Hurra! Gravid igjen!!

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

Ble ikke gåtur på meg idag, nei... været er helt trøstesløst....

Har hentet ungene på sfo - og spist middag ( veeldig lettvint idag - pølser og potetmos...)

 

Jeg hadde kjent liv ei ukes tid før jeg mistet sist. Var på ferie og virkelig storkoste meg med min tydelig gravide mage. Så på vogner og babytøy, og var egentlig i veldig god form ( bare det burde jo selvfølgelig fortalt meg at noe ikke var som det skulle.... hadde jo ligget rett ut og kasta opp alt som var frem til 12 uke., kontinuerlig kvalm etter det.) Etter ferien begynte jeg på jobb 50%, og hadde det veldig travelt den følgende uka. Rakk liksom ikke helt å "kose meg" med magen. Torsdag brøt jeg bare helt sammen da jeg kom fra jobb. Tårene sprutet, var selvføgelig hjemme alene med ungene - mannen var på reise frem til søndag. Hadde ikke vondt, blødde ikke - men fikk bare følelsen av at noe var fryktlig galt. Trøstet meg med at jeg sikkert bare var sliten, og kom meg på et vis gjennom helga. Bekymret meg fryktlig over at jeg ikke kjente liv lenger, begynte å lure på om det bare var innbilning tidligere...Mandag dro jeg til legen etter jobben. Han fant ingen fosterlyd og sendte meg videre til ul på sykehuset. Legen møtte oss med at vi sikkert bare var hysteriske - det var helt normalt å ikke finne fosterlyd i uke 16....... Han ble ganske stille da det ble tydelig at det ikke var noe hjertebank hos nurket.... Nurket hadde vært død "en stund." legen ville sende oss hjem slik at vi kunne komme tilbake neste dag for å sette igang fødselen, men det nektet jeg. (For tre år siden våknet jeg opp av at vannet gikk - i 17 uke - klarte å kare meg ut på do. Kjente at noe kom ut, trodde jo selvfølgelig at jeg hadde begynt å blø - og fikk sjokk da jeg så ned på papiret og fant en helt perfekt, bitte liten gutt i handa mi... Den opplevelsen sitter spikra - og jeg vil ikke risikere at det skjer igjen!!!) Etter å ha kranglet litt med legen ble jeg lagt inn samme kveld - og fødselen ble satt igang.

 

Det er grusomt å miste, uansett tidspunktet, iallefall når ønsket om barn er så sterkt! Mannen er litt i tvil om han orker å prøve en gang til, men jeg føler at jeg ikke kommer videre i livet uten å ha prøvd en gang til - med ordentlig hjelp vel å merke.

 

Har fått mye hjelp av å lese innlegg på disse sidene, men følt meg ganske alene likevel. Har lurt på om jeg er urimelig kravstor som ønsker meg tredjemann....

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver - får mer energi og "guts" til å fortsette av å høre at du får det til!

Du har en utrolig spennende tid foran deg )

 

Nå maser eldstemann om pc`n, stikker innom senere ;o)

 

Klem

 

 

[Gjest]

Hei evigoptimist og JordbærMathilde! Skal prøve å huske og besvare alle spørsmålene dere stilte meg:

 

Metformin er egentlig en diabetesmedisin, men det har vært brukt på en del kvinner med PCO(S) fordi de ofte har insulinresistens. Flere får da regelmessige sykluser, så effekten blir da nesten som Pergotime.

 

Vi som har PCO(S) har større abortrisiko (kanskje dobbelt så høy) enn andre, og man så etterhvert at PCOere som gikk på Metformin muligens fikk en lavere abortfrekvens. Det forskes mye på dette nå over hele landet, og flere sykehus er involvert i en omfattende studie.

 

Man vet ikke helt sikkert at dette stemmer, men mye tyder på det. Så dersom dere har tegn på PCO(S) (uregelmessige sykluser, økt behåring, overvekt, uren hud, polycystiske eggstokker osv - man trenger ikke å ha alle symptomene, for selv har jeg bare polycystiske eggstokker og uregelmessige sykluser), bør dere be om Metformin-behandling.

 

Jeg har ikke tatt noen blodprøver utover det som er normalt når man blir gravid.

 

Ja, jeg kjenner liv daglig, og det er en fantastisk følelse. Venter en liten gutt.

 

Jeg fikk utredningen for habituell abort hos privat gynekolog. Det gikk tydeligvis mye raskere enn de som må gjøre dette på sykehus. Jeg var imidlertid ikke fornøyd med denne gynekologen, fordi han hadde et konservativt syn på evt ekstra oppfølging/medisinering ved ny graviditet. Jeg byttet derfor gynekolog og forhørte meg på forhånd med flere fertilitetseksperter, bl.a. Klinikk Hausken og AVA-klinikken i Finland, der begge legene anbefalte meg Metformin, selv om jeg ikke hadde noen påvist insulinresistens.

 

Skiftet derfor gynekolog og skrev et langt brev til ham på forhånd om mine problemer. Han var enig i mine vurderinger og stilte aldri spørsmål ved mitt ønske om Metformin, Crinone og Klexane (som også ble anbefalt av Fertilitetsklinikken i Haugesund).

 

Kanskje er det flaks at det ser ut til å gå bra denne gangen, men har vi råd til å ta sjansen på det? Det koster ganske mye mentalt å gjennomgå stadige aborter.

[evigoptimist]

Hei Tanta Fiolett!

 

Takk for svarene! For oss som ligger litt lengre bak i løypa er det utrolig godt at slike som deg tar dere tid til å svare på våre spørsmål :-)

 

Godt tips å ta utredning hos privat gynokolog. Ble det dyrt??

 

Håper virkelig alt går bra denne gangen!!!

 

[JordbærMathilde]

Hei Tante Fiolett!

 

Takk for veldig gode svar til oss to desperate..!

 

Jeg har nok ikke pco(s), har ikke problemer med å BLI gravid. Det er å FORBLI gravid som er problemet...

 

Hyggelig å høre at du kjenner at den lille gutten din koser seg der inne i magen! Åååå, det vil jeg også kjenne igjen!

 

Jeg syns det er vanskelig å komme med krav og forslag til behandling. Akkurat som om jeg kan bedre enn dem? Er redd de blir sure på meg og driter i meg etterpå... (Jeg klager heller ikke på kelneren på en restaurant -er sikker på at han spytter i maten min da... hehe..)

Men jeg må jo si at jeg begynner å lure på om jeg/eller i allefall mange her inne KAN mer enn dem om akkurat dette...

 

Må du til privat gynekolog for å gå på crinone?

 

Jeg ble overrasket over at legen ikke ville gjøre NOE SOM HELST, bare la dette gå sin gang hos meg. Da VET vi jo hvordan det ender...?!

 

Du har jammen jobbet, undersøkt og stått på for denne lille gutten du venter! Flink jente! Om det er flaks eller annet, du har jammen fortjent det!

 

Du må bare komme med gode nyheter og ideer til oss, det setter vi stor pris på!!

 

Stor klem fra

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Lurer på om du finner dette, det havner nok laaaangt oppe nå...

Pølse og pommes frites til middag her i dag! Jaja, ungene var iallfall fornøyde!

 

Off, fæl avslutning du fikk på begge de seneste du mistet... Hos meg har det heldigvis bare komt ut biter den ene gangen jeg så noe. Ellers har jeg fått det for meg at jeg MÅ på ul, og hatt rett...

 

Det er jo litt godt å høre at du koste deg og nøt det før den vonde følelsen kom. Du hadde noen gode stunder, var ikke bare livredd. Jeg mistet en gang mellom de to barna jeg har (i uke 13). Det svangerskapet jeg hadde etter det var ikke det beste! Hadde hele tiden følelsen av at jeg måtte få den babyen ut for å holde den i live... Det var lite spark og liv også i det svangerskapet, så jeg ristet i den lille mange ganger om dagen, stakkar.. Måtte bare vite at det var liv.

 

Det der med å blir sendt hjem og vente på blødning, utskrapning eller fødsel, det liker ikke jeg heller!! Bedre å få snakke med noen på sykehuset, få fred og få det gjort! Jeg vil heller reise raskt hjem etterpå. Hadde vært fint å få snakket med noen først, men...

 

Skulle ønske du bare var hysterisk da du kom inn og ville ha ul på sykehuset... Det er rart at vi bare føler det på oss... At du brøt sammen... Er ikke alltid vi tør stole på den følelsen.

 

Håper virkelig du får mannen med på minst en til. Er ikke det samme for dem det vi går gjennom. Min mann ønsker også veldig en liten, heldigvis. Hørte nettopp om en mann som skyldte på kona fordi hun mistet gang på gang... Er det mulig???

 

Klem fra

 

 

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Jeg har skrevet svar til deg litt lenger oppe... Du må nok lete litt!!

[evigoptimist]

Hei igjen, JordbærMathilde!

 

Jeg fant deg tilslutt:-)

 

Høres helt vanvittig ut at mannen skylder på kona for at hun mister gang på gang.... Da er det ikke mye støtte å få!

 

Jeg er glad ikke min mann er sånn! Han har alltid vært en veldig god støtte under alle svangerskapene - og i tiden etterpå. Han ønsker seg også fryktlig en liten til - men, er usikker på om han orker belastningen hvis det går galt igjen... og ikke minst hvordan det vil være for ungene våre. Han forstår ikke helt min " desperasjon" etter å sette igang fortest mulig igjen - så vi er litt forskjellige der... ( tror jeg får han med meg, bare han får litt tid på seg).

 

Ha en fin kveld da:-) Snakkes senere!?!

 

Klem

 

 

 

 

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Helt enig ang mannen. Gi ham litt tid. Hadde han vært sånn som skyldte på meg hadde han kjapt fått en fot bak og ut!!

 

Nå er det så mye morsomt på tv, så vi snakkes!

 

Klemmer fra

[jordbærsjokolade]

Hei:)

var på ul i går og ble "satt" tilbake noen dagen, så nå er jeg 6+6 i stedet, men det gjør jo ingenting!

Ja, bruker crinone, legen min mener atr det ikke har noen funksjon, men i og med at det ikke har noen bivirkninger så lar han meg få det. I tillegg tar jeg albyl e. Håper det funker:)

 

Hvordan er formen din? Jeg er helt symptomfri, men det er jo også helt normalt ( sier legen min).

 

Håper alt er bare bra med deg og reka di,

klem

[Gjest]

Hei igjen!

 

Når det gjelder utredning for hab.ab. hos privat gynekolog ble jeg aldri tilbudt noen utredning i offentlig regi, men jeg regner nesten med at det ikke skal koste noe særlig, siden man etter 3 aborter har krav på utredning. Kanskje legen får refundert slik utredning fra trygden?

Jeg betalte noe for enkelte blodprøver, men det kan ikke ha vært mer enn noen få hundrelapper i verste fall.

 

Jeg tror ikke man må gå privat for å få medisiner. Vet jo at Rikshospitalet har en "standardpakke" for de som er gravide igjen etter hab.ab., med Crinone, Albyl-E, og Fragmin (som tilsvarer Klexane). Problemet er vel bare at legene sitter på hver sin tue og ikke har fått noen felles instruks om hvordan vi kan behandles. Selv måtte jeg jo begrunne mine ønsker om medisinering, men da var det ikke noe problem.

 

Jeg krevde også hysteroskopi, men kom aldri så langt, for da var jeg blitt gravid igjen.

 

 

[JordbærMathilde]

Hei Tante Fiolett!

 

Takk igjen! Tror kanskje jeg skal prøve å kreve litt mer neste gang jeg skal på sykehuset, takket være deg! Jeg kan jo bare ikke satse på at alt nå er i orden!! Jeg får prøve å finne ut hva jeg har krav på. Dersom Rikshospitalet kan, så vil jeg også!

 

Uten disse sidene hadde jeg trodd at jeg var helt alene om dette. Jeg er utrolig takknemlig for at dere som har vært gjennom dette deler med oss andre! Og så er det jo en stooooor oppmuntring at det går bra med noen!

 

God helg!! )

[Gjest]

Hei igjen

 

Jeg vil bare tipse om internettsidene til Foreningen for ufrivillig barnløse, som er for alle de som ikke får de barna de ønsker seg, enten pga manglende fruktbarhet eller hab.ab.

 

Legger ved lenken til forumet for oss med hab.ab:

 

http://fub.no/forum/showthread.php?t=7744

 

Det er litt mer oversiktlig enn BIM, og når du har skrevet noen innlegg får du tilgang til de andres dagbøker, noe som kan være ganske nyttig, uansett hvor i prosessen man er. Det er alltid noen i samme situasjon som deg, og vi trenger en skikkelig møteplass.

 

Via FUB håper jeg å få til skikkelige standardiserte behandlingsregimer for oss med hab.ab, og evt muligheten for preimplantasjonsdiagnostikk, på linje med folk som har stor sjanse for å få barn med misdannelser og alvorlige, arvelige sykdommer.

 

[Anonymmammatil3]

Håper virkelig det går bra med deg!

 

Så utrolig belastende å ha en lege som tror at det å miste liksom ikke betyr noe..

Heldigvis møter legen min meg på en veldig forstående måte! Å sykmelding er ikke noe problem...

Man trenger litt omsorg når man opplever dette gang på gang!

 

Selv har jeg jo mistet 4 ganger,er nå gravid i uke 30..helt merkelig og jeg kan nesten ikke tro det!

 

Jeg bruker albyl-e og fragmin. Crinone i 1 trimester.

Vet ikke om det er dette som gjør at det går bra denne gangen. Men det er verdt å prøve! (Har vært igjennom utredning-å ikke noe galt er funnet v meg eller mannen).

 

Krysser fingrene for at det skal gå bra for dere nå....

Mange tanker går til deg!