Har dere fortalt noen at dere prøver ?

[AnLin *j07* med januargutt.]

Vi hadde egentlig tenkt til å holde dette som en koselig hemmelighet for oss to. Men så ble jeg spurt så direkte av ei venninne at jeg ikke klarte å finne en utvei..så nå vet flere det. Er dette dumt?

 

Synes egentlig det er litt godt og for da trenger jeg jo ikke å finne på unnskyldninger for ikke å drikke alkohol og sånt. Det hadde likevel blitt gjennomskuet med mine graviditets-detektorer av noen venner..hehe. Mannen min synes det er stor stas at folk vet dette, men så tror han selvfølgelig at spiren sitter denne gangen sånn at det ikke blir så lang ventetid for folk... Jeg vet jo at ting kan gå galt og at det kan ta lang tid, men.. Det kanskje greit å ha noen å prate med i sånne situasjoner også...? Hva tenker dere?

[lengter daler ned i skjul...]

jeg har fortalt det til jentegjengen, vi er veldig åpne på alt.... og flere av dem har akkurat vært gravide og fått barn. familien min vet også.... og da ble presset fra de mindre, de vet at vi har prøvd lenge og da spør de ikke hele tiden om barn og sånt...

[scubagirl med scubababy]

Jeg har fortalt til etpar venninner at vi prøver aktivt på å få barn.

 

Min samboer har ikke snakket med noen venner av seg ang. dette.

 

Det som skjer når noen vet at man prøver å bli gravide, så forventer de tilbakemeldinger hele tiden på hvordan det går etc. Det kan være slitsomt, for vi vet jo ikke selv hvordan det går liksom...

 

Så rådet mitt er nok at så få som mulig vet noe, men at det er greit å kunne snakke med noen som enten har barn selv, eller som er i samme situasjon som en selv..

 

Lykkeønskninger fra...

[O.Brumm.]

Vi har ikke fortalt det til noen,,Synes det er slitsomt at alle rundt oss skal spørre hele tiden hvordan ting går. Føler presset blir større da. Har fortalt mine nærmeste venninner at jeg hadde et svangerskap utenfor livmor. De støttet meg veldig mye, men ble også en haug med sp.mål rundt dette. Og det kan være veldig slitsomt til tider...

 

Men dette er jo så klart opp til hver enkelt..

Lykke til hvertfall )

 

[Nutmeg]

Vi har ikke sagt det til noen. Slitsomt når alle skal grave og spørre hele tiden. Ekstra slitsomt siden jeg i 31 år har sagt at jeg ALDRI skal ha barn, og alle har rundt meg har sagt "vent å se, du ombestemmer deg" i 31 år. Er ikke akkurat supergod på å innrømme at jeg har ombestemt meg.

 

Føler nå at dette er en koselig hemmelighet jeg deler med sambo, og trenger ikke noe støtte og backup utover det jeg får fra ham og her.

 

Men man er jo forskjellige og enhver må gjøre dette på den måte som føles mest riktig for en selv.

 

Lykke til med prøvingen alle sammen:)

[lilletrille2]

Vi har fortalt det til foreldrene til samboeren min å noen nære venniner å søstern min. Klarer ikke å holde helt tett:) Men jeg venter til slutt med å fortelle familien min.. Greit å fortelle de når jeg har blitt gravid ellers blir det masse mas:))

 

Good luck videre;))

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Vel, ble jo gravid tidlig i september, og ble overlykkelig.

fortalte det til alt for mange

så når jeg mistet ble det jo naturlig å følge opp med at vi prøver.

ellers tror jeg faktisk ikke at jeg hadde sagt så mye, for å være ærlig.

[Jewel m/jente får gutt]

Har vel fortalt til alle tror jeg. Tror ikke sambo har fortalt til så mange. Men familie og venner vet hvertfall.

[Surk]

hei

 

ei nær venninne av meg veit det meste... Er veldig glad for at eg har ho å snakke med om det, ho har ei jente fra før, og er no kanskje gravid?!?! tok ein test med svakt positiv, men vi teste nede på legesenteret og, så veit ikkje ka ho skal tru!! ehe

 

håper så klart at eg og blir gravid no, så vi får ganske tett!!

 

Elles veit eine av kolleganene min det, så er det ei venninne til, men ikkje så detaljert som ho første her!!

 

Har ikkje tenkt å fortelle noke til foreldra mine eller hans enda, helst vente til vi er blitt gravide og kanskje er noken mnd på vei!!

 

klems

[Serial mom]

Har ikke fortalt det til en sjel,og slik forblir det nok til jeg har kommet så langt at det begynner å vises. Siden vi sliter med å få det til,så er dette et litt sårt tema for oss. Har mistet en gang,og er forberedt på at det kan gå galt neste gang også,så her tar vi alt med største forsiktighet!

[VåreSøteSmå]

kun sambo.hehe.

men bestevenninnen min vet vi har lyst på barn.og at eg ikke går på prevansjon.men e redd for å fortelle d t noen.har prøvd en god stund.og vil ikke at alle ska mase på meg.da stresser eg bare

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Alle som kjenner meg vet at det er noe jeg oensker over alt paa jord, men ingen vet at jeg faktisk proever!...

Men naar det til slutt skjer kommer jeg til aa gjoere som Monica i Friends, naar hun staar paa balkongen og skriker ut av all roest "I'm enganged, I'm gonna be a bride!"... Jeg kommer til aa vaere saa glad at jeg bare maa si det til alle.. Ikke sikkert det er det lureste, men..

[AnLin *j07* med januargutt.]

Det forstår jeg godt elli-karamelli. Har to vennepar som har slitt og som sliter fortsatt. Det ene fortalte det til oss vennene etter 4 år (!) og de andre etter 1 år. Heldigvis er de første foreldre til et flott tvillingpar etter ivf. Men det er klart det er vanskelig med spørsmål og sånt i en sånn sårbar tid. Ønsker dere lykke, lykke til videre! God klem fra meg!

[AnLin *j07* med januargutt.]

:0) hehe. Ser det for meg deseando! Tror alle må gjøre akkurat som de føler for jeg.

[Serial mom]

Tusen takk for det,AnLin :-)

 

Man blir jo litt mer tykkhudet etterhvert,så takler det ganske bra nå. Jeg svarer bare at vi kjøpte ny bil istedefor! ;-D

[Anne-B.]

Hehe, nei, noen av mine venner vet det fordi de henger her inne de også, kanskje ikke akkurat på disse sidene, men på DiB generelt. Men ingen andre, nei. Familie og venner skulle vel ha fått bakoversveis om de visste om dett prosjektet her.

 

Men vi regner med at det er som på Teknisk Etat; det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

[Mrs. icsi og småen]

Jeg slutta på pillen for snart to år siden. Da fortalte vi det ikke til noen. Men etterhvert som tiden gikk og de ble flere spørsmål om barn valgte vi å være åpne med at joda vi ønsker oss barn, men det er lettere sagt enn gjort for oss! (pcos)

Dette har vært en befrielse for min del, slippe laange blikk mot magen og kommentarer som; dere har jo vært gift i 6 år nå, når kommer ungene da??

(Vel, når jeg tenker meg om har vi vært åpnere med vennene enn familiene våre! Men kanskje de forstår mer uansett?)