Flere som har det som meg?

[prøver på nr2:)]

Jeg og samboeren har forsøkt å bli gravid siden mars-06. Jeg hadde spiral i over to år så regnet vel egentlig med litt ventetid. Nå er jeg derimot så utålmodig og lei av å vente at jeg har mistet gleden og spenningen med hele prøvegreia. Det verste er at i stede for å glede meg over at "alle" rundt meg blir gravide, så får jeg et stikk i magen av misunnelse og det er ikke likt meg Føler meg som den bitcha da.

Hver måned øker håpet og får en skikkeli nedtur når mensen kommer eller den dumme testen viser: ikke/inte gravid.

Til vanlig kommer alltid småblødninger en til to dager før menstruasjon men denne måneden fikk jeg kun vondt i magen og ømme bryster så i dag stod jeg opp tidlig (dagen etter at mens skulle komme) og skjelvende tok testen som nok en gang viste et skuffende ikke/inte gravid. Har tre ganger vært operert i underlivet på grunn av cyster, endometriose og sammenvoksninger så det stresser meg bare enda mer at jeg kanskje må under kniven igjen og i verste fall må fjerne ene eggleder. Håper og ber om at jeg skal slippe det.

Nå håper jeg å få prate med flere lengtende.

Og en ting til: kan jeg få en forklaring på alle forkortelsene som brukes her? Skjønner noen, men ikke alle.

Stor klem fra ventende!

[MathildeC]

Kjære deg.

Her er det nok mange som føler det som deg! Vi har også prøvd "ordentlig" (dvs sjekket når EL er) siden mars, og prøvd litt lenger men mindre vitenskapelig noen måneder før det.

Jeg har ikke tatt tester så ofte for mensen kommer vanligvis akkurat når den skal, men har blitt så vanvittig skuffet hver gang. Den siste gangen gikk det bedre, jeg har roet meg litt og prøver å tenke på andre ting her i livet. Ikke at jeg har gitt opp, men prøvd å flytte litt fokus. Jeg har troen på at dette skal gå. Og det skal gå for deg også!!!!

Her på dette forumet kan du lufte både negative tanker og positivt håp..

 

[Smulen&Skalken]

jeg føler det også slik med de rundt meg. til og med søstra mi er gravid nå, enda hun ikke har prøvd. hun glemte en pille... hver gang jeg slutter med den uendelig bruken av graviditetstester og roer meg ned. ja da er det en eller anna som er gravid! jeg blir sjalu og dette er ikke likt meg. gleder meg fryktelig til å bli tante, men det er jo ikke det samme....

sluttet på p-piller i april, men det skjer ingen ting. jeg har vært til konisering, og jeg må si at jeg er redd dette kan ha skylda. selv om legen sier det ikke skal ha noe å si...

[baby-klar, ikke helt klar:)]

hei:)

Her kommer et kjapt svar fra meg:) Er på vei for å hente datteren min i parken..

Har selv vært prøvende siden februar 05.. En SA og en MA i denne perioden. Var operert for endo i 2001, fjernet da deler av ene eggstokk og brente mye på lvmor. Ble gravid et år etterpå på 3 forsøk!!

Nå er jeg ny operert for endo siden vi sliter litt denne gangen.(Tre uker sidenjeg ble operert)håper det går like fort etter denne operasjonen som sist!

Det er alltid håp ser du, klynger meg ialle fall selv til det

 

Lykke til videre med prøvingen, kjenner meg selv igjen både med sjalusien på andres mager og skyffelsen over tanta Ikke kjekt det nei!

Men den som venter på noe godt vet du.....

 

 

 

[prøver på nr2:)]

Tusen takk for svar. Joda, jeg svartmaler det ikke helt, men som du sier er det utrolig godt å få luftet sine tanker for andre som har det på samme måte Alle sier at jeg må roe meg ned og ikke stresse så nå tror jeg egentlig det er på tide å legge til sides dyre eggløsningstester og ta livet som det kommer seg. Lykke til Sonja

[Petrinemor]

Hei Kronisk barnesjuk

 

Uff, ja vi er flere som har det som deg.. noen ganger er jeg så lei av prøvinga at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, alt blir bare helt feil, tenkte jo at det skulle være gøy og spennende å lage barn.. masse pliktsex tror jeg dessuten ikke er noe særlig bra for forholdet.. har ikke lyst på sex på lenge jeg etter at en kan slappe av med selve prøvingen å bare vente å se hvilket resultat det gav.. Vi har 2 aktive pper bak oss, men har prøvd mer eller mindre siden februar, altså 8 pper. Jeg prøver å la vær å teste meg for ofte, blir bare mere deppa av det.. og for hver pp som går, jo mindre mister jeg troen på at jeg kan bli gravid.. selv om jeg ikke egentlig har noen grunn til å tro det..

 

Det å drive å kjenne etter om man har neon symptomer blir bare feil for min del.. har jo så og si ett eller flere symptomer hver gang.. så viser det seg at det bare er tanta som er på anmarsj..

 

Uff, føler med deg i henhold til disse operasjonene du viser til, kan ikke være noe særlig det nei.. og jeg som går å maser med meg selv om ikke å kunne bli gravid uten å ha en eneste diagnose..

 

Håper spiren sitter for dere snart, skal hente opp en side med alle forkortelsene til deg

 

Klem

[prøver på nr2:)]

Skjønner ikke at jeg ikke har gjort dette før. SÅ godt å få så god, postitiv og forståelsesfull respons fra så mange. Skulle gjerne svart alle nå men må skyndte meg på jobb. Men kommer snart innom igjen. Nok en gang, til alle sammen: Tusen takk for svar. Det hevet humøret mitt betraktelig!!! Lykke til med å få voksende mager og opplevelsen det må være å få bli mamma!