Jeg bobler snart over innvendig! (et lite syteinnlegg!!!)

[Gjest]

 

Jeg går nesten hele dagen å føler meg sint og irritert selv om jeg ikke har noen god grunn til det. jeg har en jente fra før på 3 1/2 år som er litt av en utfordring for tida. og det at hormonene mine løper løpsk går selvfølgelig utover henne desverre, samboeren min jobber en del så han slipper unna ganske mye av dette. men lille frøkena mi vet at jeg ikke er helt i form og utfordrer meg nok litt ekstra. hun erter rett og slett og jeg går på limpinnen hver gang. er det flere som har det sånn? jeg er 24 uker på vei. går nesten hele dagen og har dårlig samvittighet overfor jenta mi som har slik en sint og sur mamma....flere som har barn som er en ekstra utfordring nå i svangerskapet. hun har aldri vært sånn mot meg før svangerskapet. hun har absolutt ingen respekt for hva jeg sier til henne. kan det være sjalusi overfor babyen i magen, for hun er veldig obs på at mamma har baby i magen? kjenner jeg er ganske sliten. må legge til at jeg har hyperemisis gravidarum (sykelig svangerskapskvalme) slik at jeg stort sett har holdt sofaen frem til uke 22 og har tatt av 9 kg p.g.a lite eller ingen matinntak så overskuddet er kankje ikke det beste. var innlagt på sykehus i noen dager p.g.a dehydrering.

syte,syte!!!

 

[~HelenMarie+3jenter~]

Misunner deg ikkje. Har klart å reservere mitt lille overskudd til jenta mi på 2 1/2, og så er det heller mannen min som får driten. Han jobber vekke to uker og er heime ei.

Klarer endå ikkje å bli heilt "langsint" på ho, for ho er jo uansett så søt. Har eksplodert ein gang eller to, men då er eg raskt ute med å "kjøpe" meg inn igjen.

Men vi får se. Blir vel verre til tyngre og trøttere eg blir. Babyer burde komt med storken!

[Klompens 4. (høygravid)]

Skjønner at det er vanskelig å holde frustrasjon og irritasjon inne i seg. Du er sikkert sliten.... Men jeg syns du skal prøve å unngå å skjenne mye på jenta di.... En 3 1/2 - åring skjønner ikke alltid følgende av det de gjør/sier. Og viss du har ligget mer eller mindre på sofaen de siste månedene ønsker hun nok bare at du har mer tid til henne. Prøv å sett av en fast tid, der hun er i fokus. Les for henne, lek med henne eller gå en liten tur sammen. Håper ikke du tar svaret mitt ille opp.... Men jeg prøver bare å se situasjonen fra den lille frøkna di sitt ståsted.

[Gjest]

Vil bare påpeke at det ikke er jenta jeg er sint på, men at det blir henne det går utover av og til. hun har jo heldags barnehage, så det er ikke akkurat slik at jeg går å kjefter på henne hele dagen. gjør heller ikke det når hun er hjemme. hun får masse oppmerksomhet av meg hele dagen, så det tror jeg ikke er problemet. hun er nok bare i en vanskelig alder og jeg er sliten til tider. det går nok snart over. skal begynne i aktiv sykmelding fra neste uke. tror det vil gjøre godt. blir lei av å gå hjemme så lenge. føler jeg aldri får pause fra noen ting. jeg setter frøkena mi forran alt så hun er ikke vanskjøttet eller oversett på noen som helst måte. mulig jeg formulerte meg feil i innlegget, slik at det hørtes ut som om jenta var grunnen til irritasjonen min. det er hun altså ikke. jeg sa det til samboeren min i går at jeg var litt frustrert over at jeg hele dagen gikk å følte meg irriteret og sur. til og med når jeg er hjemme alen på dagen. håper det er bare hormonene som spiller meg et puss og at det etterhvert vil gå over.

[Klompens 4. (høygravid)]

Sorry... viss du tok innlegget mitt ille opp. Og.. jeg er sikker på at du lillejenta de betyr alt. Hormonene løper løpsk hos mange gravide (meg inkl.). Du får være glad du er over halvveis . Lykke til videre.