Gå til innhold

Jeg er så frustrert... et problem.. gjerne mange svar...


Anbefalte innlegg

Vi flyttet inn i ny bolig for ca 5 måneder siden. i dette nabolaget er det blitt veldig mange nye, da flere har solgt. Det er nå blitt en del barn, og jeg synes såklart dette er koselig. vi bor i enebolig, og har en sønn på rett over året. Nå har det seg slik, at mange vil være trillepike, men i forhold til det jeg synes, er de for unge. det er tre jenter som vil passe han sammen, som er 7, 9 og 10 år. jeg har sakt til dem at de ikke kan passe han, men at de kan passe hundene våres, og hvis det går bra, kan de kanskje passe gutten min når de blir litt eldre. Joda, greit nok det.. men nå til problemet

 

må også nevne at vi har en hybel under oss der storesøsteren til to av disse jentene bor. hun er 20 år, og ganske allright :-)

 

De kommer til oss hver dag... ikke for å passe hundene, men for å leke med gutten vår... eller... nærmere sakt... leke med lekene hans. de kommer da og er hos oss en god stund, og gjerne flere ganger per dag. Jeg trenger litt privatliv, så har i det siste forsøkt en liten metode.. de gangene jeg ikke har tid, eller orker, når de ringer på, så svarer jeg ikke, og åpner jeg ikke.... men da er det blitt slik at de dundrer på døra i gjerne en time. de gir seg ikke, sikkert fordi de har vært hos søsteren sin som bor i hybelen vår, og hørt at vi er hjemme. Noen ganger ligger både jeg og ungen min og sover, og dere kan vell tenke dere jeg blir irritert....

jeg vet ikke hva jeg skal si til dem engang, for de er veldig bestemte og innpåslitne. Naboen vår har samme problemet med dem, så vi er flere om frustrasjonen.....

i tillegg kommer vennene deres til oss, for å besøke dem liksom... så det er ekstrem trafikk ut og inn......

 

tips??

Fortsetter under...

Skjønner du er frustrert!

 

De to eldste på 9 og 10 år bør være store nok til å forstå dersom du snakker med dem. Be dem sette seg ned ved kjøkkenbordet neste gang de er hos deg. Si til dem at du synes det er koselig at de kommer på besøk, men at de ikke kan komme så ofte. Si at den lille gutten din enda er så liten at han må sove på dagen, og at dere da vil være helt alene hjemme. Kanskje dere kan bli enige om at de kan få lov til å komme en eller to ganger i uka, og at de da kan få være en begrenset periode (f. eks en time pr gang).

 

Hvis det ikke når frem ville jeg tatt kontakt med foreldrene og forklart dem problemstillingen. Si at du synes det er koselig med besøk, men at dere treger litt privatliv også.

 

Lykke til!

første gang de var her, så var de jo veldig... direkte... spurte meg: skal du ha flere barn? jeg sa da ja etterhvert så! og de sa da: vil du ikke ha barn nå? og jeg svarte: jo det kommer jo når det kommer det! og den eldste sa da: du kan jo bare ta med deg mannen din å legge deg i senga å gjøre det med han!

 

jeg ble helt sjokkert....

 

de er veldig... hmm... spesielle, men veldig søte også....når jeg er alene her, og har sønnen min, to hunder og en kattunge å se etter, passer det ikke alltid å åpne døra. forklarte dem i går at de ikke kan komme imellom 12-15, pga leggetid... men de kom halv ett i dag... sendte dem da rett hjem... huff... heh

 

i går skulle de gå klokken halv åtte, men de halte ut tiden på kvelden når vi sto i gangen, så de gikk ikke før kvart over... og det verste var at de sa det til meg! de sa "nå haler vi ut tiden for vi vil være her mer, så vi snakker om alt mulig så vi slipper å gå"

 

blir litt oppgitt

Uff, kjenner jeg blir litt oppgitt selv her. Vet ikke helt hva jeg selv ville ha gjort. Hva med å si nei neste gang de ringer på, og forklare at grunnen er at de ikke gikk halv åtte sist. Å si at hvis de ikke går når de skal, så får de ikke komme så ofte. Forklar at du har endel ting å gjøre i huset også etter at de har gått kanskje? Å så må du bare si fra til de at hvis du ikke åpner når de ringer på, så er det for at du prøver å sove fordi du er så trøtt. At de heller må komme neste dag da..

 

Hvis ikke dette hjelper, så hadde jeg sikkert rømt huset på formiddagene, hehe. Ikke noe moro når besøket aldri vil gå, eller absolutt skal inn selv om du ikke åpner døra. Lykke til:)

Dette må jeg bare svare på, blir nesten litt provosert, kjenner jeg! Over oppførselen til disse barna, mener jeg. Her er det ganske tydelig at de mangler tydelige voksenpersoner i livet sitt som setter klare grenser. Kanskej også derfor de kommer til deg, mulig at de bare blir bedt om å gå ut hjemmefra og så har de funnet en lun havn hos deg?

Uansett så synes jeg det er viktig at du setter grenser, av hensyn til deg selv og sønnen din. Selv om det er søte barn, så har ikke sønnen din så stor glede av å ha dem rundt seg til enhver tid - helt ok i ny og ne, men ikke nødvendigvis daglig. Jeg vil anbefale deg å gi dem klar beskjed om at de kan komme på besøk på et tidspunkt som DU bestemmer og at de ellers må leke ute eller hos hverandre.

Har selv en sønn på syv og han har gjerne med seg kamerater hjem, og de kommer og ringer på døra i tide og utide. Noen ganger passer det, andre ganger ikke. Barn har heller ikke vondt av å få grenser. Tvert i mot. Muligens er de så underernært på voksenkontakt at det er derfor de kommer. Da går det an å si at: Jeg har ikke lyst på besøk nå, dere får gå og leke et annet sted. Ikke nødvendig å være sur eller sint, men si det på en måte som gjør at de skjønner at du mener det du sier. For å si det litt Jesper Juulsk: Du må sette grenser rundt deg selv!

Disse barna vil antageligvis ikke gi seg med det første, men ikke la dem invandrere hjemmet ditt hvis ikke det er på dine premisser! Går de ikke når du sier ifra så er det på tide å bli streng, spør du meg.

Og trør de deg for nære med sine nysgjerrige spørsmål, så synes jeg du skal gi dem beskjed om at du ikke ønsker å dele slike ting med dem.

 

Det er mye bedre for både deg, sønnen din og dem om de kommer en sjelden gang, men ellers leker med hverandre ute i gata. Si også ifra til leieboeren deres at de selvfølgelig kan være så mye de vil hos henne, men at du ikke har lyst til å ha dem der hver dag. I tillegg synes jeg du bør åpne døren når de banker på og si nei + at de får beskjed om at du ikke alltid åpner og da ønsker du fred og ro: ergo ikke mer banking.

 

Hjelper ikke dette kan du jo snakke med foreldrene deres, men jeg tror det viktigste er at du setter grenser selv!

 

Det ble visst langt...Har hatt noen sånne barn springende her selv, så skjønner problematikken... Lykke til!

Annonse

Uff... Jeg kjenner meg så igjen, men jeg har ikke barn kun en hund. Jeg har 5 barn i alderen 8-11 som vil gå tur med hunden min hele tiden. Jeg bor i blokk, og det er aldri jeg som slipper disse ungene inn. Disse jentene bor ikke her i blokka, serru. Jeg sier alltid nei til tur, men kan la dem leke med Doffen om jeg følger med. Til tider er de på døren 3 ganger om dagen..... Og nårjeg sier at det ikke passer i dag, er de på døren etter en time og spør igjen.

De gangene jeg ikke har vært hjemme spør de hvorfor jeg ikke var det, hvor jeg var og når jeg kom hjem. Akkuratt som de har noen ting med det. Det beste av alt er at de sier de vet når jeg er hjemme. Da hører de Doffen gå og løpe inne i leiligheten...

Det er meget frustrerende at det er slik, for ungene skjønner ikke et nei for et nei....... Og unga spør meg også hver dag om jeg ikke skal få barn snart... Jeg fikk en støyt første gang de sa det, for det er et sårt tema for meg. Jeg er i 14pp og ønsket mitt er så stort. Men unger tenker ikke på det, det er noe de ikke skjønner. Så jeg sa som var at vi prøver å få, men det er ikke så lett.

Det jeg nå har gjort er å ta opp med styret at folk ikke skal slippe inn folk som ikke har noe her å gjøre. Kansje det kan hjelpe deg om du tar opp dette pent med leieboeren din?

Jeg hadde samme problemet da jeg flyttet inn i denne hageleiligheten. Husverten som bor over oss har ei 5 år gammel jente, og hun ville hele tiden komme inn til oss og leke med katten vår. Hun ringte på og spirte om å få besøke ham, men så ville hun atvi skulle underholde. Hun ringte oss ofte også. Det værste var at hun kunne komme og ringe på kl 20.30 om kvelden!!!! Og foreldra lot henne (hun er veldig bortsjemt). Jeg slapp henne inn ett par ganger, men så begynte jeg å si at det passer ikke idag men takk for besøket. Hun fortsatte å ringe på i en periode, sammen med venninnene sine men vi sa alltid at det ikke passet. At vi lager middag, at vi skal til å gå ut, at vi vasker hus osv... Og så passer jeg på å snakke med henne når jeg er utenfor og hun er uteå leker slik at hun ikke føler seg avvist. Har og sagt til foreldra at det er koselig med besøk, men de tidene hun kommer så lager vi middag eller det er for sent på kvelden osv... så nå har hun slutta å ringe på hele tiden og har begynt å leke med venninnene sine ute istedet :-)

 

Så sett ned foten din, slipp dem ikke inn, si at nei idag passer det ikke, sønnen min skal sove, vi skal til å spise osv... ikke slipp dem inn for med barn tror de da at de alltid kan komme, at det er greit. Ikke nødvendig å ta det opp med foreldre, bedre å venne barna av med å komme selv. :-)

 

De vil nok fortsette å ringe på noen ganger etterpå men så slutter de.

 

Lykke til!

Husk at dette er barn på 9 og 10 år, og selv om de skulle kunne forstå dette til en viss grad, så har de enda ikke utviklet sosiale antenner. Du sier det som det er; akkurat nå passer det ikke, så dere må komme en annen dag. Skjønner godt den problematikken der, men de tenker ikke lenger enn til sin egen nese, de syns jo det er morsomt å være hos dere, det er derfor de kommer! Men de trenger jo å bli sosialisert på det området også, og det blir litt trist om du gir dem en veldig negativ opplevelse av interaksjon med andre mennesker. Men for å ha det sagt, så er jeg enig med en innlegger her, som sier at det er foreldrene som skal være rollemodeller for dem på det området, og det er meget mulig at de ikke har snakket om slikt med barna. Jeg husker da jeg var liten at min mor kunne si til meg at "Akkurat nå er det litt sent" eller " akkurat nå passer det nok ikke, for de spiser sikkert middag og vil slappe av litt etter det" osv. Det er ikke sikkert at denne storesøsteren (skjønte det som at de kommer til dere i forbindelse med at de her hos henne) sier sånt til dem, eller foreldrene for den saks skyld.

 

Det er ikke så lett for barn å skjønne dette med å ikke være innpåsliten og dette med privatliv og intimgrenser og alt det der. Vær bestemt, men vennlig. :) Håper det ordner seg! :)

jeg skjønner hva dere mener. barna bor forsåvid bare noen hus bortenfor, så de besøker ikke søstren så ofte som de er her hos meg... bare i dag, har de vært å dingt på 7-8 ganger... slitsomt...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...