fødselen??

[*gullungen med okt spire*]

er det noen som klarer å si eller sammenligne smerten ved å føde ett barn??vet det er vanskelig for det er så innduvidielt.men er det noen som har en historie anngående det eller vill fortelle om hva smerten minner om??

[Frk. frustrert med alle de små]

hm...kan nesten ikke sammenlignes med noe tror jeg. Men det som er så utrolig fint er at den smerten glemmes kort tid etterpå slik at man stadig er i stand til å produsere flere snusker:)det er grisevondt, men noe godt er i vente. noen få timer av livet ofrer vi kvinner i smerte for å føde et nydelig lite vesen som man har glede av resten av livet:)...venter nr tre jeg....

[OktoberPrins kom 20.10]

Hvis man ganger den verste menssmerten man har kjent med omtrent hundre,så er man kanskje i nærheten, men som sagt, det er over på 123..

[Candy girrrl]

Ikke meningen å skremme noen nå (hmm, gjør vel det likevel)

Men hvis man tar smerten det er å bore uten bedøvelse og flytter den til rygg, mage og underliv så er man i nærheten.

Man kommer faktisk til et punkt der man går litt ut av seg selv, dvs man kan ikke få det vondere.

 

Men på den annen side så må man huske på at man får pauser mellom riene og verdens herligste resultat etterpå.

 

 

[KMB]

Det er en smerte som de første timene er håndtererlig. Det er som en kynner/mensvondt men vondere. Såpass vondt at du må stoppe opp, vente med å prate/gå osv. Etter ca 1 min med vondt har du flere minutter som er helt smertefrie.

 

Den siste perioden av åpningsfasen er smertene såpass intense at man kan kaste opp. Man hører ikke hva som blir sagt rundt deg osv. Du konsentrerer deg fullt og helt om å puste deg gjennom rien til du får en ny liten pause. Hele nedre rygg/maveområde gjør veldig vondt. Smertene kan f.eks sammenlignes med å tisse med blærekatar men du har mer vondt og i et mye større område.

 

Smertene med å presse ut barnet er også intense, men da vet du at så snart ungen er ute forsvinner den smerten. Du har et mål kort frem i tid.

 

Jeg venter nr 4, og er ikke skremt :-)

[fikk prins 11.01.07]

Hei...jeg tror også det er hypervanskelig å kunne sammenligne smerten med noe annet...det er ubeskrivelig vondt når det står på som verst...vi takler alle smerte ulikt da...så det er faktisk opptil hver enkelt hvorvidt man kan sammenligne det med andre smerteerfaringer...alt jeg kan si er at det er kjeeeempevondt, men at det er verdt hver minste smerte...jeg kunne ikke forestille meg å være uten datteren min...jeg gå¨r gladelig igjennom det igjen når jeg vet hvor mye glede man har av det i ettertid..men som sagt gledergruer jeg meg til gutten vår kommer ut...hehe...ikke lett å svare på spørsmålet ditt der altså...

 

=0)

[*gullungen med okt spire*]

huffamei høres ikke godt ut må nesten le jeg.gleder meg til å se fjeset til samboeren han e så pysete.og jeg skal holde godt i han kan du tro.he he

[*gullungen med okt spire*]

jeg gruer meg ikke i det hele tatt egentlig bare gleder meg til å få holde den nydelige lille gutten jeg har skapt me samboeren min.jeg går å kikker på barne rommet hver dag.tenk å søt.har ønsket dette lenge hadde en spontan abort før denne blei gravid 14 dager etter det så det var vel ment at jeg skulle ha dette mirakelet..

 

[Tullemor til 2]

Jeg husker jeg trodde jeg skulle dø. Det går liksom ikke an å få mer vondt. Jeg syntes det føltes som å få skikkelig elektriske støt gjennom hele magen og ryggen og at magen samtidig føltes som et stort åpent sår. Dette var under de verste riene. Man føler at man ikke klarer mer, men det gjør man. Som noen over her skrev, så går man litt ut av seg selv etter hvert. Jeg fikk til slutt epidural, og det var som å komme til himmelen! Gruer meg likevel ikke. Rart, ikke sant? Det er jo snakk om noen timer av vårt liv som det kommer så mye godt ut av.

[fikk prins 11.01.07]

Jeg husker jeg fikk et råd av min mor om å hele tiden tenke at det blir verre..det blir verre...jeg tenkte det igjennom hele prosessen og det hjalp meg faktisk igjennom det verste altså....

[Desperat 3 gangs fødende]

Å føde er det værste jeg noen gang har vært med på. Noen hevder at man glemmer smertene etterpå, og noen klarer sikkert å glemme dem også. Jeg fødte nr. 2 uten smertelindring (epidural) mot min vilje. Hadde 3 timer som var helt grusomme. Ser at enkelte sier de var redde for å dø, jeg hadde ett ønske å det var å få dø for å slippe mer smerter. Gjør det aldri igjen, denne gang blir det ks. Klart man i ettertid kan si at det var verd det når man sitter der med verdens nydeligste baby. Men for min del knytter det seg skikkelig når jeg tenker på fødsel. Har hørt de som sammenligner det med å presse en kålrot ut av rumpa.

 

Men heldigvis er vi alle forskjellige og noen hevder det ikke er stort værre å føde enn å ha magesjau.