Dette er grusomt! Trenger trøst....

[Collet :)]

Føler meg som verdens værste mor akkuratt nå, selv om jeg vet at det er selvvalgt og til det beste for oss begge..

Jeg holder nemlig på å avvenne min 17 mnd. gamle datter med pupp....

Og først ut er nattpuppen.

Hun sov rundt fra 8 mnd. alder og jeg måtte kun opp med henne kanske 1-2 ganger i mnd. siden så jeg har vært velsignet sånn.

Men siden 1 års dagen så har det vært tenner, sykdom, magetrøbbel osv. som nå har ført til at jeg måtte opp med henne 1-4 ganger per natt, bare for å gi henne pupp.

Og det må slutte, så da er det bare å begynne...

Men gud så lei seg hun er.... Hun gråter og gråter og drar i genseren, "puppe puppe, mamma, mamma" hyler hun.......

Og jeg har så vondt av henne at jeg gråter med..

Jeg trøster og koser, og visker at det er natt, hun må sove og tilbyr vann, men det gjør jo bare vondt værre.

Har prøvd å forbrede henne ved å fortelle om at nå er vi ferdige med nattpuppen, men det hjelper lite nå..

Gud så fælt!!

Første natta i dag....

La henne kl.19 (fikk pupp da) og allerede kl.20 våknet hun og har holdt det gående siden.... Sovner iblandt, og våkner og hyler...

Er så lei meg!!!

Hvordan har det gått med dere andre og avvenning?

Er det like grusomt?

Hvordan blir det de neste nettene?

Når hun har kommet over dette "sjokket" kutter vi dagpuppen og til slutt kveldspuppen.. Men den siste der holder vi nok på litt til.

Har så lyst til å bare gi etter og gi henne det hun vil ha, men jeg vet jo at det bare gjør det værre for meg senere, det er nå eller aldri....

Noen som har noen trøstende ord...?!

[Expat]

Avvenning er slik uannsett om det er flaske, pupp eller smokk. Min lille gikk greit over til melkeflaske på kveld og morgen da vi måtte slutte brått. Det blir bedre!

[Lilleh]

Uff, fikk helt vondt av dere!!

Hvorfor kan de ikke bare slutte av seg selv...

[Anonym bruker]

Hei Honky Tonk!

 

Og ikveld skal du kanske gjennom det igjen. Men hold ut! Det blir bedre!

 

Jeg har opplevd det samme. Jeg puppet eldstemann i seng, hver kveld. Med det resultat at når han var nesten to år kunne jeg ikke gå noe sted på kveldstid uten at han var med, fordi min mann ikke hadde selvtillit til å passe ham alene. Hvordan skulle han kunne det? Han hadde jo ikke den trøstende puppen? Puppen som kurerer alt.

 

Vet du - Jeg angrer så på at jeg begynte med det. Jeg mistet venner, Småen lærte seg aldri å sovne selv, han fikk aldri den selvtilliten før han var nesten 3 år. Han var helt avhengig av mamma, og jeg fratok mannen min den kontakten og selvtilliten han trengte for å kunne gjøre en god jobb med eldstemann her. Ikke minst fratok jeg meg selv muligheten til å være noe annet enn mamma og på jobb. Til og med sexlivet var helt dødt, for småen lå jo i senga vår hele natten. Jeg kunne jo ikke amme ham i søvn i hans egen lille seng, og barn i senga er fullstendig turn Off for meg.

 

Kanskje sliter du litt med noen av de samme tingene? For jeg har inntrykk av at disse problemstillingene jeg nevner her er ganske gjengs for dem i samme situasjon.

 

Tenk på det sånn når hun skriker som verst. Hun hyler fordi hun ønsker service, men trenger hun strengt tatt mat? Nei, hun skal merke at du er der.

 

For oss ble den eneste løsningen at mamma tok avvenningen for oss. Jeg ble alene hjemme i dobbeltsengen min og guttungen måtte til mammaen min. Hun passet mye på ham til daglig, så det var et helt naturlig og trygt sted for ham. Når jeg ikke var der, fikk han heller ikke pupp.

 

Jeg syntes det var pyton akkurat da, men jeg angrer ikke et sekund.

 

Mannen min ble glad fordi han plutselig fikk selvtillit nok til å være alene hjemme med ham. Jeg ble glad fordi jeg ikke visste hvor mye jeg faktisk hadde savnet å bare være meg selv.

Og ikke minst ble guttungen flinkere til å sove. Han mestret det jo!!!

 

Nå ammer jeg en ny baby, og gjett om jeg ikke ammer på soverommet før han skal legge seg! Jeg skal ikke gå i den fellen en eneste gang til.

 

Trøst deg med at det går over. Hun kommer over det. Du også. Og motiver deg selv med at dette gjør hverdagen lettere, for alle.