Hurra! Gravid igjen!!

[JordbærMathilde]

Må bare si det til noen! Er såååå glad nå!

 

Klor deg fast, lille venn!!!

 

Lykke til alle sammen!

 

Stooor klem fra

[jordbærsjokolade]

Gratulerer Jordbærmathilde:)

Skal krysse fingre for deg!

 

Hilsen meg som er 6+6 (ca) i dag!

 

Klem

[Anonymmammatil3]

GRATULERER sååå mye!!!

Ønsker deg masse lykke til framover!

 

Klem fra

[JordbærMathilde]

Tusen takk, elinelinea!

 

Da slår vi jo følge, da! Så koselig! Jeg er jo bare 5+.. ennå, men.

Blir spennende dette..!

 

Hvordan er det, ble det crinone på deg?

Jeg skal snakke med legen i morgen og er veldig spent på hva han sier... Tar alt jeg blir tilbudt!

 

Ønsker deg all lykke, krysser fingre for deg også!

 

Klem fra

[JordbærMathilde]

Tusen takk, Tilda!

 

Du har kommet litt lenger, du, heldigen! Koser deg med stor mage og masse spark, håper jeg.

 

Lykke til med fødsel og baby!

 

Klem fra

[evigoptimist]

Såååå koselig!!!

Lykke, lykke til!

Krysser fingre og tær:-)

 

Stor klem

[JordbærMathilde]

Tuuuusen takk!!

Har ikke helt gått opp for meg ennå... Er jo helt utrolig!

 

Du da? Er du gravid igjen etter å ha mistet?

 

Ønsker deg lykke til uansett, jeg!

 

Klemmer fra

[evigoptimist]

Vel, hører vel ikke helt til her inne lenger....

Mistet for 5.gang i august, venter på utredning og svar på prøver som er tatt. Har lyst til å prøve igjen, tror jeg da.... men tør ikke å sette igang før vi har fått noen svar.

Har heldigvis to flotte unger, men har veldig lyst på en til!!!

 

Uansett er det moro å høre solskinnshistorier:-) Så lykke til videre!!

[JordbærMathilde]

Å, så trist... Da er vi i grunnen i samme situasjon.

 

Jeg klarer ikke gi meg selv etter å ha mistet 5 ganger.

Jeg har også to barn, og er lykkelig for det, men det mangler minst ett...

 

Tok blodprøver for et halvt år siden, fant ingenting galt... Skal på utredning i morgen, men er altså gravid igjen, håper virkelig de kan gjøre noe for meg..!!

 

Har du vært langt på vei?

[evigoptimist]

Så godt å høre at det er flere som er i samme situasjon! Ja, ikke at du også har mistet så mange, men at du har to barn - men likevel ønsker flere!

Jeg har mistet i uke 6, 10 og 12 i løpet av et år - så fikk jeg to barn med knappe to års mellomrom. For tre år siden mistet jeg i uke 17, helt uten forvarsel gikk vannet og etter 10 min. satt jeg med en liten gutt i hendene.... Nå i august hadde jeg MA i uke 16.

 

Det er hardt både for oss voksne og for ungene.

De er så store nå ( 6,8) at de forstår det meste som skjer, de bekymrer seg og sørger når det går galt. Føler ofte at jeg er egoistisk som fortsatt ønsker meg flere, når jeg vet at det vil gå utover de jeg har fra før... Men, føler det mangler iallefall et barn i familien!

 

Det er først nå at jeg blir sendt på utredning. Vet det tar 6mnd, synes det er lenge å vente, men trenger nok også tid for å komme meg psykisk.

 

Hvor lenge er det siden du mistet dine?

Lykke til på utredninga!! Hold oss orientert da :-)

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Jeg skrev ganske nøyaktig samme linje til deg nettopp(kjekt å finne en med samme erfaringer), men strøk den for jeg var redd du ble støtt! Vi tenker ganske likt, ja!

 

Uke 6, 10 og 12 er ganske likt meg.

Jeg hadde en exu, mistet i uke 12, 11 og 5 på mindre enn 1,5 år. Mistet en gang i uke 13 mellom de to barna som er 6 og 8. Mistet sist i sommer.

 

Men at du mistet i uke 16 og 17.... Det kan jeg ikke tenke meg en gang... Og å sitte med en liten i armene... Utrolig trist! Regner liksom med at faren er over når en har kommet så langt... Uff, dette hørtes fælt ut...

 

Har du ikke fått hjelp?

Syns det er vanskelig å bli tatt på alvor, jeg. En lege sa til meg etter ma i uke 13, exu, ma i uke 11 og ma i uke 12 at jeg måtte bare prøve igjen, hadde nok brukt opp uflaksen min nå!! Utrolig!

 

Ellers er det ikke mye trøst og samtale å få på sykehuset etter gjentatte utskrapninger heller... Godt vi har hverandre her inne.

 

Jeg fortalte min eldste at vi skulle få baby en gang, og angret veldig. Fælt å fortelle etter noen uker at det ikke ble noe av... De ønsker seg veldig en baby begge to, den yngste maser hele tiden... Gjør det ikke akkurat enkelt for meg... De ser at andre får baby, venner blir storesøsken. Er ikke lett å forstå... Forstår det i grunnen ikke jeg heller...

 

Hva tar 6 måneder? Utredningen? Må du vente 6 mndr med å prøve nå? Jeg spurte legen som sendte meg til utredning om vi skulle vente? Nei, for all del, sa hun, det er ikke sannsynlig at de finner noe, og så har du ventet. Dersom du er gravid, må de hjelpe deg derfra. Endelig et svar jeg ville høre!

 

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde :-)

 

Jeg må vente 6 mnd for å komme på utredning. Fikk beskjed om at jeg bare skulle ta kontakt hvis jeg ble gravid i mellomtiden.Men må innrømme at jeg ikke helt vet om jeg tør en ny graviditet før jeg har fått noen svar. Ungene tok den siste aborten veldig tungt - og siden jeg alltid blir dårlig ( hyperemesis) er det vanskelig å skjule en graviditet. (Sist gjettet de det før jeg sa noe...)

Sliter også selv litt psykisk etter aborten i august. Synes alt er tungt for tiden. Var sykemeldt lenge, men begynte i jobb for tre uker siden. Kvier meg fremdeles for å møte de kollegaene som jeg vet spør og graver om alt. Vet det er godt ment, men orker liksom ikke all medlidenheten hele tiden.

 

Er ellers fryktlig frustrert over at jeg ikke får vite svar på alle prøvene de tok på sykehuset etter min siste MA. De tok prøver av navlestreng, morkake og en drøss med blodprøver av både babyn og meg - men, etter å ha ringt seks ganger har jeg enda ikke fått vite noe. I går var det en lege som skulle undersøke og ringe meg tilbake i løpet av uka..kanskje...Så jeg venter fortsatt... Skjønner at de er presset og har dårlig tid, men det er slitsomt å stadig måtte gjenta historien - for så å bli møtt med at "utskrapingsprøvene viste at det hadde vært en graviditet". - Hallo?? Jeg var 16 uker på vei, hadde sett ungen i sprell levende live flere ganger - det var ikke tvil om at jeg var gravid..

Nei, huff - dette hørtes veldig klagete ut - måtte bare få ut litt gruff!!!

 

Hvordan her det gått med deg idag da? Du skulle vel på utredning??

Og med en ny spire :-) Hva skjer videre nå da?

Unner deg virkelig dettte - håper du har fått gode nyheter og at du får god oppfølging fremover! Får du ikke det må du bare forlange det, sette deg ned til de tar deg inn! Det har jeg ifallefall lært.

 

Klem

 

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Syns du må vente urimelig lenge på utredningen... Jeg fikk brev i begynnelsen av august om at jeg var prioritert innen 30. oktober. Og fikk altså time 24. oktober.

At du ikke tør prøve enda, det forstår jeg godt... Vanskelig å forklare skuffede storesøsken gang på gang.. Det er visse ting barna bør skånes for.

Jeg kjenner at det har gjort godt med en liten pause siden sist svangerskap, mistet i juli, men da hadde jeg jo bare akkurat fått positiv test. Fikk liksom ikke tid til å være gravid før det var over. Hadde jeg bare mistet den ene gangen, hadde jeg ikke syns det var noen "big deal". Nå kom det på toppen av all fortvilelsen...

 

Det er knalltøft å gå gjennom dette gang på gang. Og du har vært så langt på vei... Ikke rart du har vært sykemeldt. Jeg syns ofte det er vanskelig å møte folk etter en ma. Jeg vil velge selv om jeg vil snakke om det som har skjedd. Orker ikke spørsmål fra hvem som helst. Og teite kommentarer som: "Du er jo så ung!" "Jeg mistet i uke 5 en gang, så jeg vet hvordan du har det."

Er så SINT på livet av og til! Det er jo bare så urettferdig at andre får både ett og to barn mens vi fortsatt sliter. Tenkte på det da jeg satt og ventet på legen i dag. Andre ser selvsagt for seg en baby om 8 mndr og gleder seg til å fortelle den gode nyheten til alle. Jeg har nettopp klart å slutte å gå med bind, sjekker trusa hele tiden, bare venter på at det skal gå galt. Ser ikke for meg en baby til i vår familie, nei...

 

Får du ikke svar en gang?? Fy søren! De må jo forstå at dette er knalltøft!! Er jo ikke en fotvorte vi har vært inne og fjernet! Jeg hater det når jeg ikke blir tatt på alvor!! Du kan jo be om kopi av journalen din. Men det kan jo være at det ikke står noe der heller enda... Er vanskelig å tenke på andre ting og gå litt videre når du venter på slike svar...

 

Du må ikke føle at du klager for mye, du har LOV å klage etter det som har hendt deg!! Skulle bare mangle! At vi mister gang på gang er det kanskje ingen ting å gjøre med, men at de ikke behandler oss med respekt, DET gjør det ikke bedre.

 

Jeg ble sååå skuffet av legen på sykehuset i dag...

For det første er jeg lei av at jeg må forklare hele hendelsesforløpet hver gang. Det står i journalen! Lukk den opp og les! Det kan jo være at jeg glemmer noe som kan være viktig, og etter hvert begynner jeg å gå i surr over datoer og årstall...

 

Legen ble "kjempeglad" over at jeg var gravid igjen. Da er jo alt bra igjen, liksom!

Så bare en liten prikk på ul, men det viste at jeg er gravid!! Det var iallfall positivt! Fikk ny time om en uke for å se at det ikke ligger utenfor igjen.

Og det var alt.

Jeg spurte om han ikke kunne gjøre noe mer for meg? Regnet med at jeg skulle ta masse blodprøver. "Nei, nå satser vi på at det går bra! Er stor sjangs for det!" Tårene mine rant da. Følte meg så hjelpesløs! Heldigvis fikk jeg en annen lege neste uke, håper det skjer mer da.

 

Koselig å skrive med deg )

 

Klemmer fra

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

Det er så godt å høre fra deg! Takk for støtten!! Føler at jeg har møtt en som virkelig forstår hva jeg har vært gjennom )

 

Blir skikkelig provosert når jeg hører hva legen sa!!!! Det går ikke an å avfeie deg med at vi satser på at det går bra denne gangen...

Du må jo ha krav på nøye oppfølging, etter alt du har vært gjennom!!!!

Jeg fikk beskjed om at de iallefall ville sette meg på progesteron og et blodfortynnenede middel jeg ikke husker navnet på, hvis jeg skulle bli gravid før utredninga - sånn i tilfelle det skulle være problemene.....

Godt du iallefall skal tilbake på ultralyd neste uke!

Du får fortsette å spørre og grave - håper du møter et fornuftig menneske da!

 

Er du sykemeldt nå??

!

Klem

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Takk, samme til deg!

 

Er faktisk litt overrasket over at legene fortsatt mener at det er tilfeldig. Vet at de kan mer enn meg, men... Kjenner at jeg ikke stoler helt på dem! Han sa også noe om at nå var jeg jo blitt gravid igjen, da var jo problemet løst. Eh... Det har jo aldri vært mitt problem! Blir jo gravid som bar det, men det hjelper så lite...

 

Jeg tenkte også på blodfortynnende. Det er visst ikke farlig å gå på det, så la meg få det, sier jeg! Jeg tok blodprøver etter en ma for å se om blodet mitt var for tykt, det var det ikke, men har forstått det sånn at den kan være det nå når jeg er gravid likevel...?

 

Sykemeldt, nei! Tror ikke legen i dag forsto at dette er en enorm belastning. Har aldri fått mer enn de 2-3 dagene med sykemelding etter ma. En gang spurte jeg fint om jeg kunne få en uke ekstra, orket ikke å møte arbeidskollegene enda... Fikk det, heldigvis.

Det er ikke bare bare å gå tilbake til "det vanlige livet" igjen, alt skal liksom være i orden igjen. Og inne meg er alt bare sorg og kaos -og bitterhet og misunnelse...!

Nå blør jeg pga prøvene som ble tatt i går. Kunne past meg godt med fri i morgen... Tør ikke stresse nå, nei.

 

Det siste legen sa før jeg gikk, var at jeg måtte ikke klandre meg selv dersom det gikk galt! Nei, vet hvem jeg klandrer denne gangen; legen!! Dust!! Etter alle disse gangene klandrer jeg ikke meg selv, det er jo selvfølgelig noe galt et sted i kroppen min!!!

 

Håper inderlig det er mer hjelp å få neste uke.

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

Huff! Idag har du virkelig møtt en skikkelig kronidiot av en lege!!! Han har tydeligvis ikke peiling på hvor belastende det er å gå slik!

Det er fryktlig tøft å gå på nåler hele tiden og kjenne etter tegn på at noe er galt. Man forventer jo egentlig at noe skal skje....

Jeg blir vanligvis så dårlig allerede i 5-6uke, at det aldri har vært tvil om sykemelding. Jobbet 50% fra uke 14 sist.

 

Du får klage din nød, gråte litt og legge ut om hvor tøft du har det neste gang du skal til legen, så får vi krysse fingrene og håpe det beste.

 

Prøv å ta livet mest mulig med ro i dagene fremover! ( Ikke alltid lett med to unger i huset..)

Nå skal jeg slange meg foran tv :-)

 

Klem

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Jeg ser fram til timen neste uke, og stryker den dusten jeg snakket med i dag. Jeg bare gråt da han snakket om at det var så koselig at jeg var gravid igjen.

 

Snakkes igjen?!

 

Klem

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

Huff, premiedust, spør du meg! Det er jo koselig at du er gravid igjen, men det fører jo med seg så uendelig mange bekymringer!

Men, tross alt: Det er jo det vi vil - jeg mener - vi vil jo ha flere barn! Og da må vi jo igjennom det å bli gravid igjen...

Vi får hjelpe hverandre gjennom dette!

 

Vil gjerne holde kontakten fremover!!

Kos deg i kveld :-)

 

Stor klem

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde!

 

I dag hadde vi avskjedsfest for min gravide kollega, som har termin fjorten dager før jeg skulle hatt... ( Hun går ut i sykemelding). Merker at det egentlig er deilig å vite at jeg slipper å følge graviditeten på nært hold på jobb fremover. Ikke misforstå: Unner henne alt godt, for all del - men, for min egen del har det vært tungt å bli konfrontert med hennes stadig voksende mage, samtidig som min plutselig var tilbake til den gamle, slappe kvapsete....

 

I kveld skal jeg ut på kafe` med to gode venninner. Det blir koselig:-)

Godt å komme seg litt ut - blir egentlig altfor sjeldent!

 

Hvordan går det med deg da? Klarer du å slappe av??

 

 

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Det er nesten så jeg ikke gleder meg over andre gravide... Hvorfor dem og ikke meg??? Klart jeg unner ingen det jeg har opplevd, men... Det er jo veldig enkelt for noen, og det er så urettferdig!

 

Bra du "ble kvitt" den gravide kollegaen. Er vondt å bli minnet om det som kunne/SKULLE vært hele tiden... Og den gravide viser ofte lite hensyn, og det er jo forståelig, hun gleder seg jo veldig!

 

Kvapsete mage, ja.... He he, det er en annen historie!! Er verdt det, da, barna!!! ;o)

 

Håper du koser deg på kafè i kveld, godt å komme ut og tenke på noe annet. En liten pause fra alle babytankene. Selv om temaet ofte dreier seg om graviditet...

 

Jeg slapper ikke av, tror ikke jeg noen gang igjen kommer til å slappe av mens jeg er gravid... Heldigvis har blødningen gitt seg nå. Akkurat det jeg IKKE trengte å se nå: blod!

 

Fælt å være gravid uten å være glad, på en måte... Er jo litt glad, men mest redd for å blir så skuffet igjen... Er jo så sikker på at det ender likt denne gangen også.

 

Forrige gang (eller var det gangen før?) jeg var gravid hadde jeg en så god følelse. Klarte å tenke meg hvordan det kom til å bli med liv i stor mage igjen. Håpet det var et godt tegn. Det var det ikke... Så det beste er vel å ikke føle noe... Bare ta det som det kommer....

 

Uff, jeg var veldig negativ i kveld... Sorry! Men det er godt å få det ut..

 

Kjekt at du var innom her før venninnekvelden din!

 

Klem fra

[Gjest]

Gratulerer med graviditeten, JordbærMathilde!

 

Håper det går bra denne gangen.

 

Vet ikke om du husker meg, men jeg er nå gravid 20+5 etter 3 aborter (1SA og 2MA) de siste par årene. Det ble ikke funnet noe galt med meg etter utredningen, men jeg fikk likevel en del medisiner for å se om det kunne hjelpe.

 

Denne gangen har jeg fulgt følgende regime:

 

Sykemelding hele første trimester

Crinone første trimester, selv om jeg ikke har påvist progesteronsvikt

Klexane blodfortynnende sprøyter daglig hele svangerskapet til 6 uker etter fødsel, selv om jeg ikke har påviste blodkoaguleringsdefekter.

Metformin (egentlig diabetesmedisin) 150 mg pr dag, siden dette ser ut til å redusere abortforekomsten hos kvinner med PCO(S). Jeg er verken overvektig eller har påvist insulinresistens.

 

Jeg kan spare meg for legenes utsagn om at man bare har uflaks når man har mistet 3 eller flere ganger. Noe MÅ være galt, men det blir dessverre forsket alt for lite på det, så legene vet ikke mer enn oss om dette problemet.

 

Krysser alt jeg har for deg denne gangen!

 

Klem

[evigoptimist]

Hei JordbærMathilde:-)

 

Tidlig ferdig på jobb idag - er lærer, så nå tok jeg med meg resten av arbeidet hjem. Ute er det regn og atter regn, så dropper treningsturen i ettermiddag... Egentlig litt dumt, det er så deilig å svette ut litt gruff i skogen.

Hadde d koselig på kafe`i går. Pratet fint lite om det som skjedde - synes det var deilig å skravle om helt andre ting!

 

Godt åhøre at du har sluttet å blø!!! Bra at du fikk ut litt gruff igår - få det ut - jeg skal ta det imot:-)

Skjønner at du har vanskeligheter med å glede deg over graviditeten.

Det er helt naturlig at du er livredd for å bli skuffet igjen - det er så inderlig vondt å gå gjennom dette gang på gang!!

Jeg begynte siste svangerskap med å ta en dag av gangen. Våknet livredd opp midt på natta, i frykt for at noe skulle være galt.

Etter et par uker måtte jeg tvinge meg selv til å prøve å tenke positivt, ellers hadde jeg klikket helt. Dette gjorde jeg:

Jeg hentet kataloger på barnevogner - og satt meg ned for å prøve å "drømme" om hvordan det ville være med en ny smårolling i huset: Det første møtet for de eldre søsknene, alle trilleturene, lukten av baby som fyller huset, kosen med å ha et mett lite nurk på skuldra, gleden over de første smilene - åhhhh - nå blir jeg "verpesyk" altså....

 

Vi har klart det før - og vi skal klare det igjen!!!!!!

 

Du har et lite nurk i magen din - (det vil jeg også ha igjen - iallefall om en liten stund) - og går det galt igjen, kommer vi til å bli triste uansett om vi har gledet oss underveis i svangerskapet, eller ikke.

Vi må ha lov til å ha både pessimistiske dager og optimistiske dager etter alt vi har vært gjennom!

 

Begynn med å ta en dag av gangen. For hver dag som går , er du et skritt nærmere drømmen :-) Gikk dagen i dag greit??

 

Klem

 

[evigoptimist]

Hei Tante Fiolett!

 

Så bra at du har kommet så langt!

Leste "oppskriften "din med stor interesse. Hvorfor får du Metmorfin? Hva er PCO(S)?

 

Skal selv på utrdening for Habituell abort etter at det har gått galt fem ganger. Håper inderlig at jeg kan få noe som hjelper neste gang!!

 

Lykke til videre:-)

[JordbærMathilde]

Hei evigoptimist!

 

Takk for fine ord! Det gjør utrolig godt med støtte fra noen som forstår!! He he, jeg var veldig pessimistisk i går... Bedre i dag!?!

 

Jeg tenker hele tiden at jeg skal slappe av når jeg er kommet til uke 15 dersom alt er bra. Da begynner jeg forhåpentligvis å kjenne litt liv og det hele blir mer virkelig. Hvordan har det vært for deg? Kjente du liv da du mistet i uke 16 og 17? Trodde du at faren var over? Det er utrolig (jævlig) at det skulle skje deg to ganger... I tillegg til de andre gangene.

 

Stakkar, må jo være vanskelig for deg å følge meg nå mens du selv venter... Du får kjenne etter selv, ta pause hvis du føler for det.

 

Jeg er redd for at jeg aldri kommer til å komme lenger enn uke 13... Hva da? Hvor mange ganger kan vi klare dette? Nei, nå MÅ det gå bra!! Nå fylte jeg huset med babylukt, jeg! Deeeeilig!

 

Bare det å se for seg storesøsknene komme på sykehuset første gang gjør at jeg får tårer i øynene... De kommer til å være så stolte!! Veldig kjekt at de er så store at de kan ta del i forberedelser også. Og stell av babyen!

 

Oj, dette ble rotete... Svinger mellom optimist og pessimist hele tiden..!

 

I dag har det vært en fin dag på jobb. Deilig å slappe av hjemme nå, blåser ute og blir snart mørkt. Ungene er ute og leker med venner, så jeg slipper kampen om pc'en!

 

Ble det løpetur på deg likevel, eller sitter du bare foran pc'en som meg? ;o)

 

Klem

[JordbærMathilde]

Tusen takk, Tante Fiolett!!

 

Så godt å høre at du har kommet så langt -endelig!!! Over halvveis, jo!! Jeg husker deg, ja, vi har vanket på de samme sidene... Satser på at jeg kommer diltende etter deg!!

 

Takk for "oppskriften"! Jeg noterer og skal skrike ut ved neste legebesøk!!

 

Tok de blodprøver av deg eller noe annet da du ble gravid?

Eller ble du bare satt på disse medisinene?

Går du til privat?

Måtte du mase eller ble du tilbudt?

 

Føler ikke at jeg ble tatt på alvor av legen sist... Det blir for enkelt å si at det er stor sjangs for at det går bra nå. Leger er ikke gode i å regne ut oddsen!!

 

Håper du koser deg med voksende mage! Kjenner du mye liv? Den følelsen er verdens beste -iallfall etter å ha vært gjennom diverse...

Vet du om det er jente eller gutt? Ikke at det spiller noen rolle...

 

Håper du er innom her igjen og orker å svare på alle spørsmålene fra evigoptimist og meg!

 

Klem fra