En halvmeter lykke!!!

[tiiny]

Her kommer min fødselshistorie...

 

Jeg hadde gått 4-5 dager med 3 cm åpning og modne forhold. Da jeg la meg natt til torsdag 5. okt, kjente jeg at kynnerne var i ferd med å endre karakter. Altså de ble mer smertefulle. De var ennå ikke regelmessige, så jeg prøvde å sove innimellom. Om morgenen var det fremdeles 8-10 min mellom hver rie, så jeg sendte mannen på jobb. ( han jobber ti min unna, og sykehuset er 15 min unna.) Ved 10.30 tiden ba jeg mannen min komme seg hjem. Det var da 4-5 min mellom riene.

 

Ved første undersøkelse på sykehuset ca kl 12.30, hadde jeg 3 cm. Jeg fikk da klyster i håp om at riene skulle intensiveres. Etterpå gikk jeg ned i lobbyen på sykehuset for å slå i hjel litt tid. Ved neste undersøkelse ca kl 16 hadde jeg 6 cm! Jeg tenkte at dette lover jo bra!! Riene var iallefall effektive, og åpningsfasen er jo ofte den fasen som tar lengst tid.

 

Jeg fikk ta et karbad, og det var deilig! Men tiden gikk, riene ble mer og mer smertefulle og åpningen stagnerte. Ved et par anledninger kastet jeg opp. Jeg vet ennå ikke om det var pga lystgassen eller om det var pga smertene. Jeg hadde det iallefall utrolig vondt en periode og tenkte at neste gang må det bli adopsjon....

 

I 20-tiden da de skulle undersøke meg på nytt, hadde jeg 8 cm. De fant da ut at jenta vår lå med ansiktet vendt oppover, såkalt stjernekikker. Dette kunne sannsynligvis forklare hvorfor åpningen stagnerte. JM tilkalte lege for å bekrefte dette, og de nevnte at de sannsynligvis ville gi meg epidural. På dette tidspunktet var jeg så sliten at når epiduralen ble nevnt bare MÅTTE jeg ha det!! Det føltes uendelig lang tid før legen kom. Men da han endelig kom ble det fortgang på sakene. Epiduralen ble satt og det var helt fantastisk!! Jeg fikk endelig slappe av. Tanken bak det hele var at babyen forhåpentligvis ville rotere seg selv når jeg fikk slappe av. Hvis ikke den gjorde det ville alternativet være vakuum eller keisersnitt. Epiduralen ble satt ca 21.30. To timer etterpå viste det seg at babyen hadde rotert seg og jeg hadde full åpning.

 

Utpressingen tok 1 time og ti min. Men jeg følte selv at det kun var de siste 30 min som var effektiv pressing. Det føltes som om jeg skulle eksplodere nedentil, og jeg tenkte på et tidspunkt at det kunne umulig være mye igjen av mitt underliv etterpå.... Men da jenta vår endelig kom kl 01.07. viste det seg at jeg ikke hadde revnet i det hele tatt. JM sydde kun et sting.

 

Å få jenta vår opp på brystet var helt merkelig. Kan ikke beskrive det annerledes. Jeg var så lettet for at alt var bra med henne. Men det gikk nok et døgn før jeg kjente virkelig tilknytning til henne.

 

Nå er jenta vår blitt to uker gammel. Hun er helt fantastisk nydelig, og jeg må si at jeg opplever de lykkeligste dagene i mitt liv!!

[Skrømti]

Så flott å lese at alt gikk bra. Gratulera så mye med jenta , kos dere videre framover.

[PrincessElisabeth]

så fin historie gratulerer med jenta di...gleder meg til min tur nå!!!

[Meg og mini med ny spire :)]

så koselig historie! jeg gleeedegruer meg sånnn:) baby kom ut nå! jeg går også med 2-3 cm åpning men ingenitng skjer:(

[Gjest]

Gratulerer så mye med tulla ;o))))))

[:*lillefru*:har født*:]

Gratulerer så mye med prinsessen

Lykke til )

[Billy 2 Foedeklar]

Så fin historie ! Gratulerer så mye !!

[Gjest]

Gratulerer så mye med jenta og lykke til videre fremover :0)

[Snupidupi]

Grattis med jenta...Kos dåkker og lykke til videre