Må bare si dette til oss!!!

[Dolly Duck]

Jeg har alltid blitt fryktelig forbanna og irritert på alle disse bedreviterne som har fortalt meg at vi bare må slappe av og nyte hverandre og dagene og hele live og sette pris på alt og bla bla bla, og så VIPS vil jeg bli gravid.

Altså, det er MIN feil at jeg mister og ikke får det til, tenker jeg da.. Derfor har jeg tenkt at de er tullinger som ikke vet hva de snakker om, og at dersom forsteret er friskt og normalt, så SITTER det nå det sitter..

Ikke sant?

 

Helt til jeg drakk kaffe med en venninne på 47 år. Hun sa til meg. Jamen kjære deg, tror du kroppen din er 25 år fremdeles? Du er blirr eldre, og SKAL ikke stresse, slimhinner og egg har annen "konsistens" enn da du fikk førstemann for snart 15 år siden, det er jo helt LOGISK, sa hun.

Jeg tenkte litt på det. Kanskje det er logisk. At vi bare skal ta litt mer hensyn til kroppen nå, dersom vi blir gravid? Kanskje hun har rett. Hun sa det på så fin måte at det traff meg!

 

Så jeg lovet henne at når/om det skjer igjen, så skal jeg leve LITT roligere enn til vanlig. BARE FOR Å HA PRØVD DET, for det kan jo ikke skade... (må legge til at jeg er en "høyt og lavt"person i utgangspunktet, så jeg følte meg litt truffet av hennes ord...

 

Noe å tenke på?

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei du.. hehe ja kan nok si meg enig en del av dette du skriver her..

Er selv 36 ingen barn, er nå igang med ivf i Danmark.. startet jakten på spiren for 11 år siden uten resultat.. man glemmer at man er 36, for både oppførsel og meg selv er ikke en dag over 25 ))))))

er også en høyt og lavt person og aldri ro i stumpen, det går i ett hele tiden...

 

Lykke til...

 

[Agne]

Huff, ja du er inne på noe klokt der, den venninna di kom jammen opp med noen ord til ettertanke. Dette er gode råd foe oss alle, takk for det, så var det å klare å strese seg ned da.....

[nicco]

Vil bare si at dette med stress er en subjektiv følelse!! Mange sier til meg at jeg må ha en stressende og masete hverdag fordi jeg har full jobb og 5 unger, men jeg opplever aldri at jeg stresser!! Føler aldri at jeg skulle ha gjort noe jeg ikke har tid til, eller at jeg har dårlig tid, må rekke ditt og datt....Tenkte akkurat på det i dag nå¨r jeg leverte en av ungene i barnehagen. Foreldrene parkerer så nærme inngangsdøra at personalet klager på eksos inne, og så drar de ungene ut av bilen, og småløper i forveien med en grinete unge på slep. Da tenker jeg, hva med å stå opp 10 minutter før, ta seg god tid og ikke mase på ungene. Jeg står alltid opp i god tid, så hvis en av ungene setter seg på bakbeina og ikke vil kle på seg, eller vil ha noe annet på skiva enn jeg hadde laget istand, så har vi tid til det uten at jeg trenger å se på klokka. Det er ikke alt i hverdagen en kan styre selv, men det er jammen meg NOE i alle fall.

[Dolly Duck]

Jeg er helt enig med deg nicco. Stress er en meget subjektiv følelse.

 

Grunnen til at jeg følte meg truffet av min venninnes uttalelser er at jeg har mistet to ganger etter å ha blitt gravid ved første forsøk (på begge) og at vi ikke aner hvorfor vi mister.

 

Min kjære og jeg har vært gjennom et helvetesår bokstavlig talt, og har konkludert med at det kanskje ikke var så rart at spirene ikke klarte å klore seg fast. Jeg tror mentalt stress er verre enn fysisk stress. Og vi har definitivt slitt mentalt dette året i tillegg til fysisk. Mistet nær og kjær far, to spirer, operert, pusset opp, studert osv osv. Mye kav, altså. hverdagene våre er ikke slik at vi løper fra det ene til det andre, men mange ting har kommet inn fra sidelinjen og "kødda" med oss. F.eks ikke spesielt kjekt at svigerinna kommer to uker etter første aborten vår og forteller at hun er lykkelig gravid, og at det var synd vi mistet, men "det som er ment til å skje, det skjer". Kunne drept akkurat da... Som om der er noen som helst mening i å miste...

 

Derfor fant vi ut at vi neste gang skal høre på venninnen min og ta det med ro og være snille og gode med hverandre og være flinkere til å nyte hverdagene. Om vi er så heldige at vi klarer det en gang til da. Det vil jo tiden vise.

Det skader iallefall ikke å ta det litt mer rolig. Jeg trenger for eksempel ikke henge med hodet ned i kontainerne eller bære gipsplater når ei ny spire ligger på lur, slik jeg gjorde sist. Sånn for sikkerhets skyld...

 

Det ble plutselig langt dette, men men....

 

=)