Er det egentlig MIN baby?

[Simselimsen]

Noen dager føles det rett og slett ikke ut som om det søte lille nurket er min baby. Føles mer ut som om det er staten sin baby. Føles ut som om de skal bestemme alt. Har foreksempel alt for lite melk (ja,det går ann og ha for lite melk!!!!selv om man gjør alt man kan!!!!) Hadde det ikke vært for mannen min hadde jeg sikkert vært hjernevasket nok til og sulte babyen min istede for og gi den "livsfarlig" mme. Føler at jeg blir en hjernedau tom menneske som ikke greier og tenke selv lengere. Jeg vet ikke engang om jeg "får lov til" og ha babyen min i vippestol en liten stund nå når hun er 4 uker gammel, eller om jeg "får lov til" og utsette den ene pumpinga så jeg kan få kose litt ekstra lenge med babyen min. Føler at alt jeg gjør om dagen skal ha godkjennelse av noen....Kan ha noe med at jeg lå en stund på sykehuset og ikke fikk ha barnet for meg selv før det hadde gått en uke. Men det er vell meninga at det er JEG som skal bestemme alt dette?? er det ikke? Gruer meg sånn til og møte hs føler at jeg må sitte og forsvare alt jeg gjør....

 

Sorry at det ble så langt å sytete

[Gjest]

Skjønner godt hva du mener, man kan begynne å lure noen ganger.

[Mathoka]

Har tenkt sånn noen ganger jeg også. I begynnelsen følte jeg at jeg måtte spørre om "lov" til å gjøre ditt og datt med babyen min. Nå er han blitt 6 mnd og jeg har funnet ut at det er min baby og jeg bestemmer hva jeg mener er best for min baby, pappa`n og meg, så kan alle andre si hva de vil...

 

Men, jeg er selvfølgelig åpen for innspill fremdeles, for jeg er absolutt ingen verdensmester og trenger råd...Men jeg har lært meg til å prøve meg litt frem på egenhånd.

[05-10-15]

Følte akkurat sånn som deg i begynnelsen. Hadde ikke nok melk i det hele tatt og måtte gi mme. Det fikk han allerede på sykehuset.

 

Det første tiden følte jeg at alt måtte tillates fra det offentlige. Etterhvert har jeg lært meg å "sile" hva man forteller og ikke når man er på helsestasjonen. Har man et sunt og friskt barn å vise fram, betyr det da vel ikke så mye om han har fått mer mme enn mm.

 

Stol på deg selv du. Det er du som bestemmer!!

[Simselimsen]

Takk for svar!

Godt og vite at det er andre som forstår og at man ikke er alene om og føle det slik. Det skal jo ikke måtte være nødvendig og måtte omgå sannheten når du er på helsestasjon, fordi du ikke vil føle deg som en dårlig mor eller føle deg presset til ting. Synes bare det er så fryktelig rart og føle seg som en 10 åring som er blidd tatt i å stjele når jeg nettopp er blidd en foreldre som prøver og ta vare på barnet mitt. Må bare si at hun er veldig rolig og lett og ha med og gjøre. Så hun lider nok ikke.

[Cat&Gullungene]

Utrolig bra innlegg! Akkurat de samme tankene har jeg tenkt 1000 ganger selv.

 

Men her i dette "naturlige" landet tørr man jo nesten ikke nevne det til sin beste venninne, iallefall ikke hvis hun har barn, og er godt inne i alt det "ulovlige" selv.

 

Jeg har også lœrt at man må sile endel det man sier eller tar opp på helsestasjonen. For meg har det vœrt sånn ift amming. Måtte trekke veldig på smilebåndet da du skrev at hadde det ikke vœrt for mannen din hadde du sikkert sulteforet babyen din i redsel for den store, stygge MME ;-) Sånn var det her også, jeg var livredd for å begynne med tillegg. Men jeg skjønte fort at 24 timers amming med en hysterisk sulten baby, hjelpebryster, 20 pumpinger i døgnet etc. ikke var noe for meg.

 

Nå er datteren min god og mett i magen sin, og vi har masser av tid til kontakt, samtaler, sang, turer, besøk og masse tull og tøys.

 

Jeg mener selvsagt at man skal prøve å amme så lenge man kan, men det må da vœre viktigere at babyen er mett og ikke er urolig eller grinete fordi h*n ikke får nok mm?

 

Blir ofte både oppgitt og sint på kontroll-staten når jeg leser innlegger eller snakker med mødre som nesten har gått opp i liminga pga amme-problemer. Enkelte her inne har jo nesten gitt opp hele morsrollen.

 

Nei, nå må det "naturlige" Norge ta en liten skjerpings!

[Anonym bruker]

Trist du føler det slik. Og ja, selvfølgelig er det DERES baby :-) Ikke lett alltid dette med å være ferske foreldre, man vil jo gjøre alt riktig for babyen sin. Mitt råd må være at dere lytter til de råd dere får (for det er det det er, RÅD, ikke ordre eller godkjennelser), og selv føler på hva som passer for dere og deres barn.

Det kan være godt å få informasjon fra folk som har utdanning/erfaring, men til sjuende og sist er det dere som bestemmer. Tror også mye av dette sitter hos deg, stol på deg selv, du er nok helt sikkert en god mor!

 

Vi har i grunnen ikke vært så mye på helsestasjonen bortsett fra de vanlige kontrollene, og ber jo ingen der om godkjenning av noe som helst. Men syns det er greit å få kontrollert at alt er i orden med babyen vår, og at det er mulighet for å få råd dersom vi føler behov for det. Det at noen gir deg råd betyr ikke at de bestemmer over deg, du bestemmer selv.

 

Gratulerer med den lille forresten :-)

[Anonym bruker]

Synd at enkelte har slike opplevelser. I vår gruppe er det ei som kombinerer flaske og MM, helsesøster har ikke sagt noe som helst negativt om dette. Tror det er litt overdrevet denne redselen for å si at man gir MME, det selges jo overalt og mange bruker det. Og bortsett fra noen forumtroll her inne har jeg aldri hørt noen si noe negativt om mødre som gir MME.

[Simselimsen]

Det er selvfølgelig ingen som har sagt til meg: DU er en dårlig mor fordi du gir mme i tilegg til morsmelka. Men det er det ytre presset pluss alt det presset du legger på deg selv. Var på sykehuset i 2 uker pga komplikasjoner, babyen min ville ikke suge, det var rett og slett umulig om hun ikke ble tvingt. Og da mener jeg at noen dyttet hode hennes inni puppen min mens noen andre dyttet puppen min inni munnen hennes....så brukte hun en time på og få i seg 5g og dette ble gjort i flere dager,flere ganger om dagen. Etter hvert bynte jeg og bli temmelig sliten og følte meg helt hjelpesløs og ubrukelig, men man vil jo selvfølgelig prøve. Men det er fælt å høre på at ungen din skriker og det er fælt å se henne helt utslitt og slapp fordi hun prøver men ikke får i seg noen ting. å når du vet at hun kan få komme hjem bare hun drikker selv, og når det faktisk finnes et alternativ så er det ikke så lett og holde motet oppe og forsette og prøve. Til slutt ble jeg "hun som pumpet og ga på flaske". Ja det var faktisk noen som sa: åh...er det du som pumper og gir på flaske?...Sikkert ikke vondt ment men jeg krympet meg likevell. Nå trøster jeg meg med at hun får den morsmelka jeg greier og produsere. Men jeg greier bare ikke og være særlig intresert i vellmente råd, for jeg har vært borti et dusin kjempeflinke ammehjelpere, og det gikk alikevell ikke. Så når noen sir, Jeg prøver ikke og presse deg MEN det er bare og gi henne litt mm på flaske først og så legge henne til brystet så får jeg av og til lyst og hyle at det er det ikke, og JO du presser meg. Og at jeg har hele amminga langt oppi halsen. Heldigvis er mannen min veldig støttende. Men når du får høre hver eneste dag i ganske lang tid hvor viktig det er med amming og hvor fantastisk det er og bla bla bla, så glømmer du nesten alle de andre viktige tingene som og kose deg med babyen og være god mor og ta egne avgjørelser.

 

 

 

Langt og sytete IGJENN, men men

 

 

(til Cat og mini: Er så utrolig enig med deg!)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

He he, er lov å syte litt her inne vet du :-)

 

Gutten min var heller ikke særlig interessert i pupp de første par døgnene av sitt liv, han var kvalm og gulpa fostervann. Jeg hadde jo melk, men han tok ikke puppen. De på barsel sa at jeg bare skulle ta det med ro, og at det ikke var så rart at han ikke hadde matlyst når han var kvalm. Fikk etterhvert beskjed om å prøve å legge ham til når han virket interessert, og i hvert fall hver tredje time, men ikke presse ham.

Og den andre natten vi hadde sammen så løsnet det. Ingen av oss sov noe særlig, men etter den natten funket amminga, og han spiste som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Trist at ikke alle barselavdelinger behandler mor og barn like respektfullt. Og ut fra min personlige erfaring er jeg litt uenig med Cat, men det er kanskje litt flisespikkeri (usikker på om det er hva du legger i "naturlig"); jeg er VELDIG glad for at jeg og min baby fikk finne ut av det med amminga på naturlig vis. Og at ingen stresset oss.

[Simselimsen]

Da syter jeg litt til...

Jeg lå ikke på barselavdelinga, babyen min lå på intensivavdelinga og hadde sonde, hadde håpet at vi skulle få utforske dette på naturlig vis og at jeg skulle få finne ut av det og bli mamma på eget vis. Vi ble heller ikke sikkelig innformert om rutinene dær så jeg kunne komme inn på avdelingen og da hadde allerede noen vært dær og skiftet bleie på henne og stelt henne. Jeg fikk heller ikke ta henne med meg ut av avdelingen så jeg var aldrig alene med henne før etter en uke og da bare i noen timer...bare de to siste nettene at jeg fikk ha henne på rommet dær jeg sov.Så du bllir litt rar i hode når andre tar vare på ungen din når du netopp har blitt mor, det faller iallefall ikke meg helt naturlig.