Datter min på 17 år

[mamma tiL 1stor+2små]

ønsker å være med meg på sykehuset når jeg skal føde.

 

Jeg synes at dette er ok og mener at hun er så pass stor at hun kan tåle å se meg i smerter med rier,men ønsker ikke at hun skal være inne på rommet når pressriene setter i gang.Vet ikke hvordan hun hadde tatt det og jeg føler at det er veldig intimt.I bunn og grunn er det ikke noe problem,for hun ønsker ikke selv å være inne på rommet akkuart i den perioden.

 

Hva synes dere andre om dette?

 

Jordmor på fødelofte på sus,synes at det er helt ok at hun er med og mener også at hvis vi ønsker det,så kan hun også være der under pressriene,men hun ikke tar noe skade av dette.

[mamma tiL 1stor+2små]

Ingen som har en mening om dette???

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg hadde akkurat fyllt 18 år når jeg var med kona til broren min på hennes første fødsel. Broder'n var bare med på starten, men når det begynte å bli ordentlig fødsel orket han ikke være der mer, og jeg tok over.

Jeg synes det var en kjempeopplevelse og ville aldri vært foruten. Var med under pressrier og alt og fikk være den første i verden til å se min vakre lille niese komme til verden )

[mamma tiL 1stor+2små]

Du synes med andre ord at det er helt OK?

[Hanne og jentungen]

Det er jo en balansegang mellom hva du (og hun) tror hun takler og hvor din intimsone går. Det vil sikkert være fantastisk for henne å få sett sin nye søster eller bror bli født, men er det verd det viss det stresser deg at hun er der?

[SpongeBob]

Så lenge dere begge og JM synes det er en god idé er vel ingen ting bedre enn det? Dere kan jo også ombestemme dere underveis, hun kan gå ut eller du kan be henne gå hvis det blir vanskelig - bare snakk grundig gjennom det (gjerne med JM) på forhånd, så ser ikke jeg problemet...

[mamma tiL 1stor+2små]

Foreløpig ønsker hun ikke være der selv heller,så da er jo ikke det noe vi må diskutere å bli enige om,enda i alle fall,kan jo være at hun endrer mening,og da må vi jo snakke grundig om det

[Desperat 3 gangs fødende]

Du kan jo som utgangspunkt ta henne med. Avtalen kan jo være at så snart du ikke er komfortabel med å ha henne tilstede så må hun ut på gangen. Samme for hennes del at hun går ut om hun ikke ønsker å være tilstede lenger. Lykke til!

[mamma tiL 1stor+2små]

Selvfølgelig må vi ha en slik avtale,ingen skal gjøre noe de føler er feil for seg selv.Det er en veldig viktig hendelse i våre liv og jeg ønsker at alle skal se tilbake på den som noe gledelig.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Hvis dere begge føler at det er greit så synes jeg det er helt OK ja )

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja,vi ønsker det begge,det var hun som kom med ønske,men vi må jo ikke glemme far oppi dette han må jo også synes at det er ok,noe han da gjør,så det er greit.Det er jo noe som er spesilet for ham også.

[selfangerkjerringa]

Jeg syns det høres helt greit ut jeg Rent personlig tror jeg at jeg ville hatt færrest mulig folk inne hos meg akkurat under utdrivningsfasen/pressriene, men resten av fødselen kan det være fint å ha med 17-åringen på

[mamma tiL 1stor+2små]

Ingen av oss ønsker på det nåværende tidspunkt at datteren min skal være inne når pressriene setter i gang.

[Nr-3-i-Magen]

Jeg må si meg litt uenig med alle her jeg... Jeg ville aldri hatt med dattera mi i en situasjon der jeg hadde sånne smerter, og jeg ville aldri vært med min egen mamma heller. Jeg så mamma i ganske store smerter en gang (noe tarmproblemer, ikke farlig), men jeg syns det var helt grusomt, og kunne ønske jeg aldri hadde sett det.

[selfangerkjerringa]

Men man ligger jo ikke med konstante smerter gjennom hele fødselen? vanligvis i hvert fall... jeg mener det kan være fint både for mor og 17-åring at hun er der i åpningsfasen. Men jeg tror nok (og faktisk mest for mor sin del) at selve fødselen kan være grei å ha "alene".

[mamma tiL 1stor+2små]

Det er da helt forskjellig å se moren sin i smerter på grunn av sykdom enn fødsel.En 17 år gammel jente vet at en fødsel gjør vondt.Ser ikke helt den sammenhengen der jeg.

[selfangerkjerringa]

Jeg har ei søster på 18, og med riktige forberedelser hadde jeg overhodet ikke hatt noe imot å ha med henne i startfasen av fødsel. Det kan faktisk hende jeg GJØR akkurat det og faktisk, siden hun skal bo hos oss fra termin og fram til fødsel for å ta seg av 2-åringen min når det skjer noe. La oss si at jeg begynner å få rier på kvelden, da er det helt naturlig å få hjelp av lillesøs til å "coaches" gjennom den første fasen. Hvis det blir tid da selvsagt før vi må kjøre til jm

[mamma tiL 1stor+2små]

Utrolig godt å vite at en kan ha noen der,som kan hjelpe enn med andre barn og som du selv sier,hjelpe igjenom den første tiden.NÅ vil ikke jeg bruke datteren min så veldig i hjelp.får ser hvor mye hun ønsker å hjelpe til selv.Vil ikke sette henne på sidelinjen,men vil heller ikke at hun skal føle at jeg bruker henne,hvis du skjønner hva jeg mener.

[PrincessElisabeth]

tror datteren din kommer til å ha stor glede av dette jeg, det er hennes lillesøster/lillebror og det å være tilstedet når de trekker pusten for første gang må være ganske spesielt...siden hun er 17 så vet hun godt hva en fødsel innebærer, det er noe annet å ha med seg en 3åring liksom

 

det er jo du som bestemmer, og hvis du synes at det er ubehagelig så tror jeg ikke at du bør ha henne med hele "løpet"

[Nr-3-i-Magen]

Det var ingen sykdom, men nok om det... Vi er uenige, og du ville ha synspunkter... Selv om fødsel er "smerter med mening", så tror jeg det å se moren sin sånn kan gi minner som hvertfall jeg ikke ville hatt. Det er en ting å gå hjemme den første tida med datter eller søster, men noe annet på sykehuset når fødselen har tatt seg opp. Syns nå jeg da...

 

Men hvis dere begge har lyst, så må dere gjøre det dere vil.

[Hanne og jentungen]

Jeg er litt enig med 'andrea med jente i magen', men som jeg sa lenger oppe det er jo en vurderingssak mellom deg og dattera de. Problemet mitt ville nok vært det brudde det vil være på min intimsone mer enn smertene. Viss samboeren min ikke vil eller kan være der under fødselen er jeg mest tilbøyelig til å være alene, men det er meg.

[mamma tiL 1stor+2små]

Lov til å være uenig,derfor jeg la ut denne tråden for å få forskjellige synspunkter,som jeg kan sette opp mot hverandre,hvis du skjønner

[spuntemor]

Min søster som er ti år yngre enn meg ble født hjemme. Mellomste søster på seks og jeg var med på fødselen. Da hadde vi forberedet lenge, lest bøker, snakket om hva som skulle skje, jeg hadde vært med på ultralyd nr, 2 osv. Vi hadde en voksen som skulle ta seg av oss og ta oss med ut dersom det var nødvendig. I motsetning til det du beskriver, var vi bare med på utdrivningsfasen (men jeg trodde lenge at jeg hadde vært med på alt). Det var en fantastisk opplevelse og jeg gikk til min første fødsel uten noe som helst frykt for smertene. Hadde et idyllisk bilde i hodet!

 

For å være helt ærlig ville jeg kanskje hatt større skrupler med å ha med meg datteren min i åpningsfasen som ofte er preget av fortvilelse og smerte som "aldri" tar slutt. Det største er jo å være til stede når underet skjer, at et helt nytt menneske kommer ut! Hun trenger jo, i likhet med fedre som er med på fødselen, nødvendigvis å stirre rett inn der nede, men kan holde seg oppe ved hodet ditt. Dette er jo en tidsavgrenset periode med målet nært i sikte. Dersom hun bare er med på alt det vonde og ikke får med seg den fantastiske slutten, tror jeg det er større sjanse for at hun selv vil bli redd for å føde... Man må jo også tenke gjennom hva hun skal gjøre ved eventuelle komplikasjoner. Det kan være skremmende å bli sittende på gangen alene.

 

Lykke til!

[Sola Smiler 2 jenter...]

Jeg har selv vært med min mor når hun fikk min lillebror... Jeg var 16 år, jeg satt i samme rom, litt borte ved vinduet , mens pappa sto ved mamma. Jeg fikk med meg alt og det var en flott opplevelse... Synes du skal la ho få bli med hvis hun ønsker det!!!

[Hanne og jentungen]

Klart jeg skjønner:)