overtidspanikk!

[mayreen85]

Er 8 dager på overtid og først nå går proppen. Vet at det er vanlig å gå på overtid som førstegangsfødende, men i stedet for å bli utålmodig og lei, har jeg egentlig fått mer og mer panikk for det uunngåelige. Hjelper ikke at alle gir meg dårlig samvittighet for at jeg ikke løper i trapper og vasker ned leligheten daglig. Alle de bebreidende blikkende fra spent familie over at ikke jeg har prestert å levere enda, er jeg møkk lei av. Men fortsatt gruer jeg meg for det ukjente og til smertene og mangel på kontroll, og lurer på om jeg utsetter det rent psykisk, slik man av og til kan gjøre i forhold til mensen,- hvis det da er mulig i forhold til fødselen?

 

I morgen har jeg time til overtidsvurdering på sykehuset. Noen som vet nøyaktig hva en slik kontroll innebærer? Er det sannsynlig at man kan bli satt i gang samme dagen? Blir man bare satt i gang hvis man må rent medisinsk, eller kan man få hjelp til litt fortgang i sakene ved å spør? Vet at det er best å starte av seg selv, men ventinga psyker meg ut. Når proppen har gått, er jeg vel moden, sånn at kroppen er litt mer innstilt på å føde?

[Petronellapia]

Huff, høres ut som du har det slitsomt! Merket noe etter at slimproppen har gått? Da er det jo i modning og neppe så kjempelenge til!

 

De vurderer om ungen har det bra og om det har det blir det antag ikke satt igang. Men det kan også hende at de vurderer at de skal sette det igang og at du da blir. Tror nok mest sannsynllig at de bare sjekker at alt er bra og at du må vente mer.. Sorry...

 

Men kanskje lurt å få snakket med jordmor om at du gruer deg og har panikk? Det kan være greit å sette noen ord på det! Det er nok normalt å grue seg, det gjør nok alle i ulik grad. Men om du får helt panikk og spenner deg og tenker på det hele tiden, kan fødselen bli slitsomt for deg. Har sykehuset der du bor en avd for de med fødselsangst? Eller har du et ok forhold til ei jordmor/lege du kan snakke med? Kanskje det hjelper å dra på sykehuset og hilse på der du skal være?

 

[mayreen85]

Det er det som er litt dumt. Jeg har gått til mange forskjellige jordmødre og leger under hele svangerskapet, så ingen har fulgt meg hele veien. Men de skal visst ha en spesialist på området angst der oppe. Men vet ikke om det er så ille at det kvalifiserer for angst heller. Har bare voldsomme premenstruelle symptomer og veldig store humørsvingninger. Mest depresjon og uro de siste dagene. Tenker for pessimistisk om det meste og blir trist av ensomheten etter så lang tids permisjon. Men det er jo toppen en uke igjen nå før de setter meg i gang uansett. Får ta mot til meg og be om samtale hvis det blir for ille.

[Petronellapia]

Ja det kan kanskje være godt for deg ift det du forteller? Kan jo hende det letter litt på trykket å bare kunne ha noen å snakke med, selv om det kanskje ikke kan kalles "angst". Kanskje en god venninne kan gjøre samme nytten? På Fr.stad sykehus kaller de det for "Morgenrøde" og er jordmødre en kan snakke med om slikt. Har ikke hatt behov for det selv, men tror nok det er lav terskel for å ta en prat med de. Husk på at det også kan hjelpe før du skal hjem igjen også. De har forståelse av at humøret svinger og at gravide er gående hormonklumper. Det er jo ingen som bare kan fjerne de følelsene du har, men de har nok masse erfaring fra andre som har følt det slikt som deg!

[tutsi 77]

Jeg er også på overtid..med 3 dager.kjenner meg igjen at det ikke er like kult å være gravid lenger..Føler at alle maser om noe har skjedd..blir bare lei alt..også drittlei å ha permisjon nå..Blir i dårlig humør og får også tanker om jeg har nok krefter til en fødsel når jeg er i dårlig form og humør..Jeg har ikke angst for fødselen, men ellers kjenner jeg meg igjen..Tror ikke du er alene om alle dine følelser..hvis det er en trøst..Håper noe skjer snart og at alt blir bedre for deg. Hørte forresten om en undersøkelse idag som sier at veldig mange gravide er deprimerte i store deler av svangerskapet og at mange ikke klarer å nyte det å være gravid..Mye hormoner og ting som skjer i kroppen vår også..Tenk at det veldig snart er over og at du snart har ditt lille vidunder i armene..da er det verdt alt det kjipe..Lykke til:)