Joik@bolla! Er du der?

[Anonym bruker]

Heisan!

 

Jeg bare lurte på om det er greit at jeg spør deg om noe. Jeg mistenker at min 1 år gamle sønn er autistisk, men han er kanskje for liten til å stille en diagnose til. Men jeg legger merke til enkelte trekk. Hvordan var din autistiske gutt i 1 års alderen. Var han sen med å snakke? Si sitt første ord også videre? Hvordan var hans sosiale oppførsel mot foreldre og andre rundt den alderen?

 

Setter stoor pris på svar!

 

 

Hilsen en litt bekymret mor.

[Joikaboll@]

Hei!

 

Skal svare så godt jeg kan

Han er nok for liten til å få en diagnose, men om det viser seg at han har er innenfor autismespekteret er det absolutt masse å tjene på å komme tidlig i gang med trening.

Men jeg har hørt om barn helt ned til 4 mnd som har fått diagnose autisme, så det er ingen umulighet.

 

Minsten er nå 2 år og han har kun to ord, ma-ma (mamma) og

"jai-jaame" (jeg være med), og dette har kommet di to siste mnd.

Han har bra ordforståelse og vi driver med tegn-til-tale.

 

Når han var et år hadde han bare lyder, slik som er vanlig fra 6 mnds alderen. Men det var ikke så ofte han lot oss få høre dem, det var mest skriking og hyling. Gråt mye.

 

Han har alltid hatt lite behov for søvn, før han fikk sovemedisin sov han alt fra 2-8 timer i døgnet, skjeldent mer enn 1 time sammehengende.

 

Selvskading og selvstimuli har han holdt på med hele veien, han skaller hode i veggen/senga/gulvet. Slår og klorer seg selv. Lugger og river av seg store hårtuster. Sparker vilt rundt seg.

Det var skjeldent en dag uten blod. Til slutt klipte vi han kort og bandasjerte hendene før soving.

 

Den sosiale delen var nesten det største problemet, han taklet dårlig besøk, borte eller hjemme. Bare en tur på butikken kunne ødelegge resten av dagen for han.

Han taklet ikke forandringer i hele tatt. Kunne ikke ommøblere eller flytte på noe uten at det førte til raseriutbrudd og/eller selvskading.

Han liker ikke nærkontakt, kos, klem, sitte på fanget, han vil helst være aleine. Å prøve å trøste gjorde at ting blei mye værre.

Raseriutbrudda varte alt fra 2 timer til 1,5 døgn.

Og det var som regel ikke mer enn en halv time etter at raserianfallet var over til et nytt oppstod.

 

Mat er også et problem, han takler dårlig nye smaker, tygger ikke maten, men "moser" den mellom tunga og ganen.

Samt amminga fungerte dårlig når han var baby, han hadde en "annerledes" måte å suge på. Noe vi så tydlig når han fikk flaske.

Han drikker ikke av annet enn sugerør etter flaskeslutt.

Gidder ikke holde skjea/koppen sin.

 

Han så forbi oss og intreserte seg ikke for hverken dyr, mennesker, leiker eller noe. Han fokuserte kun på sterkt lys,og tretopper som svaiet i vinden.

Å bade var et mareritt, samt tannpuss.

 

Han koste seg i sin egen seng, på sitt eget rom, aleine. Det var bare der han fant ro og trivdes. Men han lå da å dunket hodet i senga eller slo seg selv i hodet.

 

Det var litt fra han var 1 år, men ting har bedret seg og vi har finni en rutine som gjør at ting fungerer bedre.

Vi trener 10-12 timer daglig (dette har vi gjort fra han var 6 mnd) så det var deilig når han beggynte i barnehagen nå i august.

Vi har hvert med på et prosjekt med intensiv trening.

Han viser stor vilje til trening og har hatt en enorm framgang.

 

Det er jo (som du sikkert veit) ingen som er like, selv ikke barn med autisme.

Om du er bekymret for din sønn ville jeg skaffet en time hos barnelegen og videre fått henvisning til barnenevrolog, samt MR og EEG.

Jeg møtte litt motstand hos barnelegen, men stod på mitt og fikk han til slutt til å sende henvisning til Ullevål. Heldigvis.

 

Jo tidligere en får startet med trening jo bedre er mulighetene til å nå langt med barn med autisme.

Det som ofte er, er at barna er både 3 og 4 år før foreldrene og helsevesen fatter mistanke. Det er altfor lite kunnskap om autisme, selv om det stadig går fremover så er det ikke nok.

 

Når en spør fagpersoner så er det ikke alltid en får svar, men jeg har nå fått med meg at etter puberteten hos barn med autisme er vanskelig å trene barna opp til mer læring. Så derfor er det viktig å komme tidlig i gang.

 

Du får bare si fra om det er noe mer du lurer på, jeg skal svare så godt jeg kan.

 

Ta tlf til HS i morra og få henvisning til barnelegen, så slipper du å gå rundt å ikke vite.

 

 

 

 

[Joikaboll@]

Lurer på hvordan det går med bekymringene til anonym her?