Gå til innhold

Nå har jeg sagt det til mamma!


Anbefalte innlegg

Skrevet

-og for en lettelse!

 

Vi har lyst til å ha med oss foreldrene våre i hele svangerskapet.

Også dersom vi skulle miste.

Min mor har mistet før og vet mye om hvordan det kan være, så det er godt å ha noen å snakke med, uansett hvordan det går.

-men jeg tror det går fint jeg da:) !!

 

SÅÅÅ deilig å ha snakket med mamma. Ingen flere hemmeligheter og unnaluringer på telefonen, jeg er helt avhengig av å snakke med mamma om nesten alt.. mammadalt deluxe!

 

:)

og hun ble forresten kjempeglad, skjønte ikke hvorfor jeg hadde vært nervøs for å fortelle henne det i det hele tatt.

"jeg ønsker meg jente da! Men altså; jeg elsker jo guttebabyer også"

hihi

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er bare 4 pluss 5, men har allerede sagt det til mamma, pappa, brodern, svigersøster, svoger, bestemor og min beste venninne. Svigers får vite det til helgen. Dette har jeg gjort fordi jeg vet at jeg kommer til å trenge støtte dersom det skulle gå galt.

Skrevet

5 uker i morra. fant det ut for en uke siden.(på uke 4-dagen)

 

så jeg er ikke langt på vei, men vil at mamma skal vite det. som Galadriel sier over her, jeg vil at mamma skal vite det dersom vi mister og jeg trenger støtte. da slipper jeg å forklare noe, og kan bare hente all den støtten jeg trenger hos henne!

 

Og så er det en fin hemmelighet å ha sammen med mamma, pappa, svigers og mannen min da:)

 

Har allerede vært nødt til å varsle skole og arbeidsplass, med henhold til å få ting tilrettelagt neste år og sånn, men det er mer en teknisk skjemagreie.

 

Men nå vet mamma det, og når vi treffes til helgen kommer jeg til å få en god klem, og ingenhemmeligheter oss i mellom, og det er så deilig!

 

:)

Skrevet

ÅÅÅ du er heldig... snakket med mamma i telefonen ikveld, og begynte å gråte da jeg la på. Har så lyst til å fortelle, men har blitt enig med kjæresten min om å vente til 12 uke (8+5 nå).... fin blanding mellom humørsyk og mammadalt :)

 

Skrevet

Som du sier også VinterSol m/bolleiovnen, så er det jo godt å få sagt det. Man vil jo gjerne roooope det ut til alle med en gang!!! Det er jo en stor begivenhet. Et venninne av meg klarte å holde det hemmelig i over 4 mnd. Det var bare jeg som visste det pga at jeg var forlover etc. Syns det er helt greit at foreldre og søsken får vite det tidlig nettopp pga støtten man kanskje kan komme til å trenge.

Skrevet

for å si det sånn, så omtrent lå jeg på gulvet og sutret meg til å ringe i dag.. mannen min ville heller ikke egentlig si det enda. men han var fornøyd når jeg var så glad etterpå da, og gleder seg villt til å fortelle sin egen mamma! hihi

 

syns det var helt forferdelig å snakke med mamma på telefonen før vi fortalte det vi og, akkurat som om jeg jugde for henne,, og vi pleier å snakke om alt..

og så var det så fint at hun etterpå kunne oppdatere meg på det seneste innen familiesladder og snakke helt normalt også. jeg er ikke bare den gravide dattera, jeg er dattera. og jeg er gravid:)

 

 

Skrevet

Er 4+1 på vei. Har blitt enig med kjæresten om å vente til etter første gang hos legen, det vil si til etter 7 uker... Får se. Venner vet det allerede, vanskelig å skjule pg.a. alkohol. Helt greit det. Enkelte kollegaer vet også, av samme grunn. Litt usikker på om det er like greit, men vanskelig å skjule slikt for de kollegaene en pleier å gå ut å drikke øl med,

Skrevet

...det virker forresten som om det er mennene som er mest skeptiske til en tidlig annonsering(?)...

Skrevet

ja..... kanskje jeg også skal prøve meg på gulvet.... :) neida, vi er jo to om dette så jeg skal prøve i det lengste.... men søstra mi vet... hun spurte meg rett ut, i og med at jeg ikke vill bomme røyk(har slutta!!), og da klarte jeg ikke å si nei, men begynnte bare å tute... igjen.... :) Men hadde vært veldig godt å kunne snakket med mamma om dette rare jeg har i magen ja, og kan tenke meg du var glad etter endelig å fått sagt det. Jeg gleder meg!

Skrevet

HVorfor vente til 12. uke?

SELVFØLGELIG MÅ DERE FORTELLE DET TIL DERES EGEN MAMMA!!! Jeg ringte dagen etter jeg hadde testa, jeg, helt selvfølgelig ting å gjøre. jeg har et greit forhold til min mamma, men vi er ikke sånne som forteller hverandre alt, men dette var en så stor ting at det måtte jeg bare fortelle henne. Hadde jeg ikke gjort det ville fortroligheten mellom oss iallefall ikke blitt noe bedre.

 

Om det skulle gå galt (husk: veldig liten sjans for det etter de to første ukene), vil dere ikke at mammaen dere skal vite hva dere går igjennom?

 

Vi er jo alle forskjellige, og vi har alle forskjellige mor/datter- forhold. Men om dere egentlig innerst inne har lyst til å fortelle det, så la ikke den inngrodde, "gjøre som alle andre", 12-ukers regelen stoppe dere!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...