PLANLAGT snitt, trenger råd og erfaring!

[Anonym bruker]

HEi

Ja da har begynt å diskutere keisersnitt kontra vaginalfødsel med jordmor på riksen. Synes valget er veldig vanskelig. Mannen er klart for keisersnitt, ( pga skader på barn sist under vaginal fødsel ) jeg er litt mer usikker.

Så dere som har hatt planlagte snitt.

Kan dere fortelle litt.

Forløpig er dette det jeg er mest redd for:

- At jeg skal ha så store smerter etterpå sånn at jeg ikke klarer være nær babyen. ( synes jeg hører at man får lite smertestillende)

- At jeg skal ha smerter over lang tid som gjør det vanskelig å stelle baby, gå tur, ja i det hele tatt fungere

- At jeg ikke skal få til amming pga snitt ( hadde ikke noe god erfaring sist selv om det var vaginal fødsel )

- og alle mulig andre komplikasjoner.

 

( trenger ikke gode argumenter for å føde vaginalt )

 

Hilsen

[Yvonnemor]

Hei Anonym.

 

Jeg har ikke hatt mitt keisersnitt enda, men er litt i samme situasjon som deg. Hadde store komplikasjoner under forrige fødsel (for 1 1/2 år siden), som resulterte i at datteren vår har fått en relativt svak grad av CP. Jeg ble frarådet allerede noen timer etter fødselen å føde vaginalt hvis jeg skulle ha flere barn.

Vel, nå er nr. 2 rett rundt hjørnet, og jeg har tatt det vanskelige valget sammen med min kjære og leger og jordmor ved Riksen, og valget falt på planlagt keisersnitt.

Jeg har satt meg grundig inn i selve inngrepet, eventuelle komplikasjoner og ettertiden. Men jeg er fortsatt ganske komfertabel med dette valget.

Det tar stort sett litt lenger tid å komme seg til hektene, men på den annen side brukte jeg mye lengre tid på det etter forrige fødsel enn min venninne som tok ks, så det er vel individuellt.

 

Snakk godt ut med mannen din og lege og jordmor, undersøk grundig alt rundt og ta valget sammen med de andre.

I noen tilfeller er ks det beste for både mor og barn.

 

Lykke til med valget og ikke minst fødselen.

 

 

[*♥barney♥*fødeklar]

Hei, hei!

 

- jeg hadde ikke smerter etterpå, men var veldig "støl" i noen dager etterpå. Tror heller det er mere psykisk, fordi man er redd for såret. Det var ikke noe problem å holde babyen!

 

- vi dro hjem fra sykehuset på dag fem og var ute å gikk tur, måtte gå i ganske rolig tempo, men du verden så fort man kommer seg. Etter litt over en uke så følte jeg i vanlig form igjen.

 

-melken kom på dag 2 hos meg og gikk veldig fint, bortsett fra såååååre brystvorter.

 

- jeg hadde ingen komplikasjoner i det hele tatt.

 

Jeg hadde et fantastisk keisersnitt, som jeg i utgangspunktet hadde helt hetta for pga de samme tingene som du bekymrer deg for.

Men jeg satt igjen med en skikkelig positiv og smertefri opplevelse, hvis det blir keisersnitt med barn nummer to, så gjør det ikke noe i det hele tatt. Selvfølgelig er det forskjell på hvordan folk opplever KS, men tror nok hvertfall at et planlagt snitt er langt bedre enn et haste snitt!

 

Håper du fikk svar på noen av spørsmålene dine!

 

 

[Anonym bruker]

Hei!!

Jeg tok planlagt ks i mars.Jeg hadde ikke mye smerter men fikk smerterstillende når jeg trengte det. Det var litt vanskelig å kome seg ut av sengen de første dagene men det gikk seg til. Kunne holde og stelle jenta mi fra første dag. Ble noen dager ekstra på sykehuset men det var ikke ks sin feil. Jeg fikk i gang melka på 2. dagen.

Jeg fungerte helt fint hjemme men det jeg fikk hjelp til var handling av mat ellers klarte jeg meg selv.

Hadde ingen komolikasjoner etterpå. Jeg hadde ikke noen dårlig følelse med ks.

 

Jeg har ingen fra før da..

 

[Julla]

Hei.

Hadde haste keisersnitt med datter. Hadde ingen komplikasjoner eller problemer etterpå. Etter et par dager er du i fin form og etter en uke kjenner du ingenting. Jeg var ute av senga og "sprang" dagen etter keisersnittet og trengte ikke medisin. Jeg har vært utrolig heldig men vurderer også planlagt ks denne gangen da jeg har god erfaring med ks. Ikke vær redd, ks er ingen ting å være engstelig for.

[cielo *to barns mamma*]

Hei.

 

Har hatt to planlagte ks, og synes ikke det er noe å grue seg for. Skulle gjerne født vaginalt selvfølgelig, men det var ikke mulig for meg. Hadde ikke mye smerter, etterriene var det verste, og fikk så mye smertestillende som jeg ville ha. De lar ikke folk ligge med smerter på sykehuset.

 

Pass på å ta det med ro etter ks, ikke begynn for tidlig med husarbeid og turer og sånn, men det gjelder om du har født vaginalt også. De fleste er alt for tidlig i gang etter en fødsel, stress ned og bare nyt tiden med nyfødt baby - hybelkaninene går ingen steder... Jeg hadde ikke problemer med ammingen, fikk masse melk, la barnet suge masse så skal melken komme uansett.

 

Synes det er synd at ks er så fryktet i vårt samfunn. Greit nok at det er bedre å føde, men synes man legger listen litt vel høyt for ks. Er derfor glad for at den gutten på nyhetene fikk erstatning pga at han fikk hjerneskade under fødsel fordi sykehuset ventet for lenge med å ta ks. Kanskje det vil endre praksisen på sykehusene, for de skal liksom unngå ks for enhver pris, men man har jo ks for en grunn! Mange av oss her inne, inkludert meg, hadde ikke vært i live om man ikke kunne få ks, ikke barna våre heller.

 

Skjønner du har et vanskelig valg å ta, og det er en voldsom propaganda i vårt samfunn (pipen har en helt annen lyd i andre europeiske land) som kan gjøre det ekstra vanskelig for deg å velge. Hvis jeg hadde hatt større sjangs for skader på barn, som du fikk sist, ville jeg personlg valgt ks.

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Jeg gjennomførte en planlagt keisersnitt for tre år siden og hadde de samme bekymringene som deg. Men det viste seg for mitt vedkommende å være helt grunnløse bekymringer. Selve inngrepet er selvfølgelig smertefritt, og når spinal/epidural går ut fikk jeg så mye morfin jeg ønsket. Mannen min og babyen satt ved siden av meg på postoperativ, jeg var vel der i 5-6 timer tror jeg, for det tok litt tid før jeg bedøvelsen gikk ut. Men jeg var så trøtt at jeg sov mesteparten av tiden tror jeg. Og så blir man jo litt rusa og sløv av morfinen. Men smerter - det var det lite av - hver gang jeg kjente smerter ropte jeg på personalet og de fyllte på med morfin. Jeg fikk også holde babyen da, men kun med andre tilstede (som sagt - man blir sløv og trøtt av morfin...). Etterpå ble jeg trillet opp til barsel og jeg ba vel om morfin en gang til den første natta. Dagen etter var jeg oppe på beina, ikke noe problem. Fikk fra da av en blanding av paracet og en forte-variant (ganske stor dose som jeg fikk daglig) og det holdt smertene på avstand. Jeg var overrasket over hvor bra dette virket. På dag to eller tre på barsel enset jeg ikke annet enn vanlig sårsmerte, og knapt det, ikke noe problem med å stelle babyen eller gå rundt. Jeg stresset ikke med amming før melka kom på dag tre (fikk beskjed om ikke å styre for mye med det, og det synes jeg var greit), og det gikk også helt uproblematisk. Jeg tror de ga sønnen min litt tillegg på dag 2, men det var knapt nødvendig (de har litt å gå på!). For å være helt ærlig synes jeg det såret jeg fikk etter vaginal fødsel noen år før var mye mye verre - da kunne jeg knapt sitte på en uke og lå og gråt om natta. Det må dog sies at det ikke var småtteri av sying.....

 

Håper min historie bidrar til å dempe dine bekymringer - lykke til!

[firebarns mor]

hei. jeg skal ha mitt fjerde ks 11,12. jeg har to haste og to planlagte og har kommet meg ganske raskt alle gangene. dro hjem en dag før jeg behøvde. klart litt ømt er det jo. har tross allt hatt en oprasjon.det jeg har erfart er at jo raskere du kommer deg ut av senga og opp på beina jo bedre. melken kan komme i gang litt senere en ved en vanelig fødsel men,leg nurket til brystet så fort du kan så går det kjappere. lykke til.

[Anonym bruker]

Mitt snitt var fantastisk, hadde ikke noe særlig vondt etterpå annet enn at det var litt vondt, er MYE verre å ha en kraftig hodepine, virkelig ! Jeg var oppe samme dag, hadde besøk og var i kjempeform, det er jo en kontrollert smerte. Fikk melken på dag 3, ammingen har gått skeis, men pga små brystvorter, ingenting med ks å gjøre !

 

KS var FANTASTISK for meg