Gå til innhold

TIL DERE ERFARNE KVINNER OG MENN....HJELP OSS!


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Før vi kontakter det offentlige apparatet med spørsmål om rettigheter og muligheter i forhold til vår situasjon, så velger vi å rette et spørsmål til dere der ute, som ikke har noen motivasjon i forhold til å være ”gniene” i forhold til utbetalinger og lignende…hehe

Håper noen kan komme med forslag basert på erfaringskunnskap i forhold til følgende ”case”:

For 7 måneder siden fikk vi en datter. Min samboer går hjemme i permisjon frem til februar (80% av lønn), jeg jobber 100%.

Vi går allerede med planer om barn nummer to, og tenker da en del på de økonomiske rammene i forhold til dette. Vi ønsker ikke å ha vår datter i barnehage nå, og min samboer går derfor med planer om å jobbe relativt lite når hun kommer tilbake til sin jobb. Hun kommer til å jobbe ganske så betydelig mindre enn hun gjorde i forkant av fødselen til vårt første barn, og det blir sånn sett lite jobbing fra hun er ferdig med sin permisjon i februar, frem til vi får vårt barn nummer to. Hvordan beregnes det hvis man ikke rekker å jobbe 6 mnd før man får nummer to, og hvis da i tillegg en del av tiden går bort i sykemelding…hvordan regner man det da?

Hvordan beregnes grunnlaget for permisjonsutbetalingen, og blir det tatt hensyn til det at man velger å være hjemme i større grad? Hva bør man gjøre for å sitte igjen med en god økonomisk situasjon når man ikke har mulighet til å jobbe like mye som før første fødsel?

Kan noen fortelle oss om egne erfaringer i forhold til dette, og mulige løsninger?

 

På forhånd tusen takk!!!

 

Erik

 

Fortsetter under...

Heisann, Erik! For det første rekker hun fint å opparbeide retten til fødselspenger. Fødselspermisjon regnes f.eks som arbeid. Blir hun sykemeldt gjelder det samme. Det tas ikke hensyn til at hun jobber mindre med motivasjonen at hun vil være mer hjemme, lønnen er det eneste som teller. Men blir hun sykemeldt rett etter perm skal hun ha akkurat samme utbetaling som hun får i fødselspenger, og sykepengene vil igjen regnes med i fødselspengegrunnlaget.

 

Jobber hun også i helsevesenet? I så fall er det jo ganske vanlig å bli sykemeldt relativt tidlig i svangerskapet pga tunge løft, evt bekkenløsning osv. Det lureste dere gjør økonomisk sett, at hun jobber litt etter permen før hun blir sykemeldt. Sykepengene beregnes ut fra hva hun taper på å la være å jobbe. Dvs at hvis hun f.eks jobber 100% i et par mnd og så blir sykemeldt, skal hun også ha 100% lønn i sykemeldingsperioden. Dette vil så tas med i fødselspengegrunnlaget, slik at hun vil få en god del mer utbetalt i fødselspenger med nestemann. Derfor er det gjerne bedre om du jobber redusert for å ta deg av minsten, mens hun jobber mye de første par mnd før hun blir sykemeldt og du kan gå ut i full stilling igjen.

 

Lykke til!

Sorry - så ikke at hun har valgt 80% for å være lengre hjemme, da har hun jo jobbet 100% tidligere. Da er det bare å sette i gang og lage barn, så har hun gjerne kommet så langt i svangerskapet til februar, at hun kan sykemeldes med en gang. Da vil hun få 100% lønn siden det er den stillingen hun ville gått tilbake til etter endt perm:)

Takk for kjempeflott svar!

Ja, hun jobber som vernepleier - og der kan det være noen tunge løft.

Det er godt mulig at hun kan bli tidlig sykemeldt hvis vi setter i gang og produsere nå :-) Jeg skulle gjerne ha gått litt ned i jobbingen slik at hun kunne ha jobbet mye en periode - men jeg går videreutdanning frem til sommeren, og da er det krav om en viss mengde oppmøte. Det kan være at vi kan få til noe. Hun har ca 4 mnd igjen av sin permisjon nå, og det er vel slik at det er de 6 best betalte måndene det tas utgangspunkt i? I så fall er det jo 4 måndeder man får "gratis" ved at de kan regnes med. I denne permisjonen får hun jo 80% av lønnen hun hadde før fødselen. Regner man disse 80% som grunnlag for nye 80%, eller er det lønnen før siste fødsel som tas med som grunnlag? Dette ble litt innviklet, men er det slik at man bare får 80% av disse 80%?

Blir hun gravid rundt disse tider kan det jo være at hun allerede i mars kan bli delvis sykemeldt, og sånn sett få mulighet til å gå mere hjemme med det barnet vi har nå.

Dette ble et virrvarr, men jeg håper du skjønte noe av det?!

Takk for hjelp!

Det virker lite rettferdig om det er størrelsen på månedlig fødselspengeutbetaling som skal være grunnlag for utregning. Jeg regner egentlig med at både sykepenger og senere fødselspenger vil regnes ut fra hva hun ville hatt utbetalt med 100% dekning. Hvis ikke ville dere jo tapt enormt mye penger på at dere har valgt 80% nå. Når de har regnet ut fødselspengegrunnlaget, gjorde de jo det utfra 100% dekningsgrad, og har deretter regnet ut 80% av dette. Dermed vet de hva full stilling utgjør for henne. Når hun da er ferdig med permen sin skal hun jo egentlig tilbake i samme jobb, med samme stillingsprosent. Det vil si at hvis hun sykemeldes fra jobben skal hun ha akkurat det samme som om hun hadde jobbet i den stillingsprosenten hun gjorde før hun fødte sist. Sykepengene skal dekke tap av arbeidsfortjeneste, og det skal også fødselspenger. Dermed skal hun ha samme lønn i sykemeldingsperioden, som hun hadde før hun gikk ut i permisjon nå. Da vil fødselspengene bli akkurat det samme som hun har nå, hvis hun velger 80% dekningsgrad også med neste barn.

 

For sikkerhets skyld ville jeg kontaktet trygdekontoret, du kan ringe anonymt - finner nummeret på www.nav.no. Men jeg ser virkelig ikke hvordan noe annet enn det jeg nå skrev, kan være rimelig! Man skal ikke straffes for at man velger 80% dekningsgrad.

 

Siden hun er vernepleier skjønner jeg ikke annet enn at en sykemelding bør være lett oppnåelig:) Særlig hvis hun jobber på et sted hvor hun i tillegg til tunge løft, er utsatt for slag, spark eller lignende. Så den beste løsningen for dere er sikkert at hun blir sykemeldt med en gang permen er over (hvis dere har en spire på gang til da:)), så slipper du å gå ned i stilling, og mamma kan kose seg hjemme med baby og en voksende mage:)

Så vidt jeg vet er det den lønnen hun faktisk får utbetalt som teller som grunnlag for fødselspenger. Det kan derfor bli 80% av 80% hvis dere velger samme løsning en gang til. Hvis hun derimot begynner å jobbe igjen (og muligens får jobbet i minst 4 uker) vil det være den lønnen hun da har som danner grunnlag for fødselspenger og sykepenger.

Dere må også ta med i beregningen at dere får kontantstøtte for det eldste barnet fra det er 13 mnd.

 

Husk også at om problemet på arbeidsplassen hennes er at det er farlig for fosteret (slag, spark, kjemikalier eller annet) og hun ikke kan få andre oppgaver, kan hun få svangerskapspenger. Da har det ikke noe å si om hun er helt frisk og sprek.

 

Jeg vil ikke anbefale dere å lyve til dere en sykmelding. En annen idee er å strekke permisjonen hun nå er i så mye som mulig ved å bruke ferie både for henne og deg og deretter å gå ut i permisjon så tidlig sommulig (3 mnd før termin). Da kan dere muligens greie det uten at hun trenger sykmelding og med å beholde den utbetalingen hun har nå. Hvis barna kommer tett nok mener jeg mor kan beholde det samme fødselspengegrunnlaget. Er ikke sikker så det er best å sjekke med trygdekontoret.

Annonse

Jeg er enig med Hmmm når det gjelder grunnlaget det bunder i følgende

På vedtaket jeg fikk når fødselspermen ble innvilget står det et beløp som er fødselspengegrunnlaget mitt, mener det er oppgitt på dagsbasis

videre står det at jeg har valgt 80% dekning og vil derfor få utbetalt 80% av grunnlaget.

 

Derfor mener jeg at i TK øyne er "lønnen " min i permisjonstiden hele grunnlaget men deknings% jeg har valgt er 80%

 

Tror derfor at når man eventuelt går ut i ny perm etter en perm får 80% av opprinnelig lønn en gang til.

Det er derimot ikke helt korrekt at man får et snitt av de 6 beste månedene. I utgangspunktet er dette en regel for de som motar dagpenger. Grunnlaget for permisjonspenger er inntekten de sisete 4 ukene før man går ut i perm. Det er det samme som for sykepenger 4 siste ukene før sykemeldingen.

 

Er dette derimot urimelig pga veldig varierende inntekt skal man ta ett snitt av en representativ periode - denne perioden kan være på inntill 12 måneder.(det er ikke holdbart at man har gått ned i stilling% og derfor lavere inntekt)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...