 06.00 etter hele 2 timer søvn for CRP`en var steget til 142. Nye blodprøver måtte tas.. gjett om jeg tenkte mye rart da.. vi kunne legge oss igjen da de var ferdige, og da kjente jeg bare tårene begynte å renne, jeg lå å strøk over den varme panna til gullet og vonde tanker begynte å melde seg.. hva om de ikke fant ut av noe? Hva kunne da skje? Hva om dette var en alvorlig sykdom?

 

Jeg våkna plutselig igjen kl. 0900, og slo fort bort tankene tra tidligere.. rart hva som kommer frem med mangel på søvn skal jeg si deg!!

Da måtte vi opp å ta EKG (maskin som registrerer hjertebølgene) for legen hadde hørt en bilyd på hjertet da han ble skjekka ved innkomst.

 

Etter dette var det bare å vente, og vente.. vi lå på isolat på barneavdelinga ettersom de ikke visste hva som var galt med gutten, en utfordring for denne rastløse mammaen å bare sitte inne på et kjedelig rom!

En god ting var jo at isolatet var et dobbeltrom, så både meg og pappaen fikk sove der, og vi slapp å ta hensyn til et annet barn og dens familie! I tillegg fikk mannen min kjøre en tur til byen så han kjøpte masse snop, god mat og lese stoff til oss.. og en haug med leker til gullet fra toys R us

 

Da klokka nærma seg 12 reagerte jeg på at mini ikke hadde fått tilbake feberen igjen etter forige paracet, og formen var merkelig bra. Han skulle egentlig starte behandling med en bredspektra antibiotika nå siden de ikke visste hva han feilte.. men nå valgte de å vente siden han var i så god form.

Vi fikk svar fra EKG`en også.. og den var helt fin.. bilyd på hjetet var visst helt vanlig i forbindelse med feber! Lungebildet var det heller ingenting å si på. CRP en var sunket til 130 i løpet av dagen, men de ville vi skulle være over til dagen etter, siden den ennå var høy, og sånn for sikkerhetsskyld!

 

kl 12 dagen etter fikk vi svar på CRP`en igjen og den var helt nede i 40 så vi kunne bare reise hjem.. dette var helt merkelig syntes vi.. pleier jo å være slik at det er stille før stormen, men her ble det liksom motsatt.. storm før stillhet

 

Legen kom og fortalte at det har visst gått et virus nå blandt de helt små som heter Adenovirus.. det herjer rudt i kroppen i noen dager og gir høy feber og CRP, for så plutselig gi seg på noen, mens andre trenger noen doser antibiotika for å ta knekken på det! Var visst mange innlagt på grunn av dette.. og vi var heldige som hadde en gutt som klarte og ordne opp selv så fort uten antibiotika:)

 

Vi kom heldigvis fra det med skrekken.. og håper ikke gullet har lagt blodprøvedamene helt for hat:) Så nå kommer den store utfordringen med å komme inn igjen i de godt innarbeida rutinene ) hehe..så lenge alt gikk godt så..hva gjør vel det )

 

klemmer fra

[*oline*]

det var bra d gikk bra til slutt

[girlieMammy]

Ah, STAKKARS dere!!! Det er det verste som kan skje med foreldre, tror jeg. At barnet blir uforklarlig sykt. Lille fulla vår var surklete hele forrige uke, men ikke over 38 i feber, så det var jo levelig, da. Men skal si det har vært kamp å komme inn i de gode rutinene igjen. Hun har nektet hardnakket, men er det noe jeg har lært av oppdragelse fra hunden vår er det at jo staere de er, jo staere må man selv være. Masse kjærlighet kombinert med utøyelige grenser gir tilslutt resultat;-) og det er de jo også sannelig verdt. Gullklumpene våre..