Trenger råd!

[Anonym bruker]

Jeg har det ikke lett for tiden, jeg er gravid, men barnefaren vil ikke ha noe med barnet og gjøre.Han sier at hele livet hans er over hvis jeg velger barnet fremfor ham. Han sier at jeg må ta abort hvis jeg virkelig er glad i ham. Jeg er glad i ham, men jeg har egentlig ikke lyst til å ta abort, for jeg kommer til å slite psykisk i lang tid etterpå.Har egentlig lyst på barnet. Så føler jeg meg også så alene om dette, og gruer meg til å fortelle det til familie og på jobb. Føler meg litt "looser" at jeg har et barn i magen og ingen barnefar. Noen råd?

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg hadde det på akkuartt samme måte som deg..tenkte også det samme.

men jeg spurte meg selv om forholdet mitt til barnefaren var mer verdt enn livet til barnet mitt?!

 

 

du er ingen*looser*!

gjør det du vil!

ikke tenk på hva de andre vil si eller tenke om deg hvis du beholder barnet..

det her er ditt valg og ingen andres..

 

lykke til

 

 

 

 

 

[MorraTeFreja]

Hvis han virkelig var glad i deg, så hadde han aldri gitt deg den beskjeden. En abort er en tøff opplevelse for de aller fleste, og om man gjør det fordi man blir presset til det, blir det enda verre å takle. Det er min påstand.

 

Du må lytte til deg selv, ikke hva han sier. En looser er du i allefall ikke, det skal du ikke forsøke å innbille deg selv.

 

Når det er sagt, så vil du fint kunne klare deg alene med babyen (dersom forholdet går dukken), det vil såklart være tunge stunder, men alle de positive tingene vil overskygge det. Økonomisk er det ulike ordninger du vil komme inn under.

 

Og!! Du er ikke alene, vi er her!!!

 

[Lunas06]

Hei,

 

jeg har lyst å gi deg samme råd som Freija. Jeg blir 99% alenmor jeg også. Vet du hva mine venniner sier?

Menn kommer og går - barna har man hele livet. Da mente hun faktisk faren til mitt barn, som sluttet å gi lyd fra seg FØR jeg visste at jeg var gravid, se diskusjonen under "Dårlig samvittighet". Jeg har vart gjennom en abort en gang før. Mitt råd er Don`t do it. Som "Jenny" sier: Vi er her, vennenne dine støtter deg sikkert også.

 

Ta gjerne kontakt!

[Prins&Prinsessa]

Da jeg fortalte min at jeg var gravid fikk jeg beskjed om å ta abort. Han gråt og var så fortvilet. Jeg måtte da velge følte jeg. Han eller ungen som vokste i magen min.

jeg valgte den lille i magen.

Han ble forbannet og sint!

Men i dag har vi funnet sammen igjen (termin om 3dager) og han gleder seg mer enn meg tror jeg.

Han sa han var redd og følte livet hans tok slutt. Men nå ser han at DEN delen av livet hans er over, men at det begynner noe fantastisk nytt.

Vist han sa til deg "vist du er glad i meg" kan jeg ikke fårestille meg at ha ner mye glad i deg. beklager så mye!

Føler virkelig med deg!

Jeg var knust etter jeg tok mitt valg,skal ikke lyge om det,var utrolig tøft!!

Men så har jeg en solskinns historie om å finne tilbake til hverandre.

Du må kjenne på hva du selv vil.

Jeg har en teori at om man er i tvil om noe er det en god grunn til det.

Du skal faktisk bære dette barnet. Kan være han stiller opp eetr hvert, men du må være forberedt på å være "alene" med en lille.

Ønsker deg all hell og lykke! Håper virkelig det ordner seg for deg!

God klem!!