Oktober: Om å føde..

[Gjest]

De som har skrevet noe om fødslene sine har har vært veldig kjappe og korte. (ja, jeg også.) Nå er det riktignok bare tre uker siden jeg fødte, men har mareritt om det og blir småkvalm av å tenke på det. Flere som har det sånn? (altså; er det derfor man ikke skriver noe lenger?)

 

Fødselen min var unnagjort på litt over 5 timer, men endte med totalruptur for min del og småen var helt blå. (jeg trodde han var død når han kom ut.) Også lærte jeg at man ikke skal forhåndsbestemme seg for at man ikke trenger smertestillende, det hele ville nok vært mye bedre om jeg hadde tatt imot noe for smertene. Ikke mye hyggeligere for samboeren som fikk småen levert i armene, ble tildelt et rom med ham aleine i over 2 timer mens de sendte meg ned til operasjonsalen..

 

Føler meg litt "feig" som fortsatt plages av fødselen og har ikke sagt mye om det til folk rundt meg. Har prøvd å snakke om opplevelsen til samboern, men han mente at min fødsel sikkert var som alle andres og ville ikke snakke om det..

[Gjest]

Hei!

Jeg kjente meg litt igjen i det du skriver. Selv om min fødsel ikke var fult så dramatisk. Bare tanken på fødselen min gjør meg redd og kvalm. Jeg lå 26 i fødsel. Halve tiden hadde jeg bare masrier som ikke gjorde noe nytte. Da jeg fikk epidural trodde jeg d var meningen jeg skulle komme til himmelen, men det føltes ikke slik. Jeg fikk intensvt med drypp samtidig, så den bese effekten av epiduralen forsvant. De følelsene jeg har om fødselen er så såre og skremmende at jeg prøver å fortrenge hele greia. I tillegg synes jeg det er utrolig nifst å være mor.

Vanskelig å snakke om dette til noen. Egentlig helt umulig å snakke om. Tenkte det ville være litt til hjelp å svare på innlegget ditt. Kommer nok til å skrive ned fødselshistoria mi etterhvert, men d er litt for ferskt enda. Fødte ei jente 17 oktober . Hun var 4210g og 52 cm. Jeg gikk 14 dager over termin. Hodeomkretsen var på 35 cm.

 

Du er ikke feig Sweet Amber. Tror nok mange flere det slik som oss men kanskje ikke vil innrømme det hverken for seg selv eller andre.

 

Kos deg med den lille og fortsett å snakke medsamboeren din. Tror det er det beste vi kan gjøre.

 

 

 

 

[lilli]

Hei!

Jeg blir ikke kvalm av å tenke på selve fødselen, men jeg fikk også totalruptur ( sfinkterruptur ), og blir kvalm av å tenke på det. Har søkt litt på nettet, men føler meg uvel når jeg leser om det. Bare fem dager siden fødselen, så jeg håper jo det blir bedre. Tror mange har skremmende fødselsopplevelser, men de historiene du leser om er ikke av de.

Du kan jo snakke med legen om det på seksukers kontrollen, eller med helsesøster.

[katoes]

Så trist at du skal ha det sånn etter fødsel da. Men det tar sikkert litt tid å bearbeide fødselsopplevelsen når du opplevde det du gjorde.

I min kommune får man tilbud om å ta en slags ettersamtale med jordmor. Der går man igjennom fødselen og prater litt om åssen det går hjemme osv. Kansje det hadde vært nyttig for ditt vedkommende.

Gjorde det selv etter forrige fødsel og hadde veldig nytte a¨v det.

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Jeg har det sånn som deg! Hver gang jeg tenker på fødselen begynner jeg å gråte! Får ikke sove på nettene... Er skikkelig slitsomt! Er 3uker siden jeg fødte en stor jente på 4380, 53 cm og 57 rundt hodet!

Hadde en forferdelig fødselsopplevelse, som bl.a innebar manuell snuing av henne under pressriene. Har fått tilbud om ekstra jordmor samtale på sykehuset, men vet rett og slett ikke om jeg orker det...

[OktoberPrins kom 20.10]

Har ikke tatt skrekken helt, men denne gangen var så jæ...lig mye vondere enn første gang (fikk epidural da), at jeg var/er ikke akkurat så klar for å gjøre det igjen med det første.. Her gikk det på to timer, revnet heldigvis ikke i det hele tatt, men det ble mye stress med hjertelyd osv.. Jeg var så ute av meg av smerter at jeg ikke fikk med meg så mye av det.. Var rett og slett ikke tid til pause mellom riene, så lillemann fikk ikke opp hjertelyden mellom hver rie..

 

Men nå har vi det kjempebra, og i etterkant synes jeg at fødselen ble en fin opplevelse.. Uansett tror jeg det er helt normalt at man sliter litt i etterkant, kanskje du kan ta deg en prat på helsestasjonen?

 

Lykke til iallefall!!