Mine erfaringer fra keisersnitt

[deborah]

Jeg tok planlagt keisersnitt på Ullevål sykehus for 4 1/2 år. Grunnen var at sønnen min lå i seteleie og jeg fikk vite at det var 50/50 sjanse for at det måtte taes haste-keisersnitt. Jeg var utrolig sliten på den tiden og orket ikke tanken på å prøve å føde først, for så å måtte ta keisersnitt allikevel i narkose. Jeg valgte planlagt keisersnitt. Jeg var livredd for epiduralnåla i ryggen. Men jeg kjente ingenting! Og anestesipersonalet på Ullevål var fantastiske. Men det var rart og uvirkelig å ligge der - med en grønn tøyvegg spent opp over magen min. Jeg så ingenting av det som skjedde. Og kjenne at legene holdt på og riste og dra i magen min. Og plutselig var babyen der. Han ble tatt raskt inn på et annet rom, veid og tørket etc. Så ble han holdt opp ved siden av meg et lite øyeblikk og jeg kunne stryke ham på kinnet. Så forsvant han med pappen ned på barselavdelingen. Jeg ble liggende en stund til der oppe. Ble sydd igjen, og måtte observeres noen timer og vente til epiduralen begynte å gå ut. Før jeg så endelig kom ned til barsel og fikk min lille baby i armene. Jeg må innrømme at jeg ofte har hatt tanker om at jeg følte meg litt "snytt" for at jeg ikke fikk en baby på normal måte. Fikk ikke helt følelsen av å "få barn". Det var jo så uvirkelig på en måte. Sier ikke at det er slik for alle. Men for meg var det slik. Men i dette tilfellet var det nok best at det ble keisersnitt tross alt. Men det er drawbakcs. Lenger tid på barsel, senere melkproduksjon m.m...