Hvordan klarer dere å holdet motet oppe i vente av nytt forsøk?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Jeg er nedbrutt og lei, pessimistisk og deprimert. Første forsøk gikk i vansken og jeg går på en måte bare og "venter" på å få startet opp igjen på nytt i desember.

Dette fremkaller en del negative tanker hos meg. I denne ventetiden tenker jeg: Hva om det ikke går nå heller? .....Hvorfor i huleste kunne ikke det gått bra da jeg ble gravid i vår (uten hjelp). Jeg mistet i uke 6. Hvorfor startet jeg ikke med å prøve å bli gravid litt tidligere, så hadde jeg sluppet å bli plaget av tanken på at jeg fyller 35 neste år. Har en gutt på 4 år - og hadde det bare gått EN gang til, så skulle jeg vært evig takknemlig resten av mitt liv. Så kunne han få seg en bror eller søster....

Føler bare at livet passerer og jeg blir eldre. Strevet etter å bli mor igjen tærer på psyken og alt annet kommer i bakgrunnen.

Hvordan klarer dere å holde motet oppe mens dette står på?

 

[Snooopi]

Jeg ser kun fremover, og jeg er helt overbevist om at vi skal lykkes. Her får ingen negative tanker slippe til. Jeg fokuserer på det positive og gleder meg til mitt barn kommer! Det er dessverre mange steiner i veien, men frem skal jeg! Det er ihvertfall en stor hjelp å ha dere jenter her!

 

Lykke til, Tinna, dette klarer vi!

 

klemmer fra

[Gøril og Jesper :)]

jeg ser fremover og tenker at det er neste forsøk som ska være det som gir meg pos. test..

 

Også får jeg masse støtte av de flotte jentene på bim Det har hjulpet meg mye.

 

Sist jeg testa negativt, så trodde jeg verden skulle gå under for min egen del.. Gråt og var helt fra meg.. Men jentene her, og mannen min fikk meg på beina og fikk meg til å se fremover mot ett nytt forsøk.. Jeg er nå ruger på 2 flotte egg, og skal teste førstkommende torsdag. Blir så spennende. Det kommer nok helt sikkert til å bli en fæl dag om det blir negativt, kommer ikke til å klare å dra på jobb.. Men jeg må se fremover, og tenke at det skal lykkes for meg også..

 

Se på det som terninger... Ikke alle får sekser på første kast, men alle får det til slutt. Man må bare kaste terningen nok ganger først.. Det blir vår tur!

 

Jeg ønsker deg lykke til videre!!!

 

[Gjest]

Jeg kan jo bare svare for meg selv. Jeg i midten av 30 årene. Dette blir mitt 2 forsøk. Begynnte å spraye i dag og er ved godt mot. Ahhh..tenker du; hun begynnte å spraye i dag det er ikke rart hun er ved godt mot. Mitt 1 forsøk var i fjor vår, jeg har ventet lenge på dette. Og tanker og følelser har gått berg og dalbane. For meg har disse sidene vært til hjelp, om en ikke skriver så bare å lese. Se hvordan disse jentene her inne heier på hverandre, trøster og hjelper!!!

 

Jeg for min del har prøvd det meste, vært positiv men ting har ikke gått min vei....barna jeg så inderlig ønsker har ikke kommet enda men jeg håper og tror!

 

Livet er ikke rettferdig, sånn er det bare...men tenk så heldige vi er som kan få hjelp med assistert befruktning! Det har ikke alltid vært sånn!!

 

I sommer fikk jeg et piff, det var Jenny Jenssn som sto frem og fortalte at de hadde lykkes. Jeg var så heldig og fikk prate med henne og fikk en positiv oppbacking og en følese av at vi vil lykkes!

 

Den følelsen har jeg enda og sterkere ble den da jeg pratet med en venn som sa at de hadde lykkes med tvillinger på 2 forsøk.

 

Hva kunne jeg ha gjort anderledes? Begynnt før med å forsøke....tror ikke jeg og vet at jeg ikke kunne det. Jeg har hatt svulst på hjernen og vært døden nær. Da jeg endelig kom over det fikk jeg en annen sjelden sykdom, ikke noe farlig eller arvelig men jeg nåtte igjennom kortison kur og biopsier som var ubehagelig og venting på klarsingnal fra spesialister. Så jeg har kost meg med andre sine barn i denne vente perioden.

 

Klart det setter sine spor på meg, mannen og forholdet. Men jeg må vel være en evig optimist...for tross av mensen som kommer gang på gang så tenker jeg at NESTE GANG så er det vår tur!!!

 

Stor klem fra

 

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har mange dårlige timer, og hele dager. Kanskje også ei dårlig uke.

Hvor jeg virkelig raser, uten å vite hva jeg egentlig er sint for. Synest alle behandlier meg urettferdig, og at livet bare er jævlig.

 

Alt jeg ønsker meg er jo flere barn.

Ja, flere barn. Jeg vet jeg er heldig som har et. Det er du også - glem ikke det. Selv om det er ord som ikke hjelper.

Jeg frykter mye ved at vi har et barn. Noen ganger skulle jeg ønske vi ikke hadde barn. Særlig når jeg tenker på vår alderdom, som en dag vil komme. Og at hun da må stå alene med ansvaret om foreldre som blir eldre.

Jeg synest virkelig det er urettferdig på hennes vegne også at hun er alenebarn!

 

Likevell må vi bare holde motet oppe!

Alle sammen.

For min del hjelper det å telle uker, dager og etterhvert timer til neste forsøk.

Tanken om "neste gang...." er alltid god å ha.

Ellers så har jeg blitt ganske så god til å finne gode grunner til at det ikke klaffet nå. Selv om de egentlig er ganske usaklige, og egentlig helt borte i natta. Jeg vil seff mye heller vært gravid!

Men slik går det bare ikke ann å tenke....

 

 

Neste gang, neste gang!

Kanskje ender vi opp med å bli rugere sammen i desember.

Det må jo bare være lykke