jeg er så redd for at noe skal gå galt!!

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å nyte dette svangerskapet fordi jeg er så redd for at noe fælt skal skje under fødselen. At ungen eller jeg skal få store skader eller dø. Tenker mye mer på det nå enn sist, for nå føler jeg at det er noen som trenger meg her og som kommer til å lide dersom det skulle skje meg noe. Sist ble det planagt keisersnitt pga tverrleie og alt gikk fint. Men akkurat derfor er jeg jo som førstegangsfødelde siden ingenting er brøytet vei, og som andregangsgravid i den forstand at nummer to gjerne blir litt større enn nummer 1. Jeg tør knapt se på sukker og fett i frykt for at ungen skal bli stor og sette seg fast.

 

Dette er ikke særlig greit. Og ukene løper av gårde og snart er det dags

 

Har prøvd å si det til jordmor, men hun bare strøk meg over hånden og sa at dette skal gå så bra så..... jaha, da gjør det vel det???????? uff uff uff... jeg vil ikke!!!!!!!!

[Desperat 3 gangs fødende]

Min første tanke er: Skift jordmor!!!

 

Sliter du med slik angst for å føde skal du forlange å bli tatt på alvor. Jeg vet ikke hvor i landet du skal føde, men på flere av de større sykehusene har de opplegg for oss med fødselsangst. Be om henvisning til fødepoliklinikk eller ta kontakt direkte og forklar din situasjon. Du har rett på å bli hørt og tatt på alvor. Kanskje du ved hjelp kan klare å bearbeide din fødselsangst, eller dere kommer frem til at et planlagt ks kan være det beste.

[Gjest]

Hei på deg.

Er det en stadfestet sannhet at nr to gjerne blir større enn nr 1??? Jeg har to gutter fra før, og de var så godt som nøyaktig like store (små) da de ble født...

 

Jeg syns også jordmoren din kunne ha vært litt mer medfølende og lydhør for redselen din.

Men jeg må si som henne at d går nok bra. Det er tross alt det aller mest vanlige at d går bra.

Kroppen din er jo lagd for dette...

 

Og husk: uansett hvordan du vrir og vender på det, så er et KS et kirurgisk inngrep som i seg selv innebærer en større trussel for både mor og barn enn en helt vanlig fødsel uten komplikasjoner (som igjen er mindre vanlig enn en fødsel med komplikasjoner)

 

Prøv å stol på deg selv, du greier dette, kroppen din er lagd for denne jobben, og vil ikke svikte deg.

 

LYKKE TIL.

*stor klem*

[haater husarbeid]

Brukte oxo mye tid og energi på fødselsangst før denne fødselen pga at førstefødselen var kjempetøff! Det er rart med det, når en er førstegangs, vet en jo ikke hva en fødsel er og hva som kan gå galt. Det vet en som andregangs, kanskje derfor en er mer redd?

Men jeg hadde en kjempekjekk jm som tok min angst på alvor og det var den store forskjellen; hun kunne jo ikke fjerne min angst, men det å få snakke, snakke, snakke.......

Når fødselen var i gang, kom det en stor ro over meg. Jeg taklet riene godt og hele fødselen gikk så greit som den kunne gå! Første vonde rie kl halv tre på natta, vannet gikk kl seks og ungen var ute kl halv ni termindato

 

Så prøv å bytte jm; og få deg en samtale med noen på fødeavdelingen, lag en fødeplan (vil du i badekar, epidural, spesielle stillinger, spesielle ønsker?). Søk informasjon som kan gjøre deg trygg!

 

Ang. størrelse; Min første var større enn andremann..... du kan få vektestimering. Jeg tok det tre dager før fødsel og det stemte ganske godt!!

 

Lykke til!!

[juni-august-mai gull:):):)]

off føler skikkeligt med deg.er nylig blitt gravid å har allerede begynt med søvnløse netter å er mye lei¨å sint pga jeg er livredd at noe skal gå galt med meg.hørres kansje egoistiskt ut,men har ein sønn på 7.5 som ikke har noen far å har kun meg sin stefar(ikke adobtert)å min familie....jeg føler at min sønn ikke klarer seg uten meg så har jeg dårlig samvittighet for dette barnet for det går sikkert bra,men nylig i minbygd døde ei av hjerneblødning under fødsel å det skremmer meg.....men sannsynligheten er liten...

[ennaH]

I hundretusener av år har kvinner født i huler, under busker og kratt, i en sivhytte. Alene, kanskje sammen med andre kvinner, uten bedøvelse, uten legehjelp, uten barnepleier, uten utdannet jordmor, uten sterile omgivelser, uten medisiner, maskiner og utstyr som kan tas i bruk dersom det - en uhyre sjelden gang - skulle oppstå en akutt situasjon.

 

Det har gått bra med de aller fleste!

 

Faktum er at de fleste kvinner verden over føder slik ennå. Så hva har vel vi å være redde for, vi som har full tilgang til medisinskfaglig hjelp og utstyr?

[janus-guttemamma]

eeehhhhh..... den mest vanlige dødsårsaken blandt kvinner var (og er fremdeles i en rekke land) barnefødsler.......

[Anonym bruker]

hm... janus- høygravid: hvis du ser på overskriften på forumet så kunne du kanskje latt være å skrive akkurat det der. ikke akkurat det man vil høre når man har fødselsangst. jeg ble veldig urolig og nervøs da jeg leste det du skrev hvertfall. har nok bekymringer fra før.

[janus-guttemamma]

Det kan jeg kanskje være enig med deg i... men samtidig blir jeg ganske prvosert av de som bagateliserer og fornnekter at det faktisk er en risiko å føde og at det ikke er ukomplisert og sååå naturlig. JOda naturlig er det nok... men det er fluesopp også.

 

Jeg har fødselsangst selv, og det irriterer meg grenseløst at folk ikke bare kan innse at det ikke er risikofritt og at man MÅ ta symptomer og tegn alvorlig. I Norge er vi nå så lite innstilt på at det "ikke skjer noe" når man føder at enkelte i mitt syn begynner å bli litt skjødesløse. Jeg hadde f.eks. aldri villet våge å føde hjemme.

 

At det derimot er rimelig trygt å føde i Norge med dagens medisinske oppfølging er en annen sak. Men å være fødende i f.eks. Afghanistan er en skikkelig risikosport.

[Anonym bruker]

"I hundretusener av år har kvinner født i huler, under busker og kratt, i en sivhytte. Alene, kanskje sammen med andre kvinner, uten bedøvelse, uten legehjelp, uten barnepleier, uten utdannet jordmor, uten sterile omgivelser, uten medisiner, maskiner og utstyr som kan tas i bruk dersom det - en uhyre sjelden gang - skulle oppstå en akutt situasjon"

 

Dette er jo faktisk helt galt! En av de vanligste dødsårsakene tidligere - og i dagens u-land er nemlig fødsler - så du som skriver dette er skremmende kunnskapsløs. Det er svært mange kvinner i eksempelvis afrikanske land som dør under fødselen i 2007, nettopp fordi det å føde er en ekstrem påkjenning for kroppen.

 

MEN - å føde i Vesten/ Norge er noe helt annet. Det er VELDIG få som dør under fødsler i moderne deler av verden.

 

Men nå er det vel ikke først og fremst døden personer med fødselsangst frykter - i hvert fall ikke jeg. Tror de fleste er mer redd for at barnet blir skadet, komplikasjoner, miste kontrollen, blottlegge seg etc.

 

For øvrig synes jeg verdens dårligste argument er dette: "Tusenvis av kvinner har født før deg og overlevd"!

 

Mennesker kan overleve av at noen kutter av beina deres uten bedøvelse også.. Det hjelper liksom ikke så veldig.