Vedrørende oppmerksomhet fra mannen??!!

[Anonym bruker]

Hvordan føler dere alle gravide her at dere blir ivaretatt av mannen deres???? får dere like mye oppmerksonhet som før...?

Jeg savner litt mer entusiasme over å skulle bli pappa igjen jeg da...

Ikke missforstå, han sier hele tiden at han gleder seg...men det jeg savner er litt mer fysisk kontakt..(ikke sex, det har vi nok av)...men den andre varianten da..er kanskje litt storforlangende...men det er trossalt jeg som bærer dette barnet da..

 

[Nicki_81]

Føler det mye på samme måte. Har klaget min nød til min mann om at jeg ikke får nok oppmerksomhet, at jeg trenger å føle at han er der for meg. Er greit man styrer med mye rart for tiden, men må da gå an å ta en pause å "kose" litt. Er stort sett bare på sene kvelden og når man legger seg at man får deres fulle oppmerksomhet.

Før satt man i det minste noen timer hver dag sammen i sofaen og var sosial

[fikk prins 11.01.07]

jeg er helt enig....sånn føler jeg det også...det er ikke bare bare med sånn fysisk kontakt om dagen her heller..slitsomt å måtte mase og mase om oppmerksomhet hele tiden da...føler vel egentlig det er best når det er egenintiativ jeg da...

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg føler meg veldig godt ivaretatt og får masse oppmerksomhet og kos. Han er ofte borte og stryker og kysser både meg og magen )

[Anonym bruker]

kansje det er en forberedelse til arnet kommer...

blir ikke mye tid til hverandre da nei.

[Anonym bruker]

barnet mente jeg

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg må si at jeg har verden mest oppmersome samboer.Han var utrolig oppmersom mot meg,før vi ble gravide og det har bare tatt seg opp etter at jeg ble gravid.

 

Fra første dag har han vært opptatt av magen,synger og snakker til den,stryker meg over magen og før vi viste hva det var kalte han det lille nurket for lille venn,noe han har fortsatt med,men har også begynt å bruke navnet vi har funnet til den lille.

 

Han vet heller ikke hva godt han skal gjøre for meg.Spretter opp på hver minste vink,av og til kan jeg føle at det blir litt for mye av det gode.

[Snupidupi]

Tja... har hatt det litt sånn æ også... men i det siste får vi meir kos æ og babyen... han har nemmli beroligende evna på den lille... når han legg handa på magen, så roa den sæ der... den e så fæl tel å spark i n å arrvæv etter en operasjon æ har hatt og når sambo legg handa dær... så slutta den å bøll der ;D Håpa han har samme beroligene evne på ongen når den kommer ut...

[Gjest]

Jeg har hørt at mannfolka også kan gå inn i en svangerskapsdepresjon. De føler seg usikre på situasjonen og den nye hverdagen som kommer, og de vet ikke helt hvordan dette skal gå. Samboeren min også styrer med alt annet for tiden, og jeg føler det som om han har rulla helt ned i forhold til dette med meg og barnet. Det er så mye som skal gjøres klar til barnet kommer. Men han holder på med bilen sin han, og alle kompisene. Vi er førstegangsforeldre. Men han tar også godt vare på meg, det er ikke det. Litt vanskelig å forklare. Jeg tok det opp med han på en fin måte her i går, men han sa han hadde det bra...

[fikk prins 11.01.07]

Det er jo sånn da at vi kanskje krever mye av mannen vår når vi er sååå hormonelle som vi da er nå som vi er ganske gravide..jeg har også til tider følt meg litt tilsidesatt..men føler også at jeg ikke er like krevende nå som første gang...jeg tror vi begge vethva vi skal til..vi har det siste året hatt en syk datter og føler at vi har vokst veldig sammen igjennom den prosessen..jeg unner ingen å gå igjennom sykehusopphold på opphold, men jeg er glad for at mannen min og jeg er såååå samkjørte der iallefall... gleder oss stort til nestemann kommer da...jeg koser meg med magen og er glad jeg kan sitte her og snakke med flere gravide..er litt godt det da syntes jeg.

så alt i alt er det greit at jeg ikke har like mye oppmerksomhet som jeg skulle ønske til tider, men nå har datteren vår bedre nytte av pappan sin og da...