Hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

Dette har jeg oppsummert av mannen min i de nesten 2 årene vi har hatt barn sammen.

Han har:

-aldri gått tur med barnet

-badet barnet 1 gang, dusjet flere ganger

-ikke vært alene med barnet mer enn 2 timer

-tatt med barnet ut for å leke 3 ganger

-stått opp med barnet 5 ganger (de gangene har jeg stått opp til at han ligger på sofaen og halv sover med tv på)

-aldri pusset tenner, vasket ansikt, eller noe av dagligdagse stellet

-kun gitt barnet mat om jeg har spurt minst 5 ganger om det

-aldri kommet hjem med en eneste ting til barnet (og nå snakker vi om en mann som kjøper ting til seg selv minst 1 gang i uka)

-få ganger har han lekt med barnet på gulvet, og da mener jeg under 10 ganger, og ikke lenge om gangen. Han sitter ikke på gulvet med barnet, men sparker en ball til barnet et par ganger, før han setter seg i sofaen og ser tv.

 

Er jeg urimelig som klager på han for dette? Jeg synes nemlig dette er en god nok grunn til skillsmisse, det er veldig vanskelig for meg å leve sånn..

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er urimelig,nei. Og ja jeg er enig i at det er skilsmissegrunn. Du ville fått et lettere liv uten han fordi du nå har to barn.. Jeg fikk det i alle fall mye lettere da jeg spente ut mitt største barn (les mann). Livet mitt ble i alle fall mye enklere etter det .

[Anonym bruker]

Hei,

Det virker i utgangspunktet som at han kanskje er litt lite interessert i barnet. Kan du ikke prøve å forklare for han hva du føler, og hvorfor det er viktig for barnet at han også engasjerer seg? Nå er det jo ikke så mange generasjoner siden menn stort sett holdt seg langt unna barnestell, men vi ønsker jo ikke å ha det sånn lenger. Kanskje han har vokst opp med foreldre som har hatt veldig gammeldagse kjønnsroller?

 

Jeg ville ikke tydd så lett til skilsmisse da. Husk at du berøver barnet pappaen sin, noe som er veldig uheldig uansett hvordan han er - prøv heller å løse problemene. Det blir antakelig ikke noe bedre selv om du finner en annen mann.

 

Mange menn blir nok offer for kvinner som klager og syter (egen erfaring) og de føler seg nok også litt på utsiden av det som skjer mellom mor og barn. Prøv å sette deg inn i hvordan han tenker, så går det kanskje bedre. Gi oppmuntring istedenfor kjeft. La mann og barn få en hel dag sammen innimellom, så får du også litt tid for deg selv.

 

Når man er småbarnsforeldre har man nok lett for å bli sliten og gå lei. Man har ikke mye tid til seg selv og romantikk etc. Tror dette er en felle som man må være bevisst på. Vi har snakket om det hjemme, og

funnet ut at vi må bli flinkere til å jobbe med forholdet - ellers går det ikke.

 

Lykke til! Håper dere klarer å finne en god løsning sammen!