Gravid og arbeid med utagerende ungdom.

[frøkenbing]

Hei alle sammen.

Jeg er nå gravid i 10 uke. Har vært hos legen og fått papir på at jeg ikke bør jobbe uten spesielt tilpassing eller tilrettelegging. Det er jeg som har bedt om det selv fordi jeg jobber i privat barnevernsinstitusjon med utagerende ungdom i en turnus der jeg er ¨på jobb 3 og 4 døgn om gangen. (vi bor sammen med ungdommene).

For meg blir for risikofylt med normal arbeidssituasjon både i forhold til stress, døgnarbeid og risiko for mulige slag og spark.

Det er lite sannsynlig at de kan omplassere meg fordi det er en liten organisasjon og alle tiltakene har samme turnus.

Fysisk er jeg helt frisk og rask. Ingen kvalme og stort sett grei form ellers. Psykisk er jeg i ubalanse på grunn av homrmoner, regner jeg med. Dette gjør det ikke lettere å være på jobb og stå i tunge konfliktsituasjoner hele tiden. Jeg vet at alternativet da er svangerskapspenger fra trygdekontoret, men vet ikke når dette er vanlig. Jeg gidder ikke risikere abort bare pga jobbsituasjon, men er ingen unnasluntrer i jobben. Føler allikevel at jeg blir en bellastning for bedriften og det er ikke hyggelig. Hva tenker dere andre om dette og har noen lignende erfaringer?

 

[Anonym bruker]

Det viktigste er at du tenker på deg selv, men jeg har liknende erfaring. Jeg jobber som radiograf og fölgelig med röntgenstråler. Da har man rett til å gå ut av vakter (noe jeg ikke har gjort ennå, ingen vet om det på jobben ennå) og man har rett til å slippe å f eks gå på intensiv eller i akuttmottaket å ta bilder siden man ikke har blyvegger der.

Man föler seg litt som en unnasluntrer, men det er typisk kvinner og vår dårlige samvittighet. Nei, stol på din egen avgjörelse og tenk at du skal gjöre det beste for babyen din...

[Anonym bruker]

Lurer på noe lignende selv.. Nå er jeg ikke gravid, men prøver å bli det

Har to spontanaborter tidlig i savngerskapet i løpet av siste året. Jobber som nattevakt alene på en avdeling for psykriatriske pasienter. Har lenge etterlyst bedre sikring av personal på jobben (mye trusler ol.). Har lurt mye på hva jeg skal gjøre om jeg blir gravid, har ikke lyst å utsette kroppen min for belastningen ved å jobbe natt i.o.m tidligere aborter....

Har tenkt å oppsøke legen min med en gang jeg blir gravid for så å se på mulighetene for å bli flyttet over på dag. Dette innebærer og at legen min muligens må delvis sykemelde meg. Har snakket med ham om dette tidligere og han mente det var en bra løsning (for å slippe å sykemelde meg helt ).

[nick_353399]

Hei,

hvis ikke jobben kan omplassere deg skal du over på svangerskapspenger! Dette er minimal bellastning for arbeidsgiver da de får refundert pengene tilsvarende hvis du er sykemeldt. Hvis du tenker deg en 40 års yrkeskarriere er vel ikke noen måneder for å beskytte et nytt liv noe å snakke om, ordningen er jo der fordi noen jobber kan være til skade for fosteret.

Så bra at du er i god form, da blir det jo lettere å finne på noe å gjøre, spise sundt og trene, ordne hjemme osv. Skjønner at du kan kjenne på dårlige samvittighet, men mener du ikke har noen grunn til å ha den. Jeg har vært i samme situasjon, og er nå gravid for andre gang og går på svangerskapspenger. Denne gangen har jeg klart å tenke at dette er forebyggende for mitt lille nurk og da er jeg heldig som bor i et land hvor forsteret blir tatt hensyn til.

Lykke til!

[stacya fikk jente 27.11.06]

Er i lik situasjon. Jobber egentlig som personlig assistent for en som sitter i rullestol og er TOTAL avhengig av hjelp til alt. Personen blir fort aggressiv og plutselig kan slenge ut med en arm eller albue. Jeg holdt på å bli slått i magen en dag av personen, og da sa alt bare stopp for min del! Var kanskje 2 mnd på vei da, husker ikke helt. Ringte legen med en gang. Mottar nå svangerskapspenger fordi jeg kunne ikke omplasseres (ansatt kun for denne personen).

Ikke nøl med å ringe legen, mye bedre det enn at noe skal skje deg eller babyen eller begge!!

[frøkenbing]

Takk for støtte fra både deg og dere andre som har svart. Det er helt klart at man må stole på sin egen magefølelse om risiko, selvom man er frisk og rask ellers. Noen har jo ment at det er så viktig at de har innvilget svangerskapspenger. Da skal ikke vi ha dårlig samvittighet.

Lykke til med fødselen og ko deg/dere videre når babyen kommer.

 

[SurferMamma]

Jeg jobber sjøl i barnevernsinstitusjon og fikk svangerskapspenger fra tredje måned. Jo lenger du er på vei, jo mindre beskytta ligger barnet ditt. De ukene jeg jobba før jeg valgte å si det til noen merket jeg hvor sårbar jeg plutselig var blitt og hvor kjipt jeg synes det var å være i holdesituasjoner/ konfrontasjoner. Jeg ble rett og slett mer redd. Og da tror jeg at man ikke gjør en veldig bra jobb i dette yrket.

 

Ikke tenk så mye på at du "svikter" arbeidsplassen, de må uansett finne noen å erstatte dine vakter og må bare begynne litt før....

Lykke til.