Noen som har hatt HELP med morkakeløsning og DIC?

[lillieri]

Jeg mistet et barn i uke 33 i våres etter morkakeløsning. Pga komplikasjoner utviklet jeg blødning som de så vidt klarte å stanse. Holdt derfor på å dø selv. Nå er jeg gravid igjen og det begynner å gå opp for meg hvilken risiko jeg løper. Er det andre her med noen av de samme erfaringene som meg (svangerskapsforgiftning, morkakeløsning og eventuelt dic?).

[愛 siusiu 龍]

så grusomt. vondt å høre at du mistet babyen din. Jeg hadde morkakeløsning i oktober i fjor, da var jeg i uke 32.... Han overlevde heldigvis fordi jeg var så rask med å komme på sykehuset( jeg dro dit pga smerter som ble verre, og begynte å fossblø mens de skulle finne hjerteslagene hans) det ble et dramatisk hastesnitt med en god slutt heldigvis.han hadde en apgar på 1 etter 2 minutter, 4 etter 5 minutter og 7 etter 10 minutter... Jeg er nå i 29 uke med en ny bolle i ovnen og må si jeg har vært ganske bekymret hele veien. Er selfølgelig redd det samme skal skje igjen selv om legene sier det er uhyre sjelden med plancentaløsning, og iallfall 2 etter hverandre. Men det trøster ikke stort. Det blir til at jeg går konstant rundt å er på "alerten" for jeg vet med meg selv at jeg hadde aldri taklet den påkjenningen å oppleve sorgen over alle sorger. Jeg hadde høyt blodtrykk og en god del vann i kroppen og fryktelig mye kynnere( fra uke 10) gjennom hele forrige sv.skap. Men legene sier de ikke vet hvorfor morkaken løsnet.. Ikke betryggende. Hvilkenuke er du i nå?

[lillieri]

Hei mini79

 

Takk for fint svar! Først og fremst, så godt å høre at det gikk bra med den førstefødte! Har han fått noen varige men? I hvilke uke var du?

Jeg er i uke 11 og skal inn til Ullevål for første sjekk i neste uke. Det virker som om det går bra med de fleste som har morkakeløsning. Jeg tror at det sto om minutter for min lille engel. Da vi sjekket hjertelyden mente jordmor at hun hørte en puls som gikk i 120. Men da hun skulle høre igjen, var den borte. Det ekstra tragiske med dette er at dersom jeg hadde fått plass på Ullevål sykehus, hadde kanskje datteren min levd nå. Jeg fødte på Akershus sentralsykehus, noe som innebar en mye lengere reisevei.

 

Ja, det er forferdelig å miste et barn. De aller fleste kommer seg likevel igjennom det. Alternativet ville være så mye værre. Jeg har nok ikke vært den flinkeste til å gå inn i sorgen. Den er for stor. Jeg takler heldigvis likevel hverdagen.

 

Tilbake til selve morkakeløsningen. Jeg er litt usikker på om morkakeløsningen min kom i forbindelse med svangerskapsforgiftning eller ikke. Legene var uenige om dette. Symptomene før morkakeløsningen var som hos deg, smerter i nedre del av magen og stor vannansamling i kroppen. I tillegg hadde jeg sterk hodemine og ryggvondt.

 

Jeg fikk kynnere etter at svogeren min brått døde to og en halv mnd før jeg mistet. I tillegg til dette hadde jeg en svært stresset livssituasjon med ny ansvarfull jobb, kjøp, salg og flytting til ny leilighet samt en sønn som jeg ikke hadde sluttet å amme. Jeg er helt sikker på at disse forholdene var med på å utløse morkakeløsningen.

 

Morkaka mi lå forresten foran. Hvor lå din? Jeg hadde en følelse av at det var noe med morkaka allerede tidlig i svangerskapet. Jeg var ikke komfortabel med at den lå foran, selvom legene sa at det ikke hadde noen betydning.

 

Har du vært sykemeldt i dette svangerskapet. I tilfellet fra når?

 

Jeg er veldig taknemlig for at du svarer. Du er den første med morkakeløsning jeg har kontakt med etter at dette ulykkelige skjedde.