skriker seg ihjel

[Anonym bruker]

Jeg har nå tre unger, og er ofte alene med dem når de skal legges om kvelden. De to minste er på 2 år og 8 mnd. Det er noe krevende kan man si. Jeg har etter mye om og men kommet frem til den harde kuren...gråting. Føler at jeg ikke har noe valg. Da jeg ikke har mulighet til å dulle dem i søvn hver for seg, får så å hjelpe den tredje med lekser. Og så rydde og vaske til tolv om natten. Resultatet har blitt. Minstemann legges klokka syv. God og mett. Jeg synger, tuller litt, og går ut. Han har skreket noe voldsomt i 5-6 dager. Siden jkeg startet. Går inn med jevne mellomrom. Men dette ser ut til å fyre ham opp enda mer. Snakker jeg gjennom døre,,,blir det heller ikke bedre. Jeg kan desverre ikke tolke om han er redd...han høres totalt desperat ut. Har to til tre slike timer på natta også. Enten fra 2. eller oppstart klokka 3.

Han på to, vokner så klart. Men er lettere å håndtere.

Men nå sitter jeg her utenfor de lukkede dørene og hører på ren galskap der inne. I en time har det vart.

 

Altså,hva faen,,,(sorry banning) skal jeg gjøre, . Om ikke annet. Har noen andre gode forslag....som ikke handler om samsoving, terapi, healing eller magiske berøringspungt!!!! Senga er full fra før av. Dessuten blir de bare gira av å komme oppi senga. Kommer om morgenen.,det holder. Nattesøvn begynner å bli viktig for hele familien. Det går på helsa løs å dulle med tre klegg.

 

Hilsen ekstremt engstelig, men tross alt hard mor.....der tok det slutt...grininga. en time gitt...Og der begynte det igjenn. Totalt crazy der inne. Det er pokker ikke mulig.

 

Hilsen Huff.

[lillegull_mamma]

Den situasjonen du har hørtes slitsom ut - også for barna! Det høres ut som hverken foreldre eller barn får nok søvn og hvile?

 

Det hørtes veldig slitsomt ut å være alene om å legge alle tre barna! Har du mulighet til å la pappaen eller andre nære venner eller slektninger hjelpe deg med dette? Da kunne de/den andre legge de to største, så du kunne kose deg med å legge mistebarnet?

 

En annen løsning er kanskje at husarbeider deles på flere voksne? Hva med å lære opp samboer/mann eller den du deler hus med til å rydde&vaske på kvelden? Og i tillegg kanskje legge det eldste barnet? Slik at du kan konsentrere deg om de to minste?

 

Og så ble jeg litt nysgjerrig: hvorfor setter du samsoving i bås med "healing, terapi og magiske berøringspunkter"? Samsoving er den vanligste måten å sove på i verden, og menneskeheten har samsovet i alle tider, det er kun i de siste ca. 100-150 år at dette ikke har vært vanlig i vesten. Før dette var samsoving vanlig her også. Så jeg synes ikke samsoving er noe rart eller magisk...

 

Men dersom du ikke ønsker å samsove, kan det være kjekt å vite litt fakta om søvn. Jeg lærte endel av å lese "No-cry sleep solution" av Elisabeth Pantley. Den finnes dessverre ikke på norsk, men hvis du ikke liker å lese engelsk, finnes den på dansk med tittel "sov igennem uden gråd", link: http://www.forlagetaronsen.dk/sov-igennem-uden-graad.html

 

En av tingene jeg lærte av denne boken er at alle mennesker, også voksne, våkner mange ganger hver natt. Da sjekker vi om alt er ok (f.eks ved å åpne øynene, og kanskje snu oss), og hvis alt er trygt, sovner vi med en gang igjen. Dersom alt ikke var trygt, ville vi ikke klare å sovne igjen. Derfor vil barn som føler seg trygge, ha mye lettere for å sovne igjen (uten å gråte eller vekke foreldrene) når de våkner på natten. I boken jeg nevnte over, finnes det mange tips til hvordan man kan få barna til å føle seg trygge også om natten, slik at de sover bedre.

 

 

[BarnVedHjertet.no]

Stakkars deg og barna. Dette høres helt forferdelig ut for dere alle sammen. En nettklem fra meg til deg selv om det ikke hjelper så mye.

Det er langt fra alle barn en såkalt "skrikekur" er bra for, den fungerer heller ikke for alle og kan gjøre vondt verre. Selv er jeg ingen tilhenger av gråtemetoder men forstår at vi noen ganger gjør ting i ren desperasjon. Jeg synes det er flott at du skriver inn hit med din frustrasjon og ber om råd.

 

Jeg forstår også at samsoving kan være vanskelig med tre små, spesielt med en på 8 mnd og en på 2 år. Det vil jo gjerne heller ikke hjelpe i innsovingsfasen. Det er jo mulig at de har blitt såpass redde nå etter dette forsøket på en skrikekur (som jeg ville avbrutt umiddelbart), at du er nødt til å flytte sengen til han på 8 mnd inn på deres rom, ihverfall i en periode til han føler seg trygg igjen.

 

Noen praktiske råd først: For at barn skal bli trøtte om kvelden trenger de mye dagslys. Dagslyset fremmer produksjonen av melatonin som er kroppens eget søvnhormon. Jeg vet jo ikke hvor i landet du bor, og vi går mot mørke tider så da kan innkjøp av en "lyslampe" på elkjøp være redningen.Sett den på frokostbordet og la barna få masse dagslys/lys tidlig på dagen.

 

En stund før legging kan du dempe lyset også i stuen, det er dempet lys og mørke som gjør at melatonin utskilles i kroppen og gjør oss trøtte. Et barn som har samme lysnivå helt frem til det blir båret inn i mørket på soverommet trenger da altså en viss tid på å bli trøtt. Ganske logisk ikke sant?

Når du da legger minstemann trenger han da altså gjerne tid til å bli trøtt nok til å sove, men gråten gjør at innen han er trøtt nok er han alt for oppskaket til å sove. En ond sirkel.

 

Hvis du da førsøker masse lys, og så demping av lys minst en halv time før legging og så går inn i sengen med ham. Har du en stol eller seng du kan sitte på på hans rom?

Grunnen til at jeg spør er at jeg i så fall vil anbefale "vuggemetoden". Du setter deg da på kanten av sengen eller en stol og setter barnet mot deg med bena ut mot siden. Beveg deg forover og bakover uten å lette fra underlaget (da er det ikke tungt), mens du holder barnet tett inntil deg. (selv om han gråter). Nynn eller syng noe taktfast og rolig, begynn med raske bevegelser og gyng saktere og saktere etterhvert som du merker at han roer seg ned. De fleste barn kan sovne av denne teknikken på 10 min bare de blir vant til den. De første dagene kan det ta litt lenger tid.

 

Hvis han sovner på en slik trygg måte er det mindre sannsynlig at han blir hysterisk når han våkner om natten. Hvis han fortsatt blir det anbefaler jeg som jeg sa tidligere å flytte sengen hans inn på foreldresoverommet en stund, da kan det være nok å strekke ut en arm så sovner han igjen.

 

Lykke til, jeg skal tenke på dere.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for gode innlegg. Det er veldig splittede meninger om dette temaet. Og det kan være problematisk å forholde seg til alle råd. Men tenk deg: Jeg sitter å jynger som du sier....To åringen, som jeg har forsøkt å sette foran tv.n med melkeflaska og en hau med lego.., velger heller å leke brølende tiger..som smeller med døre, eller kommer rullende inn på rommet, og brøler, vifter og er helt ekstatisk opptatt av å unngå all form for ro.Han er i toppform med andre ord. I det tredje rommet sitter en forvirra 8.åring med lekser, og synes jeg er teit. (Fordi jeg tidligere på dagen sa en dum setning i butikken, og at veninna sto bak oss i køen, og at da måtte jo vennina tro at jeg eller hun,,,om ikke annet......Vent litt jeg prøver å legge mintemann frøken...Obs. full belysning...2 åringen har startet sin kamp mot lillebror og resten av verden)

Ha, ha,ha. Det er en salig blandig, av at telfonen ringer, at dører smeller, og lys slåes av og på.

 

Men jeg skjønner gode poenger her. Men de er ikke realistiske.

Det er heller ikke snakk om at det finnes noen i familien , som kan stille opp i det daglige, for at jeg skal "kose" meg med babyen. Man må ta utgangspungt i at man skal leve et neonlunde normalt liv. Enten man er alene, mannen er hjemme, eller man har venner på besøk.

 

Jeg går for skriking, men unngår hysteriet. Det vil si: jeg aksepter sutring og gråting men ikke desperate unger.

 

Nå kommer gubben hjem. (fra reise) (Som ikke trenger opplæring i vasking ol...ha, ha det er ikke min jobb)

 

Jeg overlater mintemann til ham da.

 

Han er rolig og god og varm.

Og har ikke pupper.

 

Klem.

 

Intresant debatt om temaet under her. (8.mnd vil ikke sove)

 

 

[...marge]

Jeg synes det er trist å lese dette. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan komme med råd, men her er hvordan jeg gjør det. Jeg har en 5 mnd og en som nettopp er 3 år. Jeg steller og legger de samtidig. Begynner det i sjutiden.

 

Jeg har sprinkelsenga på vårt soverom og storebror har eget rom, men han sovner i dobbeltsenga inne hos oss. Vi legger oss alle tre i dobbeltsenga, jeg slenger ut puppen og babyen koser seg gjerne 30-45 min før hun sovner. Storebror prøver seg på snakking og uro, men det har jeg plukket av han. Hvis han ikke ligger stille i senga så må han inn på sitt rom og det vil han ikke. Så han ligger rolig og sovner fort. Han har sluttet å sove om dagen og et trøtt etter barnehagen.

 

Klokka åtte har jeg to sovende barn, og storebror blir bært over på sitt rom når vi legger oss. Han våkner ikke. Lillesøster smyges over i sprinkelsenga. Den er varmet opp på forhånd med elektrisk varmepute og hun har nattpose på seg, så hun knapt bare sukker litt.

 

Det virker som om problemet er toåringen din som er så oppgira om kvelden. Hvis du kunne fått roet henne ned så kansje mye er vunnet? Og lagt dem samtidig? Jeg bruker å ha begge på badet samtidig. Den ene ligger på gulvet og venter mens den andre stelles. Jeg venter med bading og slikt som tar lang tid hvis jeg er alene.

 

Skjønner at du ikke vil ha ungene i senga om natten men jeg har jo ikke det jeg heller selv om jeg legger begge i senga og lar de sovne der?

 

Og telefoner og sånt, bare slå av lyden og gi venner og familie beskjed om at du er opptatt med legging av barn mellom klokka 7-8 f.eks. Åtteåringen kan kansje ta leksene på et annet tidspunkt, eller vente til leggingen er over?