noen som ikke har mor el svigermor i nærheten og føler seg litt uten"mammakos"??

[kozemamma*nå 2 barnsmor*]

savner min kjære svigermor så inn i granskauen mye.....buhu..trenger litt mammakos siden min egen mor ikke alltid er så mye støtte hun er mer opptatt av min søster og brors evigvarende probl. svigermor bor jo egentlig med oss(meg,gubben,jenten vår) hun kom for å bo med oss da jeneten vår var 4 mnd nå er hun 5 1/2 år og hun har bodd med sine foreldre det siste året..fryktelig trist at hun er så langt borte fra oss..hun passer på dem siden de nå er blitt så pass gamle at de trenger det.far hennes har gått bort nå og mor hennes er litt sånn redd for alt nå som hun er "alene" så hvem er vi til å "nekte "henne å være med sine foreldre siste tiden...men savner henne hun er en evig støtte og alltid på min side i diskusjoner i hjemmet (HEHEHEHEHEH) vi kvinner må holde sammen vettu...men nå når jeg sitter her 31 uker på vei og ikke vet hva som skal skje fremover og med fødselen (tok jenten min med keisersnitt)hun er klok og snill og god...trenegr ikke tenke på at huset står på hodet når jeg ligger på sykehuset eller om de spiser skikkelig hjemme(er litt hønemor men men) og at jenten min får kos og oppmerksommhet..faktisk er svigermor helt nede i pakistan !!!! vi har faktisk ikke sagt til henne at vi venter en til for ikke å gi henne dårlig samvittighet ovenfor oss,siden vi synes begge at hennes mor trenger henne mest nå i denne tunge tiden hun går igjennom..har kjempelyst å fortelle henne det men vi skal vente (kanskje hun kommer til norge i vinter,krysser fingre og tær)ellers får hun en kjempeoveraskelse over telefonen og da tror jeg det ikke går så lang tid før hun er her igjen ..hun elsker jo datteren vår over alt og ser nesten på henne som "sin egen"datter ...så kommer det en til og da vil nok hjerte hoppe noen ekstra hakk tror jeg hihi..hun er bare verdens beste ........!!!!

[Anonym bruker]

Jeg føler og jeg ikke har en mamma.

Min mor har vert psykisk sjuk i over 15 år,,og derav 10 år innlagt i strekk på psykriatisk avd.

Har ikke hatt no godt mamma/datter forhold etter hun ble innlagt.

Hun har vert ute og frisk nå i 4 år,men jeg føler meg mere som en mor for henne enn jeg føler hun er en mor for meg-litt vanskelig å forklare.

Hun er ikke den samme som hun var da jeg var liten-hun er ikke flink til å vaske,lage mat eller å pynte seg lengre, virker nesten som hun har glemt alt og det er derfor jeg føler at jeg er en "mor" for henne som prøver å lære henne alt på nytt på ett vis.

Å jeg klarer ikke å oppføre meg som en datter overfor henne så jeg spør henne aldri om råd eller hvordan hennes svangerskap og fødsler var, jeg er liksom for "stolt" til det.

Det er min måte å reagere mot henne,,,jeg er sint på alle de årene vi mistet da hun var syk og straffer henne ubevisst på denne måten.

Jeg tenker med meg selv at nå måååå jeg ta meg sammen og vere snill og prøve å la henne hjelpe til-men det går i vasken hver gang.

 

Skulle ønske jeg hadde en "normal" mamma som jeg kunne spørre om råd,en som hjalp eg til tider iplassen for motsatt.

Jeg er så misunnet på mine veninner som har så gode forhold til sine mødre.

 

Og svigermoren min har nok med jobben,4barn og 10 barnebarn fra før.

Og så er hun en smule gammel og gammeldags.

 

Så jeg føler jeg har det samme savnet som deg...

 

[Snupidupi]

Kor triveli det høres ut som om at du og svigermora di har det i lag.... Håpa ho snart kommer hjem igjen da...

 

Æ har heldivis både mamman min og svigermora mi i nærheten...

 

Klem

[mensana]

Jeg har hverken mor eller svigermor..

[t-79 og Jakob+ spire:)]

høres ut som om du og svigermora di har et utrolig flott forhold ) får håpe hun kommer hjem til dere snart da!!!

Min svigermor bor i Syria, så jeg har ikke sett henne på over to år :-( men vi skal besøke dem neste år da... gleder meg enormt til det!! Ellers bor min mamma 2 timer unna oss, og hun er fortsatt i full jobb og har lite småbruk, så hun har masse å gjøre også..... men vi drar jo dit så ofte vi kan da, men jeg får ikke sett henne så ofte som jeg skulle ønske!!

 

[Anonym bruker]

jeg mistet min mor da jeg var 23 uker på vei, er nå 32uker. Jeg har ingen igjen her har kunn en søster men hun bor i Bergen og jeg bor litt sør for stavanger.

Svigermor ser kunn sin egen datter og hennes barn. så jeg har mine venner og en god mann.

Men livet er ikke noe lett, prøver å glede meg til mitt 4 barn kommer i des.

[kozemamma*nå 2 barnsmor*]

føler med dere som har mistet mor eller svigermor og føler meg da veldig heldig siden jeg har både mor og svigermor selvom min mor ikke er å skryte av ,kanskje hun er litt vel ego men jeg har da min kjære svigermor med et hjerte avv gull som jeg håper kommer hjem snart....

 

klem til dem som trenger det .

[Vifikkiaugust]

Min svigermor bor i Tyskland og er helt hjelpesløs mtp å komme på besøk til oss. Hun må hentes av samboeren min i så fall. Mine foreldre bor på Vestlandet, mange timer herifra. De bor på gård med melkeproduksjon og venter kalver både like før og i jula. Håper likevel at mamma får muligheten til å komme til oss noen dager i jula. Kjedelig å bo så langt unna sine nærmeste, men vi har mye kontakt via telefon da.