Lørdag 14.10 ble Oda født...etter 3t & 25min!! ...For deg som vil lese om solskinns fødslene :-D ....

[Triad]

Lørrdag 14 oktober gikk vannet hjemme. Jeg var allerede 5cm åpen så vi dro rett på sykehuset. Der ble jeg tatt i mot av en skeptisk jordmor som mente at vannet mitt ikke kunne ha gått og at jeg var 5 cm åpen var umulig for da var jeg jo allerede i fødsel. Jo det var jo det legen hadde sagt halvannen uke tideligere da han sa at du burde føde i dag du er så moden og åpen og det er uvanlig for en førstegangsfødende... men dagene gikk og ingenting skjedde.

Helt til altså lørdag 14... Jordmor bestemte seg så for å ta en gyn undersøkelse og pluttselig fikk dama fart i sakene!

Vi fikk tildelt en fantastisk flott og nyoppusset fødestue på 40kvm med stort flott badekar, dusj, eget toalett, fødeseng og en stoor dobbeltseng.

 

Jeg ble lagt på dobbeltsengen med noen akupunkturnåler i hode og ene øre for å slappe av og for å få i gang riene. Lå så og slappet av i dobbeltsengen med mannen min en halvtime men ingenting skjedde.

Vannet mitt hadde gått men bare litt, så jormor ble nødt til å stikke hull på fosterhinna. Denne viste seg å være usansynlig tykk og grunnen til at ikke jeg hadde født for lengst. (gjør ikke noe vondt, omtrent som å ta en celleprøve fra livmorhalsen). Hun måtte dog ta hull 3 ganger da hinna lukket seg igjen de to første gangene. Men da det var gjort og vannet gått satte riene straks i gang. Mens dette skjedde (vannet ble tatt og de første riene slo til) satt mannen min intetanende i rommet ved siden av og spiste middag som mamma hadde kjøpt til oss da vi ikke hadde rukket å spise (jeg rakk det aldri heller hehe men tenkte at dette kan jo dra ut i tid og er det en person jeg trenger så er det mannen min!).

 

Hjertet til babyen slo til å begynne med ganske så fort så jordmor bestemte seg for å sette på elektrode på hode hennes så hun kunne følge ordentlig med på henne, at ikke hun ble for stresset og måtte fort ut. (Dette betydde jo da også desverre at jeg ikke fikk brukt badekaret under åpningsfasen).

Jeg ble da lagt over på fødesengen og det var da mannen min kom inn og lurte på om vi skulle til å ta vannet :-)

Nei der var vannet tatt og riene i gang så han inntok posisjon ved siden av hodet mitt og holdt hånden min. Hjertet til lille Oda roet seg snart og Jordmor lot oss være i fred det meste av tiden, hun kom og gikk litt og jeg og mannen min satt/lå i svakt lys, i stillhet kun avbrutt av min pust på rie toppene.

Smerten, hvordan kan man beskrive den? Helt overkommelig!

Jeg fokuserte på å puste og å slappe godt av i hele kroppen og ikke minst lå det masse fokus på at min manns varme trygge rolige hånd holdt min. (det var så vidt han fikk ta en rask tur på do).

 

Etter hva som ikke føltes så altfor lenge kom jordmor inn og sa at jeg hadde 10 cm åpning (=klar for fødsel

Hun spurte meg også om jeg hadde lyst på litt lyst gass (fram til dette hadde jeg klart meg helt fint uten smertestillende, ikke tenkt på det engang!) men lystgass hadde jeg blitt fortalt var bra saker så jeg gikk for det, dessuten var riene blitt sterkere på dette tidspunktet.

 

Etter litt ble det på tide å begynne å presse. Dette viste seg å bli en tøff oppgave (det er det jo i utgangspunktet) men det skulle vise seg at riene mine som hittill hadde vært så effektive og åpnet meg raskt ikke var effektive når det kom til å hjelpe meg å få henne ut. Selv ikke med drypp som skulle hjelpe riene til å bli kraftigere ble de det... De var vonde men de ga meg ingen trykketrang så ut måtte Oda på pur vilje!

Tungt var det men ut skulle hun, vet ikke hvor lang tid jeg brukte på å få henne ut fra jeg begynte å presse men ut kom hun nå tilslutt ;-)

Det var en sprø følelse da hodet hennes kom ut. Hodet ut på en ri pause og så resten av kroppen. Etter første ri kjente jeg det varme bløte hodet hennes ligge på låret mitt....

 

Jeg husker jeg tenkte tideligere at jeg var så sliten at hvor i all verden skal jeg finne krefter til å holde henne når hun endelig kommer?

Ingen sak, i det sekund hun gled ut var det som om noen hadde gitt meg en real dose med energi og klarhet!

Hun ble lagt rett opp på brystet mitt i det hun kom ut, så ble hun tørket av mens hun lå der.

Ett hyyl fra Oda da hun kom, så ble hun rolig og vi ble liggende og kikke på hverandre alle tre.

Far, Mor & Datter.

Ikke til å begripe, fremdeles her jeg sitter i senga en uke etter i dag og ser ned på det vakre lille nurket ved siden av meg har jeg forstått at jeg er blitt mor, vi er blitt foreldre.

 

 

Drømmeforløsning kaldte jordmødrene det! 18.30 ble resten av vannet mitt tatt av jordmor og kl 21.55 var hun ute!

3t og 25min..... en fantastisk opplevelse jeg aldri vil glemme*

Og for å sette prikken over i'en var vi så heldige at det var fullt på barselavdelingen så vi fikk overnatte på denne flotte fødestuen med den stoore dobbeltsengen.

Så der lå vi 3 den første natten vår sammen.

Mannen min, Oda og jeg.

Oda i midten med mamma og pappa på hver sin side.

Ble ikke mye søvn den natten gitt, for hver lyd nurket lagde kikket vi på henne, så hverandre og kunne ikke annet enn å smile stolt begge to!

 

Til dere som ikke har født ennå, vet dere er utålmodige.. men den som venter venter på noe godt!

Gled dere*