Når kan man føle seg litt tryggere? Uke 12 eller 14?

[-Johanna-]

Hei!

Er litt forvirra her nå. Hører jo stadig det blir sagt at etter uke 12 kan man føle seg litt tryggere ifht abort.

I boka Barn i magen (av Siri von Krog) står det i kapittelet om "uke til uke" at etter uke 14 har de fleste spontanaborter skjedd!

Ble litt usikker da, om jeg må vente enda et par uker før jeg kan puste litt ut?

Noen som vet mer?

 

[Gjest]

Egentlig kan du puste ut for hver dag som går for risikoen for SA minsker for hver dag, men det er sjeldent det skjer etter uke 12. En ørliten risiko vil det jo alltid være for at noe går galt, fosteret kan jo dø dagen før termin også i aller verste fall for å være litt brutal, men slik kan man jo bare ikke tenke, så ta det med ro og tenk positivt du!

[Smilje med gull i magen]

Kjære Johanna!! Egentlig er det trist at vi ikke klarer å nyte graviditeten og la være å tenke på alt som kan gå galt HELE svangerskapet! Ja, sjansen er større for å miste tidlig ( "heldigvis".. mistet selv i uke 8, men når det først skulle skje er jeg glad for at det ikke var kommet lenger).

 

Legen min sa at om vi regner med ALLE graviditeter ender ca 50% i abort- majoriteten av disse skjer så tidlig at man ikke engang registrerer at det skjer... Av graviditeter som er oppdaget, mener jeg han sa at ca 20% ender i abort, mens om man ser liv i 8 uke er sjansen for å miste redusert til 10%. Etter dette reduseres sjansen gradvis.

 

Men ja- det er en risiko for å miste den lille spira. Det er ikke "sjelden" med SA/MA- tror jeg kan si at ca 40% av venninnene mine har vært gjennom dette. Og hva er sjelden egentlig? Jeg syns ikke at 1 av 10 graviditeter er "sjelden"... Så det er vel en grunn til at vi bekymrer oss litt ekstra i 1.trimester.

 

MEN når det er sagt så skjer dette stort sett fordi noe ikke er som det skal være med babyen. Selv om jeg er av oppfatningen at alle liv er like mye verdt og hadde blitt like takknemlig for og like glad i en liten baby som ikke var helt som alle andre, er jeg også realistisk. Selvsagt hadde jeg ikke ønsket dette for barnet mitt! Enhver mor ønsker vel å se barnet sitt vokse opp med de samme mulighetene som alle andre. DERFOR synes jeg at det er flott at kroppen ofte ordner opp dersom noe er galt.

 

Ikke gå rundt å bekymre dere for alt som KAN skje- prøv å glede dere over mirakelet inni dere heller! Det som skjer skjer- de av oss som opplever en abort får ta sorgen når den kommer, sjansen er fremdeles MYE større for at ALT SKAL GÅ BRA!!!!!!

 

Lykke lykke til alle sammen! De av dere som blir skikkelig engstelige av innlegg som har med aborter å gjøre kan jo bare prøve å styre unna- det er ikke alle innleggene jeg leser heller, for å si det slik- en viss filterfunksjon har vi vel alle?

 

Uff... ble litt langt dette Det var vel ikke et veldig konkret svar på spørsmålet ditt heller, Johanna, men mer en liten reaksjon på mye her inne... Heheh... beklager

[Snart firebarnsmamma! Fødeklar]

Tingeling; jeg synes alt det du skrev var meget bra sagt!!! Du har helt rett i alt du sier! Vi må bare prøve å slappe av, og nyte svangerskapet, selv om det alltid vil ligge en liten kime til frykt over at vi muligens akn miste spiren vår. Men vi blir bare nervevrak skal vi gå og tenke på det, hele tiden. Selv om jeg har full forståelse, spesielt for de som har mistet før,at de har det i seg å være redde.

Så jenter; nyt tiden dere har fremover, og prøv å ta en dag om gangen! Vi lever alle bare én gang, så vi må bare nyte tiden!!

[ღMaria har TO prinsesserღ]

enig med tingeling...mange her inne som er hysteriske ang dette...skjer det så er det faktisk meningen...og ikke noe man kunne gjort anderledes,selvom det er trist...til alle<: nyt tide og kos dere med det lille i magen...

[Smilje med gull i magen]

Takk, trebarnsmamma og maria Håper at det var litt trøstende for de som går rundt å bekymrer seg, men... det er vel ikke så mye man kan si som trøster! BARE vent til dere kommer på ultralyd, og den lille sjarmøren ligger å sparker å spinner inni der!! Vi har mye å være lykkelige over og mye å glede oss til!!!! Det må ikke overskygges av bekymringene våre!!

 

(Det kan vi spare til vi får tenåringer!!!! Hahah...)