Står dere frem som "prøvere", eller er dere "skap-prøvere"?

[Ine:)]

Vi er "skap-prøvere"!

 

Er relativt nygift med verdens snilleste mann (som det tydeligvis finnes flere av i dette forumet). Vi har tilsammen 4 voksne barn fra tidligere ekteskap, men får jevnlig spørmål om vi skal forsøke å få felles barn. Før vi får anledning til å tenke på å svare så konkluderer de med at "nei, det må dere ikke finne på, nyt livet og hverandre nå...". Eller "jeg kunne aldri ha tenkt meg å begynt på nytt igjen nå, nå når barna endelig er store nok til å klare seg selv", osv, osv...

 

Etter ha diskutert alle slags mulige gleder og risikoer et barn kan medføre, så har vi nå kommet frem til å "se hva som skjer" noen måneder fremover. Vi har veldig lyst på et felles barn! Det er imidlertid bare vår lille hemmelighet, som jeg hittil bare deler med dere!

 

Hvordan er det med dere, står dere frem som "prøvere", eller er dere "skap-prøvere", som oss?

[bente69;)]

Om folk spør om vi prøver så forteller vi det, spør de ikke sier vi ikke noe. Jeg bretter det ikke ut til gud og hvermann nei...

 

 

[Gjest]

Vi er absolutt skapprøvere!

Alle andre er enig i at vi er heldige som har så store barn, og at det derfor er veldig upassende å få en til.

Dermed holder jeg kjeft. Men jeg må si at jeg blir litt fandenivoldsk og gleder meg litt til den dagen jeg kan sjokkere dem skikkelig

Får da bare håpe at den dagen kommer...

[Bjelle]

Vi prøver på vårt første barn og sier ingenting til noen. Nå har vi vært sammen såpass kort (samt at jeg har en meget taktfull familie;o) at den eneste som spør er svigermor (og hun spør hver gang sambo prater med henne;)).

 

Årsaken til at vi ikke forteller noe er rett og slett at vi ikke vil legge det ekstra presset på oss - det er ille nok som det er å lure på om/når vi blir gravide, det ville blitt uutholdelig om folk rundt oss også skulle lure (og bekymre seg på våre vegne).

[Gjest]

Hei !

Er nok i kategorien "skapprøvere" ja... Har 4 barn og har bestemt oss for å la naturen gå sin gang....så får vi se om noe skjer...Følte vi fikk nok "negative" kommentarer når vi ventet nr 4....det er også litt av grunnen til at vi holder det for oss selv. Også har jeg passert 40 og det er det jo også mange som er flinke til å kommentere...

Så får vi heller glede oss over hverandre her inne :-)

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Tror nok for vår del at det er mange som undres...

Men få som tør spørre...Og av de som spør så er det de nærmeste kun som får sannheten servert..Som jeg sier til sambo,hva i all verden har alt og alle med det?Vi håper og håper hver eneste pp,og de nedturene er vi alene om.Så derfor skal vi nok glede oss en stund alene også,om det etterlengtede ønsket blir oppfyllt..

 

At vi er mange om å støtte å glede hverandre her inne,gjør at det å være alene om tankene i hverdagen blir overkommelig...

 

Klem fra

[Beth]

Laaangt inn, bakerst i skapet! Og i vår alder (44 og 49) er det ingen som spør om det heller. Vi har jo vore saman i 20 år, og folk reknar vel med at vi ikkje vil eller kan få barn. Sjansen for å lykkast nå er ikkje så stor. Vi begynte for seint å prøve - av mange kompliserte grunnar som eg ikkje vil rippe opp i. Men når eg treffer yngre kvinner som trur dei har god tid, åtvarar eg mot å vente for lenge.

 

Sjøl kan eg tydelegvis bli gravid, men så går det jo gale (2 SA).

Sorgen er min eigen - eg vil ikkje involvere folk som kjenner meg.

 

[wimbom]

Vi er definitivt skap-prøvere! Vet nesten ikke om vi er fullt ut klar over det selv, jeg!?;o) Her er det "skjer det, så skjer det" som gjelder!

 

De første årene etter at vi fikk sønnen vår, spurte ALLE om når nestemann kommer......noe som irriterte meg grenseløst!! Det er da vel ingen selvfølge at man SKAL og MÅ ha fler enn en......mente jeg!?! Er enebarn selv, og de fleste skulle ha det til at det var såååååå forferdelig synd på meg(noe det ikke var)....og at jeg burde ha "lært" av det, på en måte!!?!

 

Vel....de har sluttet å spørre nå.....og (litt typisk meg!) : NÅ er jeg klar!!;o) Skulle det klaffe nå, er det nok en del som får sjokk, ja.....

[bente69;)]

Hmm... bare jeg som er ute av skapet???...

 

Det ble i grunnen litt ensomt her nå*sukk*

[Ine:)]

Hei Bente!

 

Ja, det begynner å bli folksomt her inne i skapet etterhvert, men du får titte innom av og til og fortelle hvordan det står til der ute! :-)

[Agne]

Vi er også skapprøvere, har ikke fortalt noen om at vi prøver på nr 4. Alle i min omg.krets er jo sååå glade for at ungene deres er store. Jeg fikk jo hørt det nok da jeg ventet nr tre i 02. da han ble født var det ikke måtepå hvor glade enkelte var over at det ikke var dem. Jeg derimot gleder meg så til jeg får nr 4. Jeg simpelten elsker å gå gravid og synes tiden med småe babyer er helt fantastisk. Jeg har ingen ønsker om å realisere meg selv og synes at det viktigste er å ha en stor familie med mange barn.

 

Skapprøver er jeg også grunnet min, og ikke minst hans alder. det er jo, ifølge enkelte, barbarisk å få barn i vår alder, 40 og 55.

Jeg nekter å la andres bebreidelse komme i veien for vårt ønske om flere barn.

 

[drømme*]

- Vi sitter nok i skapet og har stikki nesa såvidt utenfor. Jeg har inviet min mor som krysser fingrene for oss og gleder seg til bli mormor igjen. -Om vi får det til da... Ellers sier vi ikke til noen, de rundt oss har peppret oss med sin mening , når vi har ymtet om at vi vil ha fler barn ; 42 og begynne med småunger..vi må være gale..er jo nåååå vi skal begynne å leve livet !!!...Herregud..er det ikke dette som er livet da? Jeg skulle gjerne hatt en hel 'bukett' med småtasser til :-)

Om vi blir gravide...hm... mener NÅR vi blir gravide... hopper vi ut av skapet med et brak !!

[Ine:)]

 

Da får vi håpe på at vi "kommer ut av skapet" en etter en, om ikke så alt for lenge! Det er jo det som er vårt største ønske! Hvis jeg skulle bli så heldig å bli gravid så er det nok mange som kommer til å få "hakeslepp", men jeg vet at de kommer til å bite i seg det som evt tidligere er sagt og glede seg med oss!

[Dolly Duck]

Nå skulle jeg ønske at vi var skap-prøvere.

Da vi ble gravide første gang, fortalte vi det gledesstrålende til mange. Det gikk ikke lang tid før "alle" visste vi ventet barn. Flesteparten gledet seg, men mange mente vi var sprø som ville begynne på ny. Da vi ble gravid andre gang, fortalte vi det ikke til noen, i tilfelle det gikk galt. Det gjorde det, og vi fortalte det kun til et par av vår nærmeste.

 

Nå spør "alle" hvordan det går, og det er stress. Svarer at det får skje om det skal skje... Kommer til å vente lenge før vi forteller det om vi får det til igjen, og angrer på at så mange visste det første gang... Ante ikke at folk har så sterke meninger de MÅ fortelle oss om.

 

Heldigvis finnes dette forumet. Her kan jeg snakke om alt og samtidig slappe av fra press og mas.

=)

[Gjest]

Vi er nok også mest inne i skapet....

Noen få nære venner vet det, samt noen i hans familie. Vi vil bare bli møtt med negative reaksjoner i min familie, så derfor lar vi være å si noe til dem. Er glad for at ikke flere er involvert, spesiellt etter MA og SA.

De fleste vennene våre uttrykker stadig at det er så godt nå som ungene er blitt store, og at de aaaaaldri kunne tenke seg fler! Men vi er ikke helt i samme situasjon som dem, i og med at jeg har to barn fra før, og han ingen.

I begynnelsen av forholdet vårt fikk vi en del spørsmål, men sa bare at vi ikke hadde så mye planer rundt det. Så nå tror de vel gjerne at vi har bestemt oss for å ikke få barn. Det er iallefall ikke mange som spør lenger!

[mamamimmi]

Hei Ine,

Först: Håper deres hemmelighet og önske skal bli oppfylt!

 

Vi er ikke skap-prövere. Men vi snakker ikke vitt og brett om det heller. Vi hadde en SA efter at vi fortalt om graviditeten til mange..så de skjönner vel at vi pröver. Det var en periode når jeg fikk mange spörsmål om .."skal hun ikke få et sösken snart..når kommer no 2 o.s.v" Det smertede mye efter SA'en..skjönner ikke folk at vi strever med dette? Men nå har jeg begynt å si at vi er fornöjde med den vi har..det er ikke helt sant, selv om vi har intalt oss at sån blir det nog. Men jeg orker bare ikke med flere spörsmål og masing. Vi har flere par i kretsen vår som ikke har barn, de har vaert gifte i 10-15 år. Så jeg kan bare ane hvordan de haft det, og jeg föler meg så priviligiert med det barnet vi fått.

 

Klem fra

[ElinaN]

Vi er "skap-prøvere". Har vært sammen i 2 år, og har ingen barn sammen, han har en datter på 16 år. Jeg har ikke brukt preventasjon på 18 år, og trodde at jeg ikke kunne få barn, men det var inntil jeg plutselig ble gravid i mars i år, i en alder av 41 år. Dessverre aborterte jeg i uke 9, og siden da har vi vært prøvere. Vi har valgt å ikke fortelle det til noen, nettopp for å unngå å føle press fra omgivelsene. Må si meg veldig enig med mange som har svart, at det er utrolig kjekt å ha denne sida, for da er man ikke alene. Man har noen å dele tanker med, fortvilelsen over at tanta igjen dukket opp, og mange andre hverdagslige ting.

 

Klem til dere alle;)

[♥ gammel (p)røver ♥ - nå røver]

Vi er skikkelige "skap-prøvere"! Alle, spesielt svigers, ville ha dødd om vi sa at vi ville ha flere enn de to gullungene vi har! Storesøster er 3 år og lillegutt er 21 måneder, så vi har det jo hektisk nok :-)! Men jeg er minstemann av tre, og vil gjerne ha mange barn! Så nå får jeg håpe at det ikke er for sent.... ser ikke ut til at skrotten vil bli gravid...

[optimist..]

Vi er IKKE skap-prøvere!!

Siden jeg ikke har noen barn fra før så vet de fleste at vi er prøvere.

De som kjenner meg vet at jeg alltid har vært glad i barn og egentlig ikke kan tenke meg et liv uten..så det er ingen som syns det er noe rart, selv om jeg har rukket å fylle 40 og han 49,men han har 2 voksne barn fra før da,så det er bare jeg som ikke har barn..

Men det begynner jo å haste da,kunne jo egentlig tenkt meg to barn,men...

[nicco]

Plass til flere i skapet?? Med 5 barn og en alder på 42 år, så er det heldigvis ingen som spør lenger heller. Nesten ingen. Og de som spør om vi skal ha fler, gjør det mest for å få en endelig bekreftelse på hvor gal det går an å bli. Skulle fortelle ei venninne at vi skulle få oss hund, og når jeg sa "gjett hva vi skal få??", sa hun(ropte hun): hjelp!! ikke si at dere skal ha flere barn!!! Med slike folk er det lite vits i å diskutere el og høye FSH verdier, de ville bare vært glad til de slapp å tenke på forplantning lenger. Så da får jeg bare sitte i skapet og kikke ut på alle som løper rundt med små kuler på magen...

[Cmoi]

Ine:)

Jeg har fra før 2 jenter, 12 og 17. Han har ingen, vi ønsker oss så inderlig barn sammen, gjerne 2. Hadde en SA i februar, da visste våre foreldre og de som skulle bli tanter og onkler om det. De vet også at vi ikke har gitt opp å prøve, men ellers er det ikke noen som vet at vi prøver. Sier bare til folk når de lurer på om ikke vi skal ha, at det er et stort skritt og vi får tenke på det

[anonimo & gullprinsen :o)]

Vi er kanskje skap-prøvere; har kun fortalt nærmeste familie og de aller, aller nærmeste vennene om det. Vi er i en stor vennegjeng og alle venter på at også vi skal få barn, men de vet at vi sliter.

 

Alle er helt fantastiske, bortsett fra en venninne som maser nesten hver dag...

[Strutsen har nå 2 gutter!]

Jeg hadde bestemt meg for å holde det litt hemmelig. Mannen min sier ikke noe til noen, tror jeg, men jeg klarer ikke la være.

 

Tenker at det kan være lurt å vente litt med nyheten om vi skulle lykkes, men jeg tviler på at jeg vil klare det.