Desember: flere skikkelige mammadalter??

[mikkelsinmamma]

Heisan! Har kikket innom her jevnlig det siste året, men har knapt hatt innlegg selv. Lillemann blir 1 år 19.desember, og ting går stort sett bra.. Den største utfordringen nå om dagen er KRAFTIG "separasjonsangst"! Han får fullstendig fnatt om jeg eller pappaen forsvinner ut av syne, og vræler gjerne i timesvis om nødvendig.. Han er ikke særlig skeptisk til fremmede, kan smile og flørte med hvem som helst så lenge jeg er der, men vil ikke et sekund være på fanget til andre, det være seg besteforeldre eller uansett hvem.. Barnevakt er dermed en fæl opplevelse for både oss foreldre, barnevakten og ikke minst lillingen selv! Minisats har jeg forsøkt mange ganger og til slutt gitt opp, men nå nærmer det seg barnehagetid, og da MÅ vi få det til!! Noen med lignende problemstilling, evt erfaring på området som kan gi råd?

[willow]

Har ikke opplevd den siden enda, nei.. Han er en ordntlig liten pappa/mammadalt, men godtar greit å være hos andre.. har heller ikke problem når vi er borte..

Men som du sier, dette må jo bare ordne seg det når veslemann skal bli stor gutt i barnehage..

Tror det er lurt å ta det med ro så han får bygge opp tillit mens du er der, og at du forsvinner i lengre og lengre perioder fra bare 5min og opp til "hele dagen"

Men som sagt.. tror..

Lykke til iallefall!

[-Bobsi]

Snupi har heller aldri hatt den store angsten. Hun stortrives i minisats og har vært hele dager med besteforeldre eller tanta. Hun blir litt ekstra klengete etterpå, men slikt må man jo regne med.

 

Hun bruker kun kort tid på å bli varm i trøya med fremmede.

[Sina's mamma]

Hun er klengete når hun er trøtt, ellers er nesten alle like bra egentlig:)

Men jeg har et lite tips ang tilvenning på MiniSats:)

Har ei venninne med en liten mammadalt-pjokk på 1 år, og han gråt høylydt hver gang hun forsøkte å trene, så hun ble alltid henta av barnepasserne. I stedet for å slutte å trene så begynte hun med intensiv tilvenning, uten mål om å trene de neste ukene. Hun var der så godt som hver dag og satt inne på barnepassen med han, for deretter å gå ut i noen minutter. De første gangne gråt han jo som besatt med en gang, men hun kunne gradvis øke, og etter et par uker så fikk hun gjennomført en hel trening. Nå trives han godt der,så det er nok bare å ta tida til hjelp..

Lykke til!

[Elvedatter]

Uff da, ikke godt å være hverken mamma, pappa eller gullunge i en slik situasjon.

Har ikke så mage gode råd å komme med. Selv den mest illsinte ungen blir vant til den nye barnehage situasjonen etter hvert, noen trenger bare litt tid på seg.

Sikkert mager trøst men det ordner seg. Før du vet ordet av det så har han det så fint i bh at han ikke vil være med hjem når du kommer for å hente ham.

Ellers så synes jeg taktikken som Sina`s mamma kom med virker verdt forsøket. Håper det går bra når poden begynner i barnehagen.

 

Og til sist, koselig med nye "ansikter" her inne. Håper du fortsetter å stikke innom både for å lese og skrive )

[Dua :o)]

Heisann!

Snuppa mi har også bursdag 19. Hun er veldig mammadalt ja. Hun kan være sammen med pappa og mormor på dagen men ingen andre enn meg på natta. Er jeg tilstede er det kun jeg som "duger" ja, men er jeg ute så kan mormor til nød gå litt slitsomt til tider synes jeg men det går vel over må mann tro

[mikkelsinmamma]

Takk for innspill, har tenkt i de samme baner selv, både omkring barnehage og minisats, rett og slett omstendig og antagelig laaang tilvenning.. Har heldigvis ferie den 1. måneden han skal være i barnehagen, så vi har god tid.. mormor var forøvrig på besøk i ettermiddag, og de lekte masse sammen og han var SÅ tillitsfull.. helt til jeg forsvant ut for å fylle vedkorga (bor i nord-norge..), da vrælte han det han klarte til jeg kom tilbake.. Men,- en dag går det vel over...!!?!