Har dere best forhold til deres far eller mor?

[Moon and starlight]

Er det sånn at døtre ofte får bedre forhold til moren enn det sønner gjør? Jeg synes ofte man hører det, eller det er ofte et argument til hvorfor mange ønsker seg døtre.

Jeg synes det er litt trist hvis det skal være sånn, siden jeg håper på et nært/godt forhold til min sønn når han blir voksen. Men det blir kanskje på en annen måte enn med en datter...?

 

[2barns mor]

Fra så lenge jeg kan huske har jeg hatt best forhold til min mor, men i de siste årene har dette endret seg litt. Ikke at jeg har fått noe dårlig forhold til min mor, men min far har liksom kommet litt mer på banen. Vet egentlig ikke grunnen, han har bestandig stilt opp for meg og fulgt med utviklingen - men det har falt mest naturlig at min mor er den som har fått spørsmål og utfordringene har det gjelder oss søskenene.

 

Så egentlig har jeg et kjempegodt forhold til både mamma og pappa, kan egentlig ikke si at jeg har et bedre forhold til den enn til den....

[Anonym bruker]

Har selv temmelig likt forhold til begge, men merker jeg har flere felles interesser med mor, spesielt nå som jeg har barn.

Men jeg er mest lik pappa i personlighet, som også betyr at vi ikke snakker om følelser mye.

 

Men min mann har et svært nært forhold til sin mor, og et ok forhold til far.

 

Tror dette ofte har mer med personlighetslikheter enn kjønn å gjøre.

Men mødre og døtre har gjerne noen fler interesser til felles enn hva mødre og sønner har?

 

Det er fullt mulig å få et bra forhold til sønnen din! Spesielt hvis du tar deg tid til å sette deg inn i hans interesser, noe alle burde gjøre uansett!

[heme]

eg har best forhold til far. Det kommer kanskje av at meg og mor har vore veldig uenige med kverandre opp igjennom åra! Og at ho ALLTID har klagt å "syda" om alt..., alt fra jobb til hus og heim.

 

eg føler meg mye mer vel med far, og snakker mye lettare med han om det meste.

Det som har vore et savn opp igjennom, er at mor aldri fortalde oss jenter (har 2 eldre søstre), om pubertet, mensen m.m... Det tror eg er veldig viktig! Det einaste mor sa då me hadde komt opp i 15 års alderen, var at me var så dyre.... (bind, såper m.m. ) Me har måtte kjøpt mesteparten av slike ting og klær sjølv opp igjennom åra..

 

Det eg trur er viktig er å sankke i lag,mor og datter.... Om alt slags, men alikevel holde grensen som mor/datter, ikkje la det gå for langt ----- vennine snakking.. Mor treng ikkje spør og grave om alt slags...