Er jeg helt unormal

[Anonym bruker]

Er SAMMEN MED verdens snilleste mann. Vi har en datter på snart 4 år.

Han tålerer alt for mye fra meg. Setter liksom aldri foten helt ned. Noe som jeg utnyttet for noen uker siden. Var på fest hoss noen i oslo, der var selvsagt HAN. Har likt han fra førstegang jeg så han. Men har aldri nærmet meg han siden jeg er gjift. Denne gangen gikk det litt annerledes. Han varmet meg noe som jeg ikke ser noe glt i.Men plutselig sier han at vis han kunne velge ei dame ville det vært meg- HAn var full så kanskje det bare var for å smigre meg Utrolig smigrende men veldig vanskelig siden han alltid har tiltrukket meg. JEg kysset ikke han. men måten vi så hverandre i øya på og kjemien vi hadde gjør at jeg har dårlig samvittighet ovenfor mannen min. Vi holdt hverandre i hendene og han strøk meg i håret. Jeg lot det skje med den tanke at dette var siste gang jeg kan feste med han alene. Jeg vil ikke ødelegge mitt forhold til mannen min. Vi sov i samme seng med klærne på og jeg aksepterte ikke noe nærkontakt. Sa nei hvergang han tok armen rundt meg og prøvde å skysse meg.

Jeg fortalte alt til mannen min med en gang for jeg vet at jeg ikke gikk over noen fysisk grense. HAn ble såra for han vetat jeg alltid har vært tiltrukket av denne gutte.

HAn er jo en kamerat og litt flørting ser jeg på som ok.

Men det som gjør meg trist er følelsen jeg satt med den kvelden, at det var noe spesielt mellom mellom oss. Er det unormalt å ha slike følelser for andre selvom man er lykkelig gjift.?+??? Men jeg vet med meg selv at neste gang jeg ser han kan jeg ikke nærme meg han på noen vis.Helst må jeg unngå og havne på samme fest noe som er nesten umulig

[Anonym bruker]

Gresset virker alltid grønnere og bedre på den andre siden av gjerdet- men det er jo sjelden sånn.

 

Du er nok ganske normal, men jeg synes du bør ta deg sammen. Stakkars mannen din. Hva ville DU følt dersom han hadde gjort det samme som deg med en dame/venninde? Våkn opp!

[Anonym bruker]

takk for svar

[Vona]

Noen personer har bare en slik tiltrekning på en, selv om en lever i verdens beste forhold med en annen.

 

Jeg har også en slik fyr som får meg til å skjelve og miste pusten hver gang jeg ser ham (seriøst!).... Skjønner ikke hvorfor, det bare er noe spesielt med ham... Men jeg har heldigvis aldri hatt lyst til å gå fra samboeren min til fordel for han her, for jeg er kjempefornøyd med mannen min. Og gresset er som sagt sjeldent grønnere på den andre siden...

 

Når jeg ser han her "fyren min" må jeg bare styre unna. Noen ganger har jeg bare gått hjem hvis han har vært på byen samtidig som meg, for jeg orker ikke gå rundt å føle noe for en som ikke er mannen min.

 

Men å styre unna "fyren din" blir jo litt verre for deg siden det er en kamerat av mannen din...

 

Tror ikke du er unormal, men det er nok lurt å prøve å unngå ham så mye som mulig hvis du er redd for å "gjøre noe dumt" eller hvis han gjør deg trist. Og så får vi håpe at vi "kommer over" disse sjarmørene til slutt... ;-)

 

Mulig jeg burde vært anonym, men...