På vei til legen:s

[MrsL1]

Kjempe lenge har jeg gått rundt å vert kjempe redd for at noe galt skulle skje... og nå blør jeg..

..masse...

er på vei til legen nå, gud, jeg er så utrolig redd!!

 

såeh..

jah... la oss håpe det er en sån "vanlig" blødning...

 

[Xtra]

Heei MissL1.

 

Har du kommet fra legen? Hva sier legen da?

 

Kjenner ikke til deg, men vet selv at blødninger er ens verste fiender under graviditeten.

 

Hvor langt er du på vei?

 

*stor klem*

[MrsL1]

jeg var nesten 8 uker på vei, ble sendt rett til KK og fikk innvendig UL og det viste seg at jg hadde mistet den lille:(

 

[MrsDior & baby-Dior]

NEEEEI!!!????? hoff....... føler sånn med deg! vet at ingenting jeg kan si gjø d bra igjen... spis sjokolade å is, og plei deg selv!

[MrsL1]

hehe, har ikke veldig matlyst akkurat... men, har en sønn på 3 som kan å muntre opp mammaen sin

"ikke vær lei deg mamma, babyen er jo en engel no" hihi...

desverre så kan man ikke si annet enn at det faktisk er slikt som skjer, trist er det, men det går nok over...

 

[VinterSol+2]

det var veldig trist å høre MissL1!!

føler med deg, går jo selv og er livredd for å miste den lille.

men som sønnen din sier.. nå har du også et lite englebarn.

Er i grunnen lite å si i en slik situasjon.

Er bare lei meg på dine vegne!

 

 

skal dere prøve igjen?

 

Varm klem fra meg

[MrsL1]

vi skal nok ikke prøve igjen nei...

hendelsen har brakt frem sider ved min kjære som skuffer meg for mye til at jeg klarer å i det hele tatt tenke på å være ner han en gang...

jeg og min lille går nok videre alene nå, så får vi se hva fremtiden bringer...

[VinterSol+2]

uff, dette var veldig triste nyheter.

 

gi deg selv litt tid da, til hormonene er ute av kroppen din og sånn, så du er helt sikker på at du tenker klart og ikke gjør ting du vil angre på..

 

har tenkt masse på deg!

Og lillegutten din, og englebarnet ditt..

 

klem fra meg

[MrsL1]

har jo ikke tatt noe helt klart valg enda....

men det ser virkelig ut som om det er det rette...

etter det har skjedd har han vert hjemme 2 kvelder... han si'r han vil ikke være her, for jeg er ikke no morro å være i lag m lenger...

går fra apatiske tillstander til hysterisk gråt om dagen:S

det kan jeg jo på en måte forstå, men han skal jo ville vere her, og støtte osv...

får liksom bare mest dritt fra han, om hvor dum jeg er osv osv...

smuuule lei:p

 

koselig å høre det da, du skal vite at jeg har tenkt masse på deg og, er ting bedere med deg nå? håper alt går bra med din lille!!

og ikke minst deg selvfølgelig;)

 

klem

[Gjest]

Prøv å snakke med han, menn har en tendens til å takle vanskeligheter på en annen måte enn oss jenter. Mulig han har behov for like mye støtte som deg og føler han ikke får det. Mange som heller sier stygge ting enn å sette seg ned og gråte. Og sist men ikke minst: menn tror vi jenter er tankelesere, noe vi ikke er. Håper det løser seg på den beste måten for dere.

[VinterSol+2]

ja, husk at dere er i sorg..

det er viktig at dere får tid til å komme dere gjennom den, begge to.

På hver deres måte.

 

Har dere fått satt bort lillegutt en kveld og bare pratet?

 

Gjør det før du bestemmer deg, iallefall.

Fortell hvordan du føler. og vær oppriktig interessert i hva han føler.

Kjærsten min har iallefall store problemer med å sette ord på følelsene sine.

 

Tenker på deg. Uansett hva du bestemmer deg for, er vi jentene på BIM her inne for deg vet du:) alltid på din side:)

 

klem

 

[MrsL1]

Det er liksom det som er problemet...

JEG er i sorg, ikke han...

Guttungen var borte en kveld, for at vi skulle snakke, 1 han kom ikke for langt over kl 12 om natten, og 2. det endte med at jeg dro, da han ikke kjønte hvorfor jeg var så jævla depp, for det va jo bare en klump med celler liksom...

og han inndrømte til meg at han var letta, og aldri var så glad for det som han gav utrykk for før jg mistet...

 

hvordan skal jeg kunne leve med dette???

[mamsen og ML+litenimagen]

herregud for en drittsekk, hadde også vurdert sterkt og kvitte meg med fyren.

 

lykke til da:)

[MrsL1]

og nå er det ikke lenger bare vudert...

vi er nå alene,

og det kjennes godt:D

Feil kanskje?

Men innser plutselig hvor utrolig kontrolert jeg var, trenger ikke lenger be om lov for noe, og trenger ikke ha passord på alt for privat liv...

deeeilig;)

 

[VinterSol+2]

så dere er for dere selv nå?

Da er det nok for det beste da.

 

Pass på å bruke tid på å komme deg igjennom sorgen, og også på å glede deg over den lille du har! Gjør noe koselig sammen.. gå på tur og grille pølser, bake boller, plukke fine stener.. sånne ting. Vis at du er verdens beste mamma for lillegutten din!!

 

Klem:)

 

[MrsL1]

thihi, ingen e verdens beste, men alle gjør sitt beste;)

Bruker veldig mye tid på han nå som jeg KAN, er jo under en mnd, til salongen åpner, og da vil det bli mye å gjøre iallefal i begynnelsen:(

Alltid litt trist det der, og terer litt ¨på samvittigheten, MEN i lengden e d nok verdt det:D

 

Sorgen, vell... søreger jo fremdeles over at jeg mistet, men merkelig nok føler jeg ikke annet enn lettelse over at det e slutt....

og så vondt d enn e å si d, så betyr kanskje det at jeg mistet av en grunn??

 

Alt går bra nå, så bra det under omstendighetene kan gå...

[VinterSol+2]

jeg tenkte jo på det, at på en måte, så var det kanskje til det beste for deg/dere. Selv om du mistet spira, så slapp du å leve i et forhold du ikke trives i, og det er lettere for deg og guttungen å begynne på nytt når det er bare dere.

 

Hva slags salong er det du åpner?

 

Du skal se at guttungen setter kjempe pris på at du er der sammen med han nå du, og barn kan være veldig forståelsesfulle i perioder om du bare snakker med han om at mamme er veldig opptatt en stund nå, men at hun tenker på deg hele dagen, og når det bare slutter å være så travelt /på lørdag, søndag, etc, så skal du og jeg være sammen bare oss og gjøre noe kjempegøy!