Stress og panikk og sånn!

[Bjelle]

I forbindelse med andre diskusjoner her har det blitt nevnt at "stress" kan være en årsak til at man ikke blir gravid ("stress"= "at man stresser/overfokuserer/er panisk/osv i forhold til å bli gravid.") Det har også blitt nevnt hvordan man blir gravid bare man slutter å "stresse". Vi har vel alle hørt historier som støtter slike påstander, "Så snart de hadde gitt opp håpet og sluttet å prøve ble de gravide," "når adoptivsøknaden gikk gjennom ble de gravide," ol.

 

Nå er det jo en definisjonssak hva det egentlig betyr "å stresse med å bli gravid", men ...

 

Det jeg lurer på er om det er noe i disse påstandene, om det finnes studier/bevis som antyder at vi "ødelegger" sjansene våres for å bli gravide når vi tenker for mye på det (eller "stresser for mye med det"). Jeg har ikke all verdens tro på det... tross alt, det finnes haugevis med eksempler på kvinner som blir gravide til tross for at de er under voldsomt stress - sykdom, vonde opplevelser, arbeidspress, osv - (og sikkert også de som ikke blir det), også skal "stress for å bli gravid" liksom være hovedårsaken til at man ikke blir gravid...? Jeg får lyst til å si, "for noe sprøyt!" men er villig til å høre på hva andre kan vise til av studier og kunnskap om temaet.

 

Fortsatt fin kveld :-)

 

 

[Agne]

tja, vet ikke hva jeg skal si til dette jeg. Tror nok, for min del altså, at jeg blir gravid selv om jeg stresser fælt med å bli det. Har nemlig stresset med å bli gravid helt fra jeg ble gravid med nr en for 15 år siden, har til nå stresset fram tre barn go stresser nå med å få fram nr 4. Jeg er en person som nok er litt sånn"indre stress" type og da er det vanskelig å slippe stresset. Det er noe jeg hele tiden prøver å jobbe med men....