Spm ang "Skriking gir hjerneskade"

[citten]

Jeg lurer bare på hvordan dette kan være riktig. For all del skyt meg ned, for jeg har ikke lest noe forskningsmateriale på det, men hvis det stemmer at faren for hjerneskade er stor ved mye skriking så burde jo de fleste av kolikkungene ha hjerneskade...

 

Men anyway, syns jeg så at noen refererte til no forskningsmateriell, finnes det flere kilder eller kun en studie?

[lillegull_mamma]

Den linken jeg har henvist til tidligere (http://www.naturallynurturing.co.uk/MargotSunderland.htm) dreier seg om en samling av 800 vitenskapelige studier. Dette er altså ikke en enkelt studie, men en stor samling forskjellige studier.

 

Jeg har lest store deler av boken fra professor Sunderland "The Science of Parenting" (en omtale finnes på: http://www.dorlingkindersley-uk.co.uk/nf/Book/BookDisplay/0,,9781405314862,00.html), men husker ikke alle detaljene, så det jeg skriver nå er fritt etter hukommelsen: Et barn som gråter uten å få trøst, utskiller mye stresshormoner (cortisol), og når hjernen blir oversvømmet av store mengder av disse stresshormonene opplever barnet et "hormonelt helvete". Det er slike perioder med store doser stresshormoner som er skadelig for hjernen. Et barn som blir trøstet (f.eks ved å bli holdt i armene til en voksen) får ikke store mengder stress-hormoner. Derfor vil vel et kolikk-barn som alltid får trøst for sin gråt slippe å få et slikt "hormonelt helvete". Det som kan oppstå, er krymping av de delene av hjernen som linker mellom de emosjonelle og de logiske delene (dette ble funnet ved tomography - heter det hjernescanning på norsk?). Ødeleggelse i denne delen av hjernen har blitt satt i sammenheng med "compulsive personlaities" og emosjonell umodenhet.

 

En annen som omhandler dette er:

http://www.theregister.com/2006/07/14/the_odd_body_crying/¨

[citten]

Jaha, da har jeg lest litt angående dette, og så vidt jeg klarer å se, så er Margot Sunderland en annerkjent psykolog i England, men hun har ingen medisinsk utdannelse. Hun mener at dersom man lar barnet skrike i over 20 minutt uten å få noen som helst respons i form av at mor/far kommer inn og roer osv så påvirker det babyen.

 

Jeg finner ingen andre (mener her forskere) som mener det samme. Den andre linken du postet var jo bare en antropolog som synset litt om temaet.

 

Det at hun baserer meningene sine på forskning trenger ikke bety at det faktisk er sant/fakta. Man kan trekke de rareste slutninger av forskning og statistikker. Jeg ser også at andre forskere tydeligvis ikke er enig i med Sunderland: http://bmj.bmjjournals.com/uknews/news20041111.shtml - se sak nr 4.

 

Denne damen mener også at man skal samsove med barnet til det er minst fem år, og at rundt 70% av kvinner som ikke ble trøstet som barn får spiseforstyrrelser (http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2087-2179265_1,00.html).

 

Uansett om man er enig med damen eller ikke, så betyr det at ungene tåler å ligge å hyle litt for seg - siden det er tjue minutter som liksom er den magiske grensen.

 

Og sånn at det er sagt, nei jeg lar ikke min unge skrike i tjue minutter, han fikk tidligere skrike i tre-fem minutter, så roet vi og prøvde å legge igjen. Nå ammer vi stort sett i søvn.