Gå til innhold

Edvin og Adrian er født! Min flotte tvillingfødsel :-D


_svana_

Anbefalte innlegg

Edvin og Adrian kom til verden 11.10.2006 kl 05:45 og 05:48 i uke 36+0 på Akershus Universitetssykehus.

Edvin var 2310 gram og 46 cm, Adrian var 2560 gram og 47 cm.

 

Denne fødselshistorien er veldig lang, og dersom du ikke er interessert om tiden før jeg kom til sykehuset

kan du hoppe til du ser ***

 

Samme tråd finnes også på 3.tri og tvillinger/flerlinger.

 

Jeg våkna tirsdag 10.11 og kjente ingenting spesielt. Jeg sov lenge og var som vanlig tung og svær. Merket meg at utfloden var littegranne mer slimete, men bet meg ikke så nøye merke i det. Spiste frokost, vaska et kjøkkenskap, og satt meg ned for å scrappe litt.

 

Da sambo kom hjem i sekstida syntes jeg at det begynte å murre litt i magen. Litt som svake menssmerter.

Kjente at "noe var annerledes", men tenkte samtidig at slikt kan man jo ha det på dagesvis. Da jeg var på do kom det enda mer slim, og jeg kunne ikke akkurat avfeie det.

Vi spiste middag og jeg la meg i sofaen for å slappe litt av. Sendte mannen avgårde for å kjøpe sjokolade i halv åttetida

for jeg fikk så utrolig lyst på det. Har ikke hatt sånne lyster før i svangerskapet, så jeg burde kanskje tatt det som et tegn... ;-)

 

Etterhvert syntes jeg at kynnerne begynte å bli sterkere. Da klokka var 21 fant jeg ut at jeg skulle ta tida. Da var det mellom 6 og 11 minutter mellom riene (da skjønte jeg at det var rier) med en varighet på 30-45 sek. De var ikke vonde, bare ubehagelige. Nå som sterke menssmerter. Klokka 21.30 ringte jeg føden for å høre hva de hadde å si.

 

Snakka med ei hyggelig dame på føden.

Hun sa (som jeg etterhvert har begynt å skjønne) at ting var begynt å skje. Men det kunne like gjerne gå begge veier, og siden "takene" mine var såpass uregelmessige i styrke og lengde ble jeg oppfordra til å slappe av og spise litt,

og ringe om de ble mer regelmessige og økende i styrke.

 

Så da kunne jeg se Grace Anatomy, spise ei brødskive og drikke en kopp te :-)

 

Da jeg var på do kl 23 kom det sannelig litt blod også, så da var det vel ingen vei tilbake. Jeg tok meg en dusj, og sjekka at bagen var klar (det hadde den vært i mange uker). Da midnatt var passert ble de litt mer enn ubehagelige, for jeg klarte ikke sove.

 

 

***

 

Klokka 01.30 ringte jeg føden igjen, og da var det fem minutter mellom riene. Hun på føden mente at jeg kunne komme til en sjekk siden det var to stykker, for sikkerhets skyld.

Så da vekte jeg mannen og sa at vi måtte dra. Han tok en dusj, og vi kjørte avgårde til Ahus.

 

Siden vi dro, tenkte jeg at jeg like godt kunne gå fra parkeringshuset - for jeg hadde jo ikke så vondt. Turen fra parkeringshuset tar vel omtrent 10 minutter, men jeg måtte ha en liten pause på veien. Men vi tok riktignok heisen opp i tolvte etasje ;-)

 

Vel fremme gikk vi inn på undersøkelsesrommet og traff verdens koseligste jordmor. Urin og blodtrykk var bra, men hun trøbla veldig med å finne CTG til begge guttene. De skulle jo ligge så fint på hver sin side, og dermed lett å finne. Men den ene slo inn på den andre, og så forsvant den ene, eller begge osv.

Til slutt, etter en halvtime fant hun hjertelydene over hverandre! Hjelpes, tenkte jeg. Ligger de ikke i hode/hode lenger?

Åpningen ble sjekket, og den var faktisk 7 cm! Da var klokka 03:40.

 

CTG'en var fin og vi dro inn på et annet rom for å se om det var omøbelert i magehuset. Men der lå de så fint i hode/hode, så det var nok bare CTG-apparatet som var morkent.

 

Så fikk jeg komme inn på ei fødestue, som var utrolig kald. Måtte sende sms og fortelle at jeg faktisk hadde 7 cm, og jordmor og barnepleier lo av meg - de syntes at jeg burde ha mer vondt enn som så. Men etterhvert begynte riene å bli vonde! Spiste to loffskiver på trass siden jeg ble anbefalt det, og drakk masse vann hele tiden. Husker jeg spurte etter epidural, siden alle leger og jordmødre hadde sagt at det var rutine. Men siden tiden var knapp, og jeg var over det verste (tenkte jeg), så jeg fant ut at dette klarer jeg "om dere lover å holde nummer to på plass, sånn at han kommer ut med hodet først". Det lovte jordmora.

 

Før hadde jeg kjent at det "strålet" litt ned i lårene, men nå kjente jeg det i korsryggen også. Det hjalp veldig da sambo masserte meg i korsryggen. Det var helt til å overleve, for jeg visste at det kom pauser der jeg kunne slappe av. Klokka 05:20 kjente jeg at jeg ble kvalm, og sa til sambo at jeg måtte spy.

Fikk en spypose, og i det jeg spydde gikk vannet. Ble våt i de gode tøflene mine... De trillet inn en varmeovn og det ble sikkert 25 grader der inne, men jeg frøys.

 

Så begynte det å bli folksomt i fødestua. Inn kom to gynekologer og en koselig medisinstudent.

 

Opp på fødebenken, og nå hadde jeg full åpning og ble bedt om å presse om jeg ville. Så jeg begynte forsiktig å hjelpe litt til. Etterhvert som Edvin kom lengre og lengre ned ble det mer og mer vondt. Tror ikke jeg ropte så mye, bortsett fra på en stor pressrie der jeg ropte "auauauauau". "Nå er det sinnsykt vondt sa jeg", "det er ikke så rart", sa jordmor, "for halve hodet står i åpningen". Jeg fikk kjenne på hodet, og det var ganske sært. På neste press var Edvin ute. Han hadde slukt en del fostervann og kom til barnelegen med en gang.

Han sugde ut vann av lungene hans, og jeg begynte å smågråte da jeg fikk se han. Men jeg fikk ikke mye tid på meg, for i to store pressrier kom Adrian som et skudd. Tre minutter etterpå var jeg blitt tvillingmor!

 

Jeg fikk de opp på brystet mitt. Edvin lå og blåste bobler av fostervann, mens Adrian var kjapp ute med å lete etter noe å suge på. Tårene rant, det var bare helt fantastisk. Etterhvert fikk Adrian suge litt på puppen, mens Edvin fikk være hos pappa. Edvin hadde en Apgar på 6, og Adrian på 9. Begge var oppe

på 10 etter fem minutter.

 

Tenk at det bare gikk litt over 3 timer fra jeg dro på sykehuset til de var ute. Hadde aldri trodd at fødselen skulle gå så lett siden jeg var førstegangsfødene, var forberedt på å gå trapper i timesvis før det skulle skje noe.

 

Frokosten på føden var den beste frokosten noensinne, og etterhvert ble jeg trillet ned på barsel. All honnør til de som jobber der, vi fikk enerom og verdens beste behandling. Vi ble der i en uke til amming var vel etablert og guttene gikk fint opp i vekt. Om kvelden 18. oktober dro vi hjem alle fire.

 

Nå har vi vært hjemme i fire dager, og vi koser oss skikkelig. De små er så søte og snille, jeg og sambo er virkelig heldige. Vi har fått verdens beste gutter, Edvin og Adrian!

Fortsetter under...

Ååå for en fantastisk opplevelse ;) Heldig der du..Håper jeg får en loke drømme fødsel som deg da...Skal nemlig føde på Ahus jeg også..Og har egentlig vært litt skeptisk til og føde der..Har hørt både posetivt og negativt. Men ble litt glad nå da jeg leste innlegget ditt ;) Er jo enda en stund til mine kommer da, skal på ul den 7 novemeber..Blir spennende da!

Ønsker deg masse lykke til med guttene..Håper ikke du blir helt borte da, er jo så stille her fra før av...

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...