Hvordan føler vi oss egentlig? ( langt innlegg)

[Devil in disguise]

Jeg er ei overvektig jente som har slitt med vekt problemer i mange år. Mye av problemet har vært at jeg ikke har klart å uttrykke følelser som sinne, sorg, irritasjon i ord. Jeg har bitt mye i meg og brukt mat som trøst. Maten har døyvet ned de vonde følelsene akkuratt der og da. Har vært en ond sirkel.

Selvfølelsen var på bånn i mange år. Et eks på det er: hvis jeg har vært innom en butikk for damer i "normal" størrelse og tatt med meg noen klær inn i prøverommet og som viser seg selvsagt å være alt for små, så er min første tanke: herregud, hva må ikke de som så meg ta med klærne inn her tenke? De må jo tro jeg ikke eier selvinnsikt... Føler meg da fryktelig dum når jeg lusker ut av butikken.

 

Men i sommer var det noe som endret seg for meg, kan ikke sette ord på hva det var egentlig.... men plutselig var det liksom nok.... Jeg ønsket å ta tak i livet mitt, være en aktiv mamma og begynte å si ifra både privat og i jobb sammenheng hvis det var noe jeg hadde å komme med. Ville ikke la meg tråkke på lenger.

Jeg har tatt av 18 kilo siden august, og føler meg mye sprekere allerede. Jeg er fremdeles overvektig men skimter målet mitt der fremme

 

Hvor vil jeg egentlig med dette innlegget? Jo- hvordan føler dere dere sammen med feks slanke venninner el slanke kollegaer? Er det noe dere sliter med?

Jeg følte meg fryktelig utilpass da BMIen min var på 34. Har noen venninner som bruker str XXS, ikke noe særlig å gå på byen vedsiden av de nei...

Er det noen her som er overvektige og har god selvtillit? Det må jo være flott.

Noen tanker fra meg, som er litt nervøs for å dra på seminar med jobben på onsdag.... tenk hvis jeg ikke er fin nok??? teite tanker som presser seg inn i hode....

[doffine]

Jeg er også overvektig, og har alltid vært det!!! Jeg begynte i fjor da jeg fikk hund, med å forandre livet mitt. Jeg ville ikke lenger være den store jenta, som ikke kan gå i normale butikker åhandle mer. Men jeg har også hatt mye å stri med, så sjokoladen ble ikke lagt på hylle før for ett par mnd siden. Ja jeg hadde gått ned 25 kilo, men hallo..jeg skal jo ned 30 til. Jeg følger nå GR og har nå siste mnd gått ned 5 kilo... Men jeg ser enda ikke helt lyset kan jeg si. Men når jeg leser innlegg som ditt, blir jeg liksom glad:-) Jeg får den lille gutsen tilbake...

Jeg har nå gele (lett) i kjøleskapet døgnet rundt som jeg har erstattet med sjokoladen og all annen usunn mat. For nå må jeg gjøre sikkelig innsats for å miste så mye vekt som mulig på kort tid. Jeg skal igang med ivf forsøk.. Så her har jeg i tillegg til å gå mange turer, begynt å ta trappene opp og ned hver gang jeg skal ut. Jeg bor i blokk og i 5 etg. Blir litt ekstra trim av det:-)

Godt å få ut mye en tenker på innimellom...

[nuttegull:)]

Heisann. Vet hvordan du har det, det er litt vondt å innse iblant,men veldig bra at man klarer å ta tak i det.

Har du virkelig gått ned 18 kilo på under 3 mnd???

Hvordan klarte du det??

Du må fortelle hva du gjøre for å gå ned i vekt hvist du vil hjelpe meg litt =0)

[Frk Jørgensen]

Hei little missy. Ja, hvordan føler vi oss? For min har jeg følt meg bra stort sett, men elendig i perioder. Er overvektig ja, og har vært det store deler av livet. Har kompensert på andre områder, lang utdannelse og statusyrke. Mange venner, ekstremt utadvendt og tilsynelatende åpen. MEN: hater å være feit.

Er i gang nå med å legge om kosthold å være bevisst på alt jeg putter i munnen. På tide å få hodet opp av sanden for min del. Ekstremt motiverende og lese om dere her inne (Takker dere alle!). Håper på en vektreduksjon av langsom karakter. Prøver å ikke håpe på for mye, siden jeg ikke har slanket før og er usikker på om jeg er typen som går fort eller sakte ned. Anyway: Spiser 5-6 små måltider pr dag. drikker litervis med vann. Satser på ca 1800 kcal pr dag, og veier en gang i uken (fredag). Har ikke hodt på en uke ennå så jeg vet ikke hvordan dette går ennå.

Når det gjelder trening føler jeg ikke at jeg har tid, etter jobb er det veldig lite tid igjen med ungene før de legger seg, og kvelden går med på husarbeid og forberedelser til neste dag. I tillegg jobber min kjære ofte sene kvelder, derfor satser jeg på turgåing med ungene og ellers mer mosjon i hverdagen (trapper versus heis og alt det der..)

Det er egentlig dette det koker ned til for min del: hvorfor skal jeg gå gjennom livet mitt som feit når jeg kan gjøre noe med det? Ikke gjør det vondt å slanke seg, og jeg gjør noe positivt for helsen og selvbildet mitt. det går iallefall ann å gjøre et skikkelig forsøk, og går man på trynet så får man reise seg igjen.

Little missy: det høres vondt og destruktivt ut å sammenligne seg sånn med andre. Vi er alle unike individer, og ingen av oss (hverken tynne eller feite), passer inn i den samme formen som vår kultur har bestemt for oss. Du er sannsynligvis mer enn god nok slik du er, og det du gjør nå (slankingen), gjør du for deg selv og ikke andre som synser og mener ting om deg.

Vel, vel jenter. Jeg følger dere her inne og ønsker dere alt godt i kampen mot kiloene!