Reagerer vi virkelig så innmari ulik på forsøkene personlig? Hvorfor? (langt)

[ano`num *17.03.10*]

Forrige fryseforsøk gjekk forholdsvis greit.

Jeg merket litt til kvalme de første dagene med progestan kapslene. Jeg var veldig trett -men ikke værre enn at jeg greide å holde meg våken og i vigør hele dagene - jeg var også en smule svimmel til tider og hode fungerte ikke. Måtte bare sykmelde meg, for kundene fikk støtt igjen feil summer i vekslepenger.

 

Denne gangen har det vært helt annerledes.

Hadde innsetting forrige lørdag.

Jeg er innmari kvalm -har den der "nå må jeg straks spy" følelsen, jeg er konstant trett og har null mulighet til å holde meg våken. Sov meg gjennom forrige uke, og spolerte et jobbintervju på fredag fordi jeg ble helt døsen og ikke greide å snakke skikkelig. (Jeg skjemmes for å i det hele tatt ha møtt opp!)

Puppene mine er også skikkelig ømme -men bare annethvert minutt - det er akkurat som om de skal sprenges. Det gjør vondt å gå med BH, men ikke mindre vondt å ikke gjøre det for da henger de så tungt ned.

 

Sist hadde jeg en følelse fra første stund av at dette ikke ville gå bra. Gjekk ut av klinikken, og hadde en følelse av at det var en lege av det dårligere slaget som ikke hadde fått egget helt der det skulle. Har fortsatt den følelsen når det gjelder den damen. Alt skjedde så kjapt. (Ikke ventet hun med katetere inne, og hun tok ut spekulumet lenge før bio.ing hadde sjekket at egget ikke lå igjen i katetere)

Denne gangen tør jeg ikke håpe. Men har heller ikke en følelse av at det gjekk dårlig.

 

Jeg tror ikke at reaksjonene på forsøkene er forskjellig fordi jeg denne gangen kanskje har blitt gravid.

Dette må være rene bivirkninger, siden det er for tidlig til at en evt graviditet kan sette spor enda.

 

Men hva gjør egentlig at vi reagerer så forskjellig hver gang?

Det aner meg at det kan ligge noe under, som jeg ikke er bevist på.

Forskjeller i kosten (menyen er i utgangspunktet veldig lik for min del), psyken, aktivitet eller noe annet?

Jeg tror ikke at jeg gjør eller føler så mye annerledes nå en sist, men det virker som om det er noe som gjør utslaget?

 

Er det noen andre som har tenkt tanken, eller kanskje enda bedre -funnet svaret?

[*Lenn* :-))]

Jeg har blitt dårligere og dårligere etter hvert forsøk... Hadde ingen bivirkninger av første forsøk, var i jobb som vanlig- null problemer. Men etter hvert som jeg hadde 2,3,4 og det 5.som ble avbrutt var jeg til tider skikkelig dårlig. Utrolig trøtt og kvalm, dårlig i magen.... Spreng i puppene og de var supervonde. Kunne ikke ligge på magen. Alt dette står forresten oppført i pakningsvedlegget som bivirkninger av medisinene.....

 

Håper for din del du er gravid- bra at du har en god følelse ), men for oss som går på hormoner vil jeg bare si at jeg har blitt skikkelig lurt - var sikker på at jeg var gravid....

 

Eneste vi kan gjøre er å smøre oss med tålmodighet til testen skal taes.....

 

Lykke til ;o)

[Gjest]

Det er hormonene som gjør det slik, vi får mye kjemiske hormoner og tette forsøk gjør at kroppen reagerer og en får bivirkninger og at kroppen er sliten. Husk! Dette er ikke en normal tilstand for kroppen, så det er ikke rart at den reagerer

 

 

[mia76]

Det er nok mengden av hormoner som spiller inn.

 

Jeg vil bare fortelle at da jeg hadde prøverørsforsøk blev jeg kjempekvalmen før jeg hadde tatt testen. Jeg ville bare spy, hadde vonde bryster og mensmurringer. For meg var det positivt for jeg var gravid. Kvalmen blev verre og verre og jeg spydde som en gris de første 15 mnd, dertett bare 13 ganger per dag ut hele svangerskapet. Gynekologen min sa at kvalme i begynnelsen, alltså de første ukene, er et godt tegn.

 

Håper det går bra med deg!

 

Lykke til:)