Hva slags forhold har du til dine foreldre?

[Anonym bruker]

Om man har et bra eller dårlig så er det som regel noe man kjenner ekstra på når man skal få barn.

[Anonym bruker]

Stemmer det...

 

Jeg har ikke lenger noe forhold til foreldrene mine. Har ikke sett dem på tre år. Det er et bevisst valg fra min side. Pga omsorgssvikt og mishandling i barneårene.

 

Har gitt dem flere muligheter til å skvære opp, men de stikker hode i sanden....desverre.

 

Men veldig trist å få barn, uten mulighet til å få vise dem fram. heldigvis har jeg tre supre tanter :-)

[litagod]

har verdens beste foreldre vil jeg påstå og har et kjempegodt forhold til dem begge. de har vært så utrolig flinke med oss barna og vi har et veldig åpent og fint forhold.

 

pappa har nesten adoptert gutten vår og var forelsket i barnebarnet sitt fra første minutt, de stiller alltid opp og er alltid tilstede.

 

kjenner veldig på at dersom jeg blir halvparten så god foreldre som dem så har jeg virkelig lyktes!

 

holdt på å miste mamma i begynnelsen av svangerskapet og da steg blodtrykket til værs og jeg ble sykemeldt, tror ikke babyen i magen hadde overlevd dersom jeg hadde opplevd å miste mamma, de betyr alt for meg. da jeg som 15 år ble sammen med min kjære (22 år) ga de han en real sjanse og de elsker han som om han skulle være sønnen deres.

 

åh blir helt rørt av å tenke på mamma og pappa jeg! må ring mamma og snakke litt med henne!

[Gjest]

jeg har å verdens beste foreldre, å babyen kommer til å få to super tanter, å en onkel!

regner ikke med de på gubben sin side, de har ikke tatt meg så godt imot..

 

kjempegla i familien min! å det er gubben å. han sier søstrene mine er som de søstrene han aldri fikk, ennå han har to selv...

[Anonym bruker]

jeg orker ikke omgås moren min.. jeg tror ikke jeg liker henne så godt.

vet egentlig ikke hvorfor. for hun prøver virkelig og gjøre sitt beste for meg og babyen.

jeg bare takler henne ikke. alt hun sier tar jeg i værste mening.

jeg oppfører meg helt likt oven for henne som oven for min livs kjælighet som svikta meg da jeg trengte han mest.

så hun har kanså såret meg og så har jeg fortrengt det.

det er i værtfall den eneste muligheten jeg kan tenke meg.

 

faren min er jeg kjempe glad i, men han er sosialt dum som et brød så jeg kan ikke snakke med han om viktige ting. men han passer på meg da :-) og det er kos og ha han.

selv om det aldir kommer noe fornuftig ut av munnen hans med mindre det har stått i en bok.

 

[Anonym bruker]

Har et skikkelig ambivalent forhold til min mor. Hun viser aldri at hun bryr seg om meg eller mine unger, men kan mase i vei om mine søsken og deres barn. Orker ikke være den som må ta kontakt hele tiden så er i evig protest mot henne. Men ender alltid med å ta kontakt et par ggr i året likevel. Og vi bor bare 20 min. kjøring fra hverandre. Noe som gjør det enda verre. Min far har aldri vært en del av mitt liv. Han smelte en annen kjerring på kjukken mens min mor var gravid. Han var da gift med min mor.